Private sikkerhetsfirmaer kan hjelpe Kinas leder Xi Jinping med å tette et gap. Veksten i slike selskaper har derfor vært enorm. En ny FFI-rapport gir innsikt både i omfanget og tankegangen bak.
Kina er inne i en storstilt militær modernisering og opprustning. Likevel er det et gap mellom Xi Jinpings mål om «helhetlig nasjonal sikkerhet» og evnen til å beskytte kinesiske interesser i utlandet gjennom Folkets frigjøringshær.
– For det kinesiske lederskapet vil det være nærliggende å se til de private sikkerhetsselskaper for å bøte på dette, påpeker forskerne.
Kinesiske private sikkerhetsfirmaer i utlandet – et verktøy for å realisere Xi Jinpings mål om «helhetlig nasjonal sikkerhet»?
Stig Stenslie, Ragnhild E. Siedler
Fra nesten null til tusenvis
Rapporten «Kinesiske private sikkerhetsfirmaer i utlandet – et nytt verktøy for å realisere Xi Jinpings mål om ‘helhetlig nasjonal sikkerhet’?» er skrevet av forskerne Stig Stenslie og Ragnhild Siedler. Den inneholder blant annet en detaljert beskrivelse av noen av de største kinesiske sikkerhetsfirmaene som er i aktivitet rundt om i verden.
Dype røtter
Eksistensen av private sikkerhetsselskaper har dype røtter i Kina, med ble avviklet i forbindelse med etableringen av Folkerepublikken i 1949. I det kommunistiske Kina tok partiet monopol på sikkerhet og forsvar.
I 1984 kom forandringen. Det første moderne, private sikkerhetsselskapet ble opprettet i den nye økonomiske sonen i Shenzen. Industrien vokste først innenlands. I 2018 var antallet private sikkerhetsselskaper i Kina hele 7000, med flere millioner ansatte.
Begrunnelsen for veksten var massiv innenlandsk migrasjon fra landsbygda til byene. Folkeforflytningen førte til sosiale problemer. Det gjorde igjen at registrerte forbrytelser mangedoblet seg i tiårene av den økonomiske åpningen. Politiet var dårlig bemannet. Antall politimenn per innbygger var langt lavere enn i de fleste utviklede land.
Kinas voksende interesser i utlandet
I 2018 opererte hele 37 000 kinesiske firmaer rundt omkring i verden, i nær 200 land. Samme år gjennomførte kineserne 150 millioner reiser til utlandet. Flere enn 600 000 kinesere studerte utenlands. Ifølge tall fra kinesiske myndigheter var det rundt én million kinesiske arbeidere i utlandet i 2019, et tall som falt til 600 000 i 2021 på grunn av koronapandemien.
Det reelle antallet kinesiske arbeidere i utlandet antas imidlertid å være langt høyere, fordi de offisielle statistikkene ikke inkluderer uregistrerte arbeidere. Kinesiske gjestearbeidere finnes på alle kontinenter, men særlig Sentral-Asia, Sørøst-Asia, Midtøsten og Afrika. Afrika er kontinentet hvor det er flest kinesiske arbeidere.
Siden 2010 har Kina vært kontinentets største handelspartner. Mer enn 10 000 kinesiske selskaper opererer i Afrika, inkludert minst 2000 statseide selskaper. Nigeria er det landet med flest kinesiske selskaper. Det er nær 1000 slike selskaper i landet, etterfulgt av henholdsvis Zambia, Tanzania, Etiopia og Sør-Afrika.
Utenlandsk ubalanse
Beijing ser antakelig en liknende ubalanse mellom antall kinesiske selskaper utenlands og behovet for å sikre dem. I 2018 opererte hele 37 000 kinesiske firmaer rundt omkring i verden, i nær 200 land. Antall kinesiske gjestearbeidere er anslått til langt over en million (se faktaramme).
Forskerne antar at private sikkerhetsselskaper i økende grad vil bli brukt av Beijing, som et virkemiddel for å sikre kinesiske interesser også utenlands.
– Selskapene bidrar til å beskytte kinesiske økonomiske virksomheter som opererer i ustabile land og regioner. Behovet for beskyttelse har vokst i takt med økte kinesiske investeringer i utlandet. Det skjøt fart etter at Xi i 2013 lanserte omfattende investeringsprosjekter under paraplybetegnelsen Belte-vei-initiativet, står det å lese i rapporten.
Blackwater og Wagner
Andre stormakter har allerede private sikkerhetsselskaper i sin utenrikspolitiske verktøykasse. Mens det finnes relativt liten kunnskap om de kinesiske, har amerikanske sikkerhetsselskaper fått mye oppmerksomhet. Det gjelder den kontroversielle bruken av selskaper som Blackwater i «krigen mot terror», og i konfliktområder som Afghanistan og Irak. De siste årene har russiske selskaper som Wagner-gruppen blitt satt i søkelyset, for det de driver med i Afrika, Syria og ikke minst Ukraina.
Med og uten våpen
– Til tross for at private sikkerhetsselskaper er kommersielle aktører, er det viktig å understreke at «privat» ikke nødvendigvis betyr det samme som uavhengig av staten, særlig ikke når vi snakker om kinesiske sikkerhetsselskaper, sier Stig Stenslie.
I land der private sikkerhetsselskaper ikke har lov til å bære våpen, som Kenya, er selskapene avhengig av det lokale politiet. Dette setter sterke begrensninger på hvordan selskapene opererer. Oppgavene til kinesiske vakter er ganske enkelt å aktivere alarmsystemet når de oppdager tegn på fare, i stedet for å forsøke å løse situasjonen selv. De ivaretar sin egen sikkerhet og venter på politiets ankomst.
I den andre enden av spekteret finner FFI-forskerne eksempler på at kinesiske private sikkerhetsselskaper deltar i skarpe operasjoner sammen med lokale aktører. Da 29 kinesiske arbeidere ble holdt som gisler i Sudan i 2012, slo et sikkerhetsteam bestående av tidligere PLA-soldater seg sammen med det sudanske militæret i en vellykket redningsaksjon.
– Det er likevel uklart hvor godt forberedt de er. I 2016 ba Chinese National Petroleum Corporation (CNPC) Beijing DeWe Security om å evakuere 300 ansatte som satt fast midt i en skuddveksling i Juba. De ansatte i selskapet var angivelig ubevæpnet, og ute av stand til å løse situasjonen selv. Det ble til slutt opp til Sør-Sudan og Ugandas sikkerhetsstyrker å roe kampene slik at personellet trygt kunne evakueres, forteller FFI-rapporten.
Ikke som Putin
Putin-regimet har valgt å bruke private sikkerhetsselskaper i utlandet, i et forsøk på å befeste Russlands posisjon som stormakt. Kina vil neppe gjøre det samme.
For å sikre at de bidrar til å realisere Xi Jinpings mål om «helhetlig nasjonal sikkerhet» og ikke skader Kinas omdømme, vil Beijing ha en interesse i å holde stram kontroll med sikkerhetsselskapene og anvende disse som en velkontrollert forlengelse av den kinesiske statsmakten til andre deler av verden. Dette vil innebære at sikkerhetsselskapene verken vil utvikle seg til å bli profittgenererede privataktører som vestlige selskaper eller notoriske leiehærer som Wagner Group, mener forskerne bak FFIs nye rapport.
