Forvaltningen bruker enorme ressurser på å vurdere om noen bør fratas oppholdstillatelsen sin. Samtidig ender få av de åpnede sakene med tilbakekall og retur. Enhver tilbakekallssak har alvorlige konsekvenser for personen den gjelder.
Ny rapport om tilbakekall
Tilbakekallssak åpnes når norske myndigheter mistenker at en person har gitt uriktig informasjon og dermed har fått oppholdstillatelse på uriktig grunnlag. Tilbakekall innebærer å miste retten til å oppholde seg i Norge. De fleste pågående tilbakekallssaker gjelder Afghanere. Mange av disse kom til Norge som enslige mindreårige. NOAS har i rapporten «Tilbakekall. Ungdom fra Afghanistan som risikerer å miste oppholdstillatelse eller statsborgerskap» sett nærmere på 30 enkeltsaker.
En prioritert portefølje
Regjeringene til Solberg og Støre har siden 2017 gitt klare føringer til utlendingsforvaltningen om å prioriter tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap.
Når UDI og politiet mistenker at det er grunnlag for tilbakekall i en sak, igangsettes omfattende undersøkelser. Det søkes i sosiale medier, i valutaregistre, utenlandsreiser undersøkes og informasjon i ulike utlendingssaker sammenlignes. Det tas DNA-prøver, gjøres husransakelser og beslag i telefoner og pc-er. I noen saker innhentes også opplysninger gjennom andre lands myndigheter. Personen blir kalt inn til intervju hos politiet som ofte går over flere dager.
Samtidig som det brukes enorme ressurser på sakene, ender få saker med utreiseplikt. Siden 2017 har 62 % av de åpnede tilbakekallssakene blitt skrinlagt. Blant de som endte med vedtak om tilbakekall, fikk 52 % av ny oppholdstillatelse i ettertid. Du kan lese mer om ressursbruken og konsekvensene sakene har for enkeltmenneskene her: Halvparten får bli | Klassekampen.
Store konsekvenser og manglende rettsikkerhet
At det åpnes tilbakekallsvurdering, har store konsekvenser for personen det gjelder. I en betydelig andel saker har saksbehandlingstiden vært på over 5 år. Med pågående tilbakekallssak, berostilles andre saker. Det betyr at søknad om permanent opphold eller statsborgerskap ikke behandles, at reisebevis løper ut, og at familieinnvandringssøknader fra foreldre, barn eller ektefelle legges på vent.
Likevel gir UDI svært lite eller ingen informasjon. Informasjon om at det er åpnet en tilbakekallssak kommer først med innkalling til intervjuet hos politiet. Det å møte hos politiet er ofte skremmende for de det gjelder – særlig de som kom til Norge som enslige mindreårige. De føler seg som mistenkte i en straffesak og forstår ikke hvorfor. Den plutselige usikkerheten rundt sin oppholdstillatelse og den lange ventetiden er lammende.
Mens UDI og politiet undersøker saken gis det ikke gratis rettshjelp, og retten til innsyn i egne saksdokumenter utsettes på ubestemt tid. Personen med tilbakekallssak mot seg mangler derfor viktige rettssikkerhetsgarantier i en avgjørende fase av saken.
Samtidig erfarer NOAS at politiet har utilstrekkelig kompetanse når det gjelder hva som gir grunnlag for tilbakekall og hvordan disse sakene bør behandles. Vi ser vi eksempler på at tilbakekallssaker åpnes på for tynt grunnlag.
Ikke sikret korrekte og forholdsmessige tilbakekallsvurderinger
I vedtak om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap finner NOAS varierende kvalitet på vurderingene av om grunnlaget for tilbakekall er til stede. Videre mener vi hensynet til personen saken gjelder og dennes familie, burde tillegges mer vekt. I saker som gjelder oppholdstillatelse gjøres det ikke en forholdsmessighetsvurdering hvor forhold som tilknytning til riket, botid som barn, eller det at man selv står frem med riktig forklaring tillegges vekt. Disse, og andre, momenters vekt er heller ikke klare i statsborgerskapssakene. I begge typer tilbakekallsaker ser vi at berørte barn ikke høres i sin eller foreldrenes sak, og i oppholdstillatelsessakene er barnets beste helt utelatt fra vurderingen av tilbakekall. Dette samsvarer ikke med kravene i Barnekonvensjonen og Grunnloven om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn.
Retur til Afghanistan
Sommeren 2021 tok Taliban over makten i Afghanistan. Etter en periode med returstopp, gjenopptok norske myndigheter behandlingen av Afghanistan-saker i 2022. Vi har sett de første eksemplene på at Utlendingsnemnda (UNE) fatter vedtak som henviser personer til retur til Afghanistan etter Talibans maktovertakelse. NOAS’ rapport omfatter slike vedtak til to tidligere enslige mindreårige med lang botid i Norge. UNEs vedtak er i strid med anbefalinger fra UNHCR, som vektlegger at vi har for usikker informasjon om utviklingen i landet, blant annet om behandlingen av personer som kan ansees som vestliggjorte, i strid med Talibans normer.
God bruk av fellesskapets ressurser?
NOAS mener den enorme ressursbruken i tilbakekallsporteføljen må ses i sammenheng med hvilken andel saker som faktisk ender med tilbakekall og retur. Den må også veies opp mot de alvorlige konsekvensene sakene har for personene det gjelder, og for utlendingsforvaltningens prioriteringer. Det må tas på alvor hvilke konsekvenser denne politikken har for en stor gruppe ungdom og unge voksne, og hvordan dette vil påvirke det norske samfunnet på sikt.
NOAS kommer med en rekke anbefalinger til ansvarlige myndigheter for å 1) forbedre asylprosessen fremfor å bruke betydelige ressurser på tilbakekall i etterkant 2) sikre forsvarlig behandling av sakene blant annet ved å redusere saksbehandlingstider kraftig og øke rettshjelpen 3) sikre korrekte og forholdsmessige vurderinger. Vi anbefaler også 4) en foreldelsesfrist på 10 år, og, i tråd med anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger, 5) at ingen returneres til Afghanistan nå.
