En ny rapport viser at eksisterende forskning på allianseavtaler og hvilke stater som er gode alliansepartnere muligens må revideres.
«I get by with a little help from my friends» synger Beatles. Og det samme er i stor grad også gjeldende i internasjonal politikk. Stater har til alle tider samarbeidet med hverandre og inngått mer eller mindre formelle allianser.
– Forsvarsallianser forplikter stater til å støtte hverandre i konflikter og er for mange mindre stater et viktig verktøy for å skape maktbalanse. Forsvarsallianser skal både øke evnen til å avskrekke væpnet konflikt, og øke sjansen til å lykkes i konflikten dersom det første ikke fungerer, forklarer FFI-forsker Vårin Alme. Hun holder på med en doktorgrad om amerikansk alliansepolitikk.
Allianser, og særlig forventninger om alliert støtte i konflikt, er derfor en bærebjelke i forsvarsplanlegging i stater verden over. Hvorvidt vi kan stole på at våre allierte venner faktisk stiller opp når vi trenger dem, har stor betydning for hvordan stater innretter både nasjonalt forsvar og planer. Ved FFI er derfor det å studere alliert støtte en viktig del av prosjektet Globale trender, som ser på hva slags forsvar Norge behøver i framtiden.
Tidligere forskning tilsier at vår viktigste allierte, USA, ikke innfrir alliansene sine. En ny rapport viser at det er gode grunner både til å revidere metoden som brukes og til å tro at USA er en bedre alliert enn eksisterende forskning tilsier, sier Alme.
Measuring alliance reliability – current practices and future research
Amerikanerne er ikke til å stole på – eller?
Sommeren 2022 veiledet Alme en student med sommerjobb ved FFI. Sunniva Mowatt Storm fikk i oppgave å lage en oversikt over amerikanske allianser etter andre verdenskrig.
– Nylig forskning på alliansereliabilitet impliserer at USA i denne perioden ikke innfridde noen av allianseforpliktelsene sine. Dette er påfallende fordi så mange stater avhenger av amerikanske sikkerhetsgarantier. Men også fordi det intuitivt virker å gå gå mot det at de fleste av USAs allianseforpliktelser har vedvart, forteller Storm.
Underveis i arbeidet oppdaget hun flere problematiske aspekter ved den rådende metodiske tilnærmingen til alliansereliabilitet, altså hvorvidt stater innfrir sine allianseløfter.
– Jeg oppdaget at eksisterende forskning benytter seg av snevre definisjoner av blant annet alliert støtte. Eksempelvis måles kun allianser som konfronteres med mellomstatlig krig, til tross for at denne typen krig er mindre vanlig etter 1945, forklarer hun.
Resultatet er at eksisterende forskning bruker et lite og skjevt utvalg av allianser. De alliansene som evner å avskrekke konflikt – som jo burde være et godt mål på hvor god en allianse er – blir for eksempel ikke blir testet. Dette gjelder ikke bare alliansene der USA er part, og Storms funn har dermed mulige implikasjoner for forskningsfeltet i stort.
– Storms arbeid bidrar til å belyse alliert støtte og alliansereliabilitet i internasjonal politikk, noe som er viktig for arbeidet vårt i Globale trender. Hennes funn og forslag til videre forskning er verdifulle både for oss og for forskningsfeltet som sådan, forteller Alme.
Storm, som nettopp har ferdigstilt et engasjement i Forsvarsdepartementets seksjon for sikkerhetspolitisk analyse, forteller at det ha vært svært givende å være sommerstudent ved FFI.
– Det var spennende å bruke sommeren til å fordype seg i alliansepolitikk; spesielt i lys av den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen der nettopp forsvarsallianser spiller en viktig rolle. Oppsummert impliserer jo funnene i rapporten at allianser ser ut til å være mer reliable enn tidligere forskning tilsier – og det er jo godt nytt for land som Norge, avslutter Storm.
