Leieboerforeningen om statsbudsjett 2024

For alle som er opptatt av boligmarkedet og boligpolitikk ligger det en del forventninger til fremleggelsen av statsbudsjettet. Mange mener det er krise på boligmarkdet og vil ha en sterkere og mer aktiv Husbank. Da må i såfall Stortinget ta grep, for i regjeringens budsjettforslag er det få spor etter en mer aktiv og fremoverlent boligpolitikk.

Statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem 6. oktober 2023. Leieboerforeningen er særlig opptatt av hva som rører seg på i kommunaldepartementets boligbudsjett og programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. Som forventet kom det ingen store overraskelser i forslaget for 2024.

For alle som er opptatt av boligmarkedet og boligpolitikk ligger det en del forventninger til fremleggelsen av statsbudsjettet. De største overraskelsene er som regel avslørt i god tid før offentligheten får tilgang til budsjettdokumentene gjennom diverse budsjettlekkasjer. Ingen spennende avsløringer var kommet om boligsektoren i år, så forventningene var skrudd ned.

Det var kanskje greit, for her var det ingen overraskelser. Nesten alt kjører i samme spor som i år, med noen mindre påplussinger og noen reduksjoner. Det er likevel alltid interessant å lese budsjettet da det er regjeringens oversikt over hva de gjør og tenker på boligfronten. Enkelte formuleringer og justeringer kan signalisere endringer.

Leieboerforeningen deltok på stortingets høring i budsjettet i tirsdag 24. oktober sammen med en rekke andre organisasjoner. Hver organisasjon fikk tre minutter til disposisjon og deretter er det satt av noe tid til spørsmål og svar. En rekke organisasjoner pekte på de store utfordringene i eierboligmarkedet, og nesten samtlige ba om en mer aktiv Husbank som kunne sette i gang motkonjunkturtiltak for å hindre at byggebransjen kollapser.

Her er noen av punktene Leieboerforeningen tok opp med stortingets kommunal- og forvaltningskomite:

Bostøtte (Kap.  581 – post 70)

  • De midlertidige reglene som ble innført i 2021/22 som følge av dyrtid og økte strømpriser bør bli permanente, ikke bare videreføres.
  • Det er positivt at inntektsgrensene i bostøtten oppjusteres med endringen i grunnbeløpet i Folketrygden.

Vi pekte videre på at boutgiftstaket, som er den øvre grensen for hvor mye av husleien som tas med i bostøtteberegningen, ikke følger ikke utviklingen i markedsleie, og ligger i dag betydelig under det som er markedsleie. Det innebærer derfor en kraftig, reell avkortning i bostøtten.

Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller (Kap.  581 – post 76)

  • Tilskuddet til utleieboliger bør gjeninnføres og tilskuddsrammen økes betydelig ift. 2023 for at kommunene fremdeles skal kunne framskaffe tilstrekkelig antall boliger til de mest vanskeligstilte husstandene.

Tilskuddet går til oppføring av kommunale boliger og har dekket inntil 25 % av kostnadene til anskaffelse av nye boliger, men ble faset ut i budsjettet for 2023, og midlertidig gjeninnført i RNB i 2023 bl.a. som følge av flyktningestrømmen fra Ukraina. Tilskuddet videreføres ikke i 2024 og fases på nytt ut. Tilskudd til nye kommunale utleieboliger er et svært viktig verktøy for kommunene for å kunne tilby boliger til vanskeligstilte husstander som ikke klarer seg selv på det private markedet. Den kraftige veksten i flyktninger og en leiesektor i ubalanse gjør situasjonen for kommunene svært krevende. Kjøp av kommunale utleieboliger kan dessuten bidra til økt etterspørsel i nyboligmarkedet.

Husleietvistutvalget (Kap. 585)

  • Driftsbudsjettet til HTU må styrkes slik at de er i stand til å fortsette sitt arbeid på samme måte som i dag.

Saksbehandlingstiden i HTU har gått kraftig opp som følge av at dets virkeområde i 2021 ble utvidet til å gjelde hele landet. Driftsbudsjettet har ikke blitt justert for å møte den kraftige veksten i antall saker, og for å bøte på dette har KDD foreslått en forskriftsendring som innebærer at saker hvor tvistesummen er lavere enn 150 000 kroner skal gis en administrativ avgjørelse av saksbehandler alene.

Leieboerforeningen og en rekke andre organisasjoner har advart mot forslaget som innebærer at om lag 75 % av sakene vil få en administrativ avgjørelse. Den foreslåtte endringer reduserer rettssikkerheten til leieboere og utleiere, og HTU vil dermed miste sin rolle som et representativt og partssammensatt tvisteløsningsorgan med stor tillit hos partene.

Nye lån Kap. 2412 (Husbanken – post 90)

Lånerammen til utleieboliger bør til med minst 2 mrd. ved at den samlede lånerammen til grunnlån utvides med 1 mrd. til 25 mrd, alternativt gjennom en tilsvarende reduksjon i lånerammen som settes av til startlån.

Utlånsrammen settes i årets statsbudsjett til 24 mrd., som er det det samme som RNB 2023. I løpet av de syv første månedene i 2023 har Husbanken gitt tilsagn på lån for 440 millioner til 165 utleieboliger. Med en ramme på 1 mrd. til nye utleieboliger i 2024, estimerer vi at Husbankens grunnlån vil bidra til i overkant av 300 nye utleieboliger ut på markedet. Leieboerforeningen mener dette er altfor lavt ambisjonsnivå gitt de store utfordringene i leiesektoren. Leieboerforeningen forventer at interessen for startlån vil avta grunnet det høye rentenivået og usikkerheten som preger eieboligmarkedet.

Les mer:

Denne nettsiden benytter cookies. Ved å fortsette, godtar du vår bruk av cookies.  Les mer