Identitetsavklaringsprogrammet for irakere: En stor suksess!

Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS har jobbet sammen med Nori og de andre berørte irakerne gjennom hele prosessen – fra arbeidet med å få på plass vedtaket i Stortinget til gjennomføringen av identitetsavklaringsprogrammet i forvaltningen. Dette bildet er fra et av møtene i departementet.

300 irakere har nå endelig fått verifisert sin identitet etter å ha ventet i over 20 år. De kan dermed søke norsk statsborgerskap.

De 300 irakerne er den siste gruppen deltagere i et program som skal avklare identiteten deres. En av dem er Sirwan Nori. Han håper på å få norsk pass før sommeren, så han kan reise og besøke sin syke far.

– Da jeg snakket med han på en videosamtale, sa han «kom til meg». Men jeg er jo helt maktesløs. Jeg har jo ingen reisedokumenter. Jeg får ikke sagt farvel eller klemme han for siste gang, sier Nori til Nrk Nyhetsmorgen.

Sirwan (46) kom til Norge som flyktning fra Irak, i 1999, som 22-åring.

– Da søkte vi norsk statsborgerskap, men fikk avslag på grunn av tvil om identitet.

På slutten av 1990-tallet kom rundt 2000 kurdere til Norge fra Nord-Irak. Av ulike årsaker, har det vært knyttet tvil om deres identitet. De har dermed ikke fått norsk statsborgerskap.

I flere tiår har de forsøkt å få norske myndigheter til å anerkjenne sin identitet.

– Gjorde det umulige mulig 

I 2016 vedtok Stortinget et identitetsavklaringsprogram for irakiske statsborgere med formål om å få godkjent deres identitet, og at norske myndigheter skulle få oversikt over hvem som er i landet.

Det tok årevis for Stortinget å vedta programmet. Og det tok like mange år fra programmet ble vedtatt, til de siste irakerne nå endelig har fått identiteten avklart.

Identitetsavklaringsprogrammet ble omsider satt i gang våren 2019, etter et pilotprosjekt i samarbeid med NOAS hvor 185 fikk verifisert sin identitet.

Etter en lang og krevende prosess, har de fleste av de til sammen 835 deltagerne (pilotprosjektet og ordinære identitetsavklaringsprogrammet) nå fått bekreftet sin identitet.

– Marte Mjøs Persen. Det var hun som gjorde det umulige mulig for oss. Hun skjønte og forstod hva vi opplevde, sier Nori.

Arbeids- og inkluderingsministeren forteller at situasjonen til Nori og de andre kurderne som har levd i usikkerhet i flere tiår, har berørt henne.

– De har ikke kunnet reise på ferie med familien sin. Det har vært krevende for dem å drive næringsvirksomhet. De har levd i en helt uavklart situasjon og det har gått ganske inn på meg, sier Mjøs.

NOAS berømmer arbeids- og inkluderingsministeren

Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS har jobbet sammen med de berørte gjennom hele prosessen – fra arbeidet med å få på plass vedtaket i Stortinget til gjennomføringen av identitetsavklaringsprogrammet i forvaltningen.

Han er svært fornøyd med jobben den ansvarlige statsråden har gjort siden hun overtok statsrådsposten.

– Det er bare å uttrykke takknemlighet overfor den ekstremt gode jobben som er gjort i denne saken.

Han forteller at denne gruppen har vært en politisk kasteball i systemet i flere tiår.

– De har jobbet på alle mulige måter for å kunne bevise hvem de er. Det har vært en vanskelig og kronglete politisk vei å få på plass et program som har gjort det mulig.

En stor suksess

Identitetsavklaringsprogrammet har vært en suksess både for den enkelte og for norske myndigheter.

– Et lignende program bør også være mulig å gjennomføre for andre grupper som har en uavklart identitet, og kommer fra land hvor det er vanskelig å fremskaffe dokumenter som bekrefter deres identitet, sier seniorrådgiveren.

Denne nettsiden benytter cookies. Ved å fortsette, godtar du vår bruk av cookies.  Les mer