Alle får det med seg når Forsvaret investerer milliarder i nye kampfly, ubåter eller stridsvogner. Langt mindre synlig er det som skjer forut for de store anskaffelsene. FFI har en viktig rolle når nytt materiell og nye konsepter skal velges.
Hvordan hjelper forskerne ved FFI til med å treffe de rette valgene for Forsvaret?
Karl Erik Olsen (51) er en sentral skikkelse ved instituttet. Han er med og styrer små og store lag av forskere fra hele FFI. Bergenseren er matematiker av utdannelse, med doktorgrad innenfor radarteknologi. Han er assisterende forskningsdirektør ved avdeling Forsvarssystemer. Denne delen av FFI har et særlig ansvar for å se på materiellinvesteringer.
– Hva handler ansvarsfeltet ditt om?
– Investeringer i materiell, tjenester og systemer handler om: hva forsvaret kjøper, hva de skal bruke det til og hvordan de skal anskaffe det.
– Materiell er alt fra kulepenner til kampfly. Hva er ytterpunktene for FFIs arbeid?
– Ett ytterpunkt er de arbeidene som omfatter store, komplekse investeringer som har vesentlig betydning for Forsvarets operative evne, eksempler på slike er kampfly, ubåter og luftvern. Det viktigste produktet vårt er kunnskap, og støtten fra FFI er hovedsakelig forskning.
«Er det andre måter?»
Olsen framhever det enkle spørsmålet som instituttet ofte starter med å stille.
– Skal Forsvaret gjennomføre en investering eller kjøpe noe nytt, da er det viktig å spørre: «Er det andre måter å løse dette problemet på?». Med andre ord starter vi ikke med «skal vi ha nye kampfly?». Vi ser først på andre måter å løse et oppdrag eller en utfordring på, før vi kommer med anbefalinger, gjerne til nye konsepter.
F-35 er en forskyver
– FFIs svar på spørsmålet ditt var åpenbart «ja» – for kampfly har vi fortsatt. Når vi leser norsk kampflyhistorikk skjønner vi samtidig at dette dreier seg om veldig lange prosesser, veldig mye penger og ikke minst at svært mange mennesker har vært involvert. Deriblant mange forskere ved FFI?
– Det stemmer at FFI-forskere har hatt en nesten kontinuerlig forskningsaktivitet rundt kampflyene, fra det ble bestemt å anskaffe F-16 og fram til vi nå er ved målstreken med F-35 anskaffelsen. Arbeidet vårt med dette nye flyet startet allerede da F-16 var bare midtveis i sin levetid, før årtusenskiftet. Det er ikke bare er selve kampflyene FFI studerer, men også alt rundt dem. Typisk for disse store, teknologiske forsvarsprosjektene er at de dytter på andre forhold i Forsvaret, særlig hvis et oppdrag eller utfordring skal eller må løses på en annen måte enn før. Av samme grunn er vi i gang med å se på hva som i framtida kan erstatte F-35. Det er helt nødvendig for Norges forsvarsevne å være i forkant.
– Et språkspørsmål: Du sier konsekvent kampfly, ikke jagerfly?
– Både F-16 og F-35 er multirolle-fly, men F-35 dekker en mye større bredde enn forgjengeren. Det kan flytte på framtidige oppgaver i Forsvaret, og frigjøre ressurser.
Et poeng for FFI å understreke er at endringer skjer hele tiden, og at arvtakeren til F-35 trenger ikke nødvendigvis å være noe som likner på dagens kampfly.
40 år fra nå, i 2063, kan Forsvaret ha fått et helt annet uttrykk enn i dag. Karl Erik Olsen følger med i de teknologiske trendene som kan snu opp-ned på de mest inngrodde forestillinger.
– For eksempel: Skal vi ha bemannede fly? I USA har de nå lansert ideen om at en ny generasjon strategiske bombefly ikke har piloter og mannskap.
Putin endret bildet
For Karl Erik Olsen og medarbeiderne hans ved FFI handler forskningen rundt nye teknologier om hva Forsvaret skal oppnå i årene som kommer.
– Hvilke militære behov skal Norge oppfylle og gjennomføre? Hva betyr det nasjonalt, og hva innebærer det i samspill med våre allierte?
– Gjennom Putins angrep på Ukraina er det blitt et annet alvor rundt Forsvaret – og samtidig en økt interesse for militær teknologi. Det har også du merket?
– Spørsmålene jeg oftest får når jeg er ute og holder foredrag, er av denne typen: «Virker denne teknologien? Når kan vi begynne å bruke den?». Det er veldig interessant for FFI også. Instituttet har mange prosjekter. og mye spennende og banebrytende teknologi som vi forsker på. Noe av den virker allerede, men er ikke tatt i militær bruk ennå. Nå merker FFI økt interesse for slik militær teknologi, og vi ønsker å bidra til at Forsvaret kan ta teknologien vår raskere i bruk. Samtidig må instituttet fortsette å tenke langt framover.
Prosjekter som grunntanke
Våren 2023 kom det enbiografi om mannen som framfor noen definerte FFIs rolle i den kalde krigens år, nemlig direktør Finn Lied. Han satt i sjefsstolen fra 1957 til 1983, bare avbrutt av et år som industriminister.
– Et poeng for Lied – og for arbeidene du er med på å lede – er at instituttet baserer seg på prosjekter. Forskere ved ulike avdelinger hentes til prosjektene ved behov?
– Det er helt riktig. Mye av forskningen rundt materiellinvesteringer er prosjektbasert. FFI kan ha godt over hundre store og små slike gående. Instituttet prøver blant annet å legge til rette for en rekke prosjekter der vi ser på teknologidrivere i det sivile samfunnet, og se hvordan de kan kombineres på den militære siden. Vi skal helst se 20-30 år fram i tid. Da kan vi for eksempel spørre: «Hvis denne teknologien virker slik og slik, hva kan vi oppnå med den om noen år? Hva kan vi utvikle selv, og hva kan vi få til dersom vi setter oss sammen med andre og jobber mer med dette feltet?».
Olsens bokholderi
Karl Erik Olsen kaller dette arbeidet et «bokholderi», selv om han vet at medforskerne ikke liker ordet så godt.
Poenget mitt er at dette bokholderiet lar oss ha en kurs og en linje i det vi driver med. Vi kan opparbeide og støtte prosjekter langt fram i tid, og ta fram både beslutningsgrunnlag og teknologier i sammenhenger der tidsperspektivet er strukket veldig langt.
– Norske regjeringer og forsvarsministre kommer og går. Noen sier at FFI er «sektorens hukommelse», spesielt når det kommer til investeringer?
– Instituttet er i en heldig situasjon. Folk jobber lenge hos oss og vi har dyp kompetanse, også i form av enkeltpersoner som kanskje har jobbet 30-40 år med viktige problemstillinger på sitt område. Samtidig er vi oppdatert gjennom nyansatte som bringer inn ny kompetanse og ny kunnskap fra både universitetene og andre virksomheter.
– Forsvaret er den store kunden. Det er rimelig å tenke seg at dere kanskje ikke kommer ut med en ferdig rapport og sier «sånn blir det»?
– Av og til beskyldes vi for akkurat det! Virkeligheten er betydelig mer innfløkt. Vi er i tett dialog med så vel departementet som Forsvaret, inkludert de andre etatene i sektoren: Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Her er det selvfølgelig stor forskjell på prosjektene.
Ikke så hemmelig
– Hvor høyt gradert er FFIs arbeid med materiellinvesteringer?
– Det varierer med oppdragene. I enkelte prosjekter kan mye være lukket av hensyn til forsvarshemmeligheter. Men i andre prosjekter, som vi også har mange av, kan det være en hverdag med større åpenhet.
Tredeling mindre viktig
– Teknologien gjør at hær, sjø og luftdomene flyter sammen – til tredelingen kanskje blir irrelevant?
– Jeg tror framtiden for de tre er at de skal virke sammen på en mer sømløs måte enn i dag. Vi kan få et forsvar som ikke defineres som hær, sjø og luft. Samtidig må vi fortsatt ha spesialister innenfor disse domenene. Faktum er at teknologien gjør at de ulike domenene griper mer inn i hverandre. Rekkevidden for sensorer og våpen er nå blitt så stor, og med en tilsvarende høy presisjon. Mye skjer på så stor avstand at de tradisjonelle våpengrenene må samarbeide på tvers av domener. I tillegg har vi cyberdomenet, med elektromagnetisk basert krigføring. Datanettverk, autonomi og kunstig intelligens er elementer som allerede er i bruk. De påvirker på tvers av de tradisjonelle krigsdomene.
Mer enn menneske og maskin
– En soldat som kommer i tjeneste i 2023 møter en helt annen verden enn din generasjon gjorde. Temaet materiellinvesteringer og ny teknologi må likevel ivareta den menneskelige dimensjonen?
– Mer enn de fleste tror. Jeg tror ikke teknologi kommer til å erstatte mennesket. FFI er opptatt av at Forsvaret utnytter den teknologiske utviklingen, og at Norge investerer i materiell som styrker Forsvarets operative evne. Da er balansen mellom menneske og teknologi viktig. Vi teknologer har en tendens til å legge mest vekt på samarbeidet mellom menneske og maskin, men aspektet menneske til menneske-samarbeid er vel så viktig. Å kjenne og stole på dem du skal samarbeide med er helt grunnleggende, både før og under strid. Det gjelder også for teknologi. Soldaten må kjenne og kunne stole på teknologien vedkommende skal bruke. Offiserene må også jobbe godt sammen. De skal kjenne hverandre på tvers av landegrenser og ha styr på det som kalles «command relations», som betyr nettopp menneskelig samarbeid. Denne helheten blir enda viktigere framover.
– Du ser inn i framtiden på en litt annen måte enn mange av oss andre. Hvordan holder du deg oppdatert?
– Akkurat nå deltar jeg i instituttets strategiarbeid. Vi er i prosess med å legge en ny strategi for de neste to tiårene. Jeg er dessuten i den heldige situasjonen at jeg kan snakke med veldig mange kunnskapsrike mennesker, vi er godt over 200 på avdeling Forsvarssystemer. Det nettverket alene er veldig verdifullt i min arbeidshverdag. FFI og Forsvaret ellers gir et unikt nettverk og miljø som det er mye å høste i.
– Hvor starter en ny investering? Går FFI til forsvarssjefen og sier at «hør nå her, dette må dere tenke på»?
– Det finnes mange veier inn. De store og komplekse investeringene oppstår for eksempel gjennom et råd fra forsvarssjefen, som så går inn en langtidsplan om hva Norges forsvar skal arbeide med på det angitte området.
– Hva er gleden ved denne jobben, Karl Erik Olsen?
– At jeg møter så mange, og at det er så mange spennende prosjekter ved FFI. Jeg føler at jeg er med på å forme utviklingen av Forsvaret, og er med på å gi det gode muligheter for å være rettidig og effektivt.
