Norske leieboere har nesten ingenting vi skulle ha sagt, verken når det gjelder det individuelle boforholdet eller det å påvirke på systemnivå. Leieboerforeningen går i front for å endre på dette.
Når vi snakker med leieboere om hva som er mest utfordrende med å leie, er det de høye prisene og de korte kontraktene som nevnes først. Mange forteller om ufrivillige flyttinger fordi leiekontrakta ikke blir fornya, eller fordi husleia øker så mye at man må finne seg noe rimeligere. En annen ting som ofte nevnes, er avmaktsfølelsen mange leieboere har. Man må spørre om lov til å henge opp bilder eller male stua, og da blir det vanskelig å føle at boligen faktisk er ditt hjem.
Medvirkning handler om mange ting – og både leiepris, kontraktslengde og rårerett over boligen kan knyttes til medvirkning.
Som boligeier har man nesten ubegrenset selvråderett og ofte stor valgfrihet når det kommer til hvor man vil bo og til hvilken prisklasse, mens leieboere ikke har disse mulighetene. Heldigvis er medvirkning på vei inn i leiesektoren, mye på grunn av Leieboerforeningens kamp for å sette medvirkning på agendaen.
I 2021 skrev vi rapporten Leigebuarmedverknad på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, der vi blant annet lagde et nytt begrep og en definisjon for å beskrive medvirkning i leiesektoren, og der vi også skisserte ulike nivå av medvirkning, og viste til norske og internasjonale eksempler.
I år har vi sammen med VID Vitenskapelig høgskole gjennomført et pilotprosjekt på hvordan leieboere kan kurses i leieboermedvirkning, og snart er prosjektet klart. Det betyr at vi fra og med 2024 skal være klare til å tilby kursing i medvirkning til leieboere over hele landet, dersom vi får finansiering fra Husbanken. I vår har vi testet ut noen av kurspilotene på leieboere i Oslo, Bærum og Trondheim, og vi har fått verdifulle tilbakemeldinger fra kursdeltakerne. Vi har også gjennomført kunnskapsinnhenting blant leieboere som ikke har deltatt på kurs, og foreningen erfarer at mange leieboere ønsker å øke sin kunnskap om leieboermedvirkning, og at etterspørselen etter å delta på kurs er stor. Kurspilotene har vært fulltegnet, og det har vært stort engasjement blant deltakerne. Foreningens medlemmer har også bedt om at Leieboerforeningen tilbyr kompetanseheving i form av både kurs og foredrag om aktuelle tema som husleierett, arbeidet med ny husleielov, kommunal boligsektor, ikke-kommersielle leieboliger m.v. Gjennom prosjektperioden har prosjektgruppen blitt litt overrasket over at ønsket om mer kunnskap har vært så stort, og våre erfaringer så langt tyder på at det vil være stor interesse for disse kursene blant leieboere.
Funnet resonnerer med Leieboerforeningens erfaring av at flere leieboere organiserer seg og at det det er i ferd med å skje et taktskifte i hvordan leieboere oppfatter det å leie. Flere profesjonelle utleiere gir også uttrykk for at leiesektoren og det å leie bolig må få en status-heving, og alle disse tendensene gir et svært godt grunnlag for å tilby kursing innen leieboermedvirkning.
