Hun forsker på genetikk og kreft

Gener kan avsløre faren for brystkreftrisiko. Professor Vessela N. Kristensen leder et forskningsprosjekt som prøver å finne hvorfor genetiske forandringer gir risiko for sykdom.

– Det er mange genetiske faktorer som sammen bidrar til kreftsykdom. Det kan være BRCA1 eller BRCA2-mutasjon eller det kan være andre arvelige komponenter som spiller inn, sier Vessela N. Kristensen.

Hun er professor ved Universitetet i Oslo og seksjonsleder og forskningsansvarlig ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus. 

Kristensen vil prøve å finne ut hvorfor enkelte genetiske forandringer gir risiko for sykdom. Hun leder forskningsprosjektet «Brystkreftpasienters genetiske make-up og molekylære profil; klinisk forløp og behandlingsrespons», som er et av prosjektene som har fått midler av Rosa sløyfe til brystkreftforskning, og har blitt tildelt åtte millioner kroner i støtte.

Genetiske faktorer

Rent statistisk kan mange forskjellige genetiske faktorer som jobber sammen bidra til utviklingen av brystkreft, så det kan være vanskelig å finne den eksakte årsaken. Det er også hovedgrunnen til at Kristensen og hennes forskerteam har startet med dette prosjektet. Gener kan nemlig avsløre faren for brystkreftrisiko.

– Vi vet at genene vi er født med, kan gi risiko for kreft, men også at gener kan forandre seg over tid ved ytre påvirkning eller bli aktivert ved ytre påvirkning. Genetikk har stor betydning for hvorfor kreft oppstår. Så gjelder det å finne ut hva som er det som forandrer seg i metabolismen med aldring, eller i immunforsvaret etter sykdom, som kan bidra til slik genaktivering som kan føre til kreft. Dette er viktig for at de predisponerte genene begynner å virke.

Les også: Immunterapi hjelper en del pasienter med trippel-negativ brystkreft

Oppklare risiko

I dette prosjektet skal Kristensen og hennes forskerteam studere disse tingene sammen, og ikke bare hver for seg. Drømmen er å kunne oppklare risiko og forskjell på behandlingsrespons.

– Kunnskapen om våre gener er en form for selvinnsikt. Vi søker samarbeid med etikere, psykologer og jurister for å formidle dette. Det at du er predisponert, betyr ikke at du skal dø av kreft, men det kan bety at du skal være litt forsiktig med enkelte ting. For noen vil de predisponerte genene være i ro hele livet, mens de for andre plutselig kan slå til og utvikle seg til kreft. Årsakene til dette kan variere, og det kan komme av både miljøet og den generelle helsen til den enkelte. I vår avdeling vi tilbyr vi god genetisk veiledning, forteller forskeren.

Det at du er predisponert, betyr ikke at du skal dø av kreft, men det kan bety at du skal være litt forsiktig med enkelte ting.

Mange samarbeidspartnere

Vessela N. Kristensen vil også prøve å finne om hva det er som gjør at enkelte genetiske forandringer gir forskjellig respons på behandling hos enkelte, og om det er mulig å utvikle matematiske modeller for å forutse hvem som kan ha utbytte av hvilke medikament. Her samarbeider hun med Arnoldo Frigessi ved Medisinsk biostatistikk ved IMB og det nyopprettede SFF Integreat.

— Som resultat av dette samarbeidet koordinerer Universitet i Oslo Horizon2020-prosjektet RESCUER, som egentlig er en «spin-off» av Rosa sløyfe. Det er et samarbeid mellom 15 organisasjoner fra Belgia, Finland, Frankrike, Tyskland, Israel, Norway, Spania, Sverige, Storbritannia og USA med ulike ekspertiser som har som mål å kartlegge årsakene for behandlingsresistens og foreslå nye behandlingskombinasjoner. Her holder vi på å kartlegge hvorfor noen svulster responderer bedre på behandling enn andre, sier Kristensen.

Samler inn prøver

I tillegg er brystkreft, sammen med psykiatri, et pilotprosjekt for BioBank Norge-prosjektet, som har som mål å skape en nasjonal biobankinfrastruktur for fremragende helseforskning. Biobank Norway, HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag – NTNU, Kreftregisteret og Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet bidrar til forskningsprosjektet.

– Det er jo disse store aktørene som har samlet aller flest prøver i Norge, og studier som dette krever et stort antall prøver. Sammen med dem kan vi forhåpentligvis dekke hele landet. I prinsippet studerer vi prøver fra alle aldersgrupper, men yngre kvinner er selvfølgelig av en stor betydning, for her er det sjanse for at den genetiske komponenten er enda kraftigere, og det er det viktig å få klarlagt.

Les også: Når overvekt gjør at det ufarlige tipper over og blir til en kreftcelle

De siste 25 årene har det blitt samlet inn prøver fra alle pasienter som bor i Osloregionen i en studie som het OSBREAC, som nå er i regi av det Nasjonale Brystkreftnettverket.

Samarbeider om biobanker

 I tillegg bidrar Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus.

 – Her jobber vi i tett samarbeid med sykehusene i Vestre Viken, Fredrikstad, Trondheim og Stavanger for å danne slike populasjonsbaserte biobanker. I tillegg jobber vi konkret innenfor klinisk utprøving av behandling i formaliserte kliniske studier, som har som mål å sammenligne effekten av forskjellige behandlinger i randomiserte grupper (se faktaboks nederst i saken) av pasienter.

Forskningsprosjektet startet opp i 2012, og det jobbes fremdeles intenst med arbeidet.

–  Vi er veldig aktive, og publiserer omtrent 15 forskningsartikler i året. Siden 2012 har gruppen bidratt til rundt 20 doktorgrader og flere mastergrader, og har støttet karrieren til mange unge forskere som i dag er sterke forskere i sitt miljø. Alle forskerne jobber med sitt og bidrar i fellesskapet.

Vessela N. Kristensen

  • Vessela N. Kristensen er professor ved Universitetet i Oslo og seksjonsleder og forskningsansvarlig ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus.
  • Hun tok doktorgrad ved Folkehelseinstituttet i Praha i 1996, deretter fulgte postdoktor-perioden ved Karolinska instituttet, før hun flyttet til Norge for å jobbe som forsker.
  • Hennes forskningsområde er sammenhengen mellom genetikk og brystkreft.
  • I dag leder hun et kreftforskningsmiljø, og har et tett samarbeid med kliniske samarbeidspartnere og andre forskere fra både Europa og USA, som ved Princeton Precision Health.
Forsker Rosa sløyfe

 

Genenes betydning

Kristensen forteller at det første de må gjøre er å finne ut hvilken betydning genene har å si for risikoen for utviklingen av kreft. Dernest ønsker de å utforske hvilken betydning genetikken har for å finne ut ha slags svulst man får.

– Dette vil spille inn på om du får hormonell behandling eller cellegift. Men det vil også ha betydning i behandlingsperioden, i forbindelse med om resistens oppnås eller ei. Vi er kanskje de første forskerne som publiserer sammenhengen mellom genetisk variasjon og uttrykk.

Genetikk har stor betydning for hvorfor kreft oppstår. Så gjelder det å finne ut hva som er det som forandrer seg i metabolismen med aldring, eller i immunforsvaret etter sykdom, som kan bidra til slik genaktivering som kan føre til kreft.

Forskerne vet hvordan de ulike genene kan påvirkes, og dermed kan de skreddersy behandlingen ut fra de genene de har forskjellige varianter fra. På denne måten kan de jobbe for å unngå uønskede bivirkninger.

– Brystkreft er en kreftform med veldig gode prognoser. Likevel er det undergrupper som ikke har et bra tilbud, og dette vil vi jobbe videre med på behandlingsfronten, sier Kristensen.

De fleste responderer godt på behandling

Forskeren forteller at det å redusere risikoen for genetisk disposisjon er viktig, men understreker at det er nokså sjeldent at arvelighet er den eneste årsaken til brystkreft.

– Det er ingen grunn til å få panikk om man har tilfeller av brystkreft i familien da det er veldig få tilfeller der dette er eneste årsak, faktisk kun én prosent kommer av genetikk. I tillegg har vi et godt system for å kartlegge og veilede pasientene. De fleste brystkreftpasienter, 75 prosent, responderer godt på behandling, og er kreftfri etter fem år. Likevel er det veldig trist når vi leser om unge kvinner som har gått bort på grunn av brystkreft. Men for de aller fleste av pasientene er det heldigvis gode prognoser.

Brystkreft er en kreftform med veldig gode prognoser. Likevel er det undergrupper som ikke har et bra tilbud, og dette vil vi jobbe videre med på behandlingsfronten.

Vil hjelpe «previvors»

Rosa Sløyfe prosjektet «The genetic makeup» og Horizon2020 RESCUER fokuserer på pasienter som har kommet langt i forløpet og som er veldig syke, eller som har hatt sykdommen. Målet i fremtiden er at vi skal bruke de samme analysene på mennesker som ikke har fått sykdommen enda. Altså ikke bare på survivors, men på previvors, forklarer hun og utdyper;

– På vår avdeling driver vi med genetisk testing og genetisk veiledning av familier med genetisk predisposisjon til brystkreft. Hva kan disse kvinne gjøre for å utsette sykdommen, eller helst unngå den om mulig? Det er selvfølgelig ikke lett, men det er veldig givende. Vi kan nemlig hjelpe mange flere, og mye før. Jo tidligere vi oppdager kreften, dess større er sjansene for at sykdommen kan behandles før den har utviklet seg for langt. Så målet vårt er å få til et formelt samarbeid mellom Princeton Precision Health og norske forskermiljøer.

Forskeren samarbeider dessuten tett med Princeton Precision Health.

– Vi jobber med hvordan vi kan bruke kunstig intelligens og dataforskning på store datamengder, og hvordan vi kan innlemme dette i alle trinn når det kommer til helse og de faktorene som bidrar til kreft, både når det kommer til gener, samfunnet og miljøfaktorer. Målet er å veilede også helse- og samfunnsaktører til forskningsbasert klinisk virksomhet.

Forskningsprosjektet «Brystkreftpasienters genetiske make-up og molekylære profil; klinisk forløp og behandlingsrespons»

  • Forskningsprosjektet «Brystkreftpasienters genetiske make-up og molekylære profil; klinisk forløp og behandlingsrespons» har blitt tildelt åtte millioner kroner i støtte fra Rosa sløyfe.
  • Prosjektet som handler om at gener avslører faren for brystkreftrisiko, ledes av Vessela N. Kristensen, professor ved Universitetet i Oslo.
  • Forskningen ser på sammenhengen mellom genetikk og kreft. Målet er å finne ut mer om risikoen for brystkreft og hvilken behandling som er best for den enkelte.
  • Forskerne vil prøve å finne ut hva det er som gjør at enkelte genetiske forandringer gir risiko for sykdom, og om det er mulig å utvikle matematiske modeller for å forutse hvem som kan ha utbytte av hvilke medikament.
  • En randomisert studie gjennomføres ofte på to grupper, der deltakerne fordeles tilfeldig (randomiseres) til behandlings- og kontrollgruppene, i følge Store norske leksikon.

Tekst: Marit Aaby Vebenstad
Foto: Steffen Aaland og Unsplash