Data fra en norskutviklet georadar viser at det har vært flytende vann, og mest sannsynlig en innsjø i bunnen av Jezero-kratere på Mars. Nå håper Nasa på å finne spor etter liv i jordprøver fra dette området.
18. februar 2021 landet Nasas mars kjøretøy Perseverance (Percy blant venner) i Jezero-krateret. Med seg hadde kjøretøyet en rekke vitenskapelige instrumenter som skal lete etter tegn på at det har vært liv på Mars. Ett av instrumentene er norsk. Den FFI-utviklede georadaren Rimfax har de siste tre årene kartlagt de geologiske lagene opp til 20 meter under overflaten mens Perceverance har kjørt rundt i Jezero-krateret.
– Mars har vært varm og våt
Jezero-kratere ble valgt som landingssted fordi det ser ut som om det har vært et elvedelta her på et tidspunkt.
En fersk vitenskapelig artikkel tar for seg funnene: det er funnet sedimenter fra potensielt «beboelige» forhold under Mars-overflaten.
På bunnen av elver og sjøer dannes det lag med partikler som vannet har ført med seg. Over den gamle kraterbunnen på mars er det funnet et lag sedimenter som stammer fra vann. En del av sedimentene ser ut til å stamme fra a «low-energy lake environment», altså fra stillestående vannmasser, ikke en elv.
Hva er sedimenter?
Sedimenter er løs masse som avsettes. For eksempel kan jord i en elv legge seg på bunnen av en innsjø. Den massen som legger seg på bunnen kalles sedimenter. Områder der en elv munner ut i en innsjø kalles ofte for et delta, og bunnen der inneholder ofte mye sedimenter.
Når forskerne skal se etter tegn til at det har vært liv på Mars er det viktig å undersøke sedimentene. Det er fordi sedimenter i elver og innsjøer på jorden ofte er fulle av organisk materiale. Dersom det har vært liv på Mars antar forskerne at det er i sedimentene det er mulig å se spor av det.
Kilde: titan.uio.no
– Det er to teorier om hvordan Mars kan ha vært: varm og våt, eller kald og tørr. Dette funnet tyder på at Mars har vært varm og våt, sier professor Svein-Erik Hamran til titan.no. Hamran ledet arbeidet med å utvikle Rimfax ved FFI, på oppdrag fra Nasa og ESA. Innsamling og tolking av data fra Rimfax skjer ved Institutt for teknologisystemer, UiO.
Vannet er forsvunnet
– Vi tror at kraterbunnen er mer enn 3 milliarder år gammel, og at deltaet nok er 2,5 milliarder år. Vi vet ikke hvordan kraterbunnen ble dannet, men det vi ser er at det er spor av at det har vært flytende vann her, forklarer Hamran.
Han forteller at krateret kan ha vært fylt opp med vann, men det er uklart hvorvidt krateret har vært åpent, eller om det har vært dekket av is.
– Vi ser bare biter av puslespillet, sier han.
– I dag er det ikke fritt vann på Mars. Forholdene gjør at vannet sublimerer, det vil si går direkte fra is til vanndamp, og blir borte i atmosfæren. Det er en mulighet for at vannet er bundet i bakken, og det er is bestående av vann på polene, men der er det for kaldt til at det er mulig å kjøre en rover, sier Hamran.
Mars-jord til jorden i 2033.
Percy skal hente 38 jordprøver, som skal samles inn på en senere ekspedisjon og analyseres her på jorda.
Planen er at steinprøvene skal plukkes opp av en annen rover i 2028, skytes ut i rommet, og transporteres tilbake til jorden. Dette er i så fall første gang i historien at en steinprøve blir sendt tilbake til jorden fra en annen planet. Hvis alt går etter planen, er det forventet at prøvene lander på jorden i 2033.
– Tidsperioden det har vært flytende vann på Mars, sammenfaller med en tidsperiode der det også var liv på jorda. Hvis det har vært vann der, så kunne det samme livet ha startet der som på jorden, sier Hamran til Titan.
–Jeg tror ikke det er liv der i dag, men spørsmålet er om det kan finnes gammelt forsteinet liv der. Det er ikke utenkelig, men det er i så fall veldig vanskelig å finne med en rover. Vi må nesten ha prøvene tilbake til jorda for å kunne se noe.
Av Espen Hofoss
