Noen av de lengeværende har levd i Norge i over 20 år uten noen som helst rettigheter. Situasjonen for denne gruppen er uholdbar og uverdig for vårt samfunn. Vi trenger en løsning nå!
I dag behandler Stortinget representantforslag om løsninger for lengeværende asylsøkere og statsløse. NOAS håper at Stortinget vil snu, og ikke følger flertallet i Kommunal-
I dag behandler Stortinget representantforslag om løsninger for lengeværende asylsøkere og statsløse. NOAS håper at Stortinget vil snu, og ikke følger flertallet i Kommunal- og Forvaltningskomitéens innstilling.
Seks ulike partier på Stortinget ber regjeringen om at asylsøkere og statsløse skal få rettigheter på lik linje med andre som oppholder seg i Norge. De ber også om en evaluering av engangsløsningen for lengeværende eldre asylsøkere, og at alle som har fått avslag skal få en ny vurdering av søknaden.
Justisminister Mehl har kommet med sin vurdering av forslagene. En vurdering som viser at statsråden er uvillig til å se på løsninger for denne gruppen mennesker som befinner seg i en umulig situasjon. En vurdering i strid med våre internasjonale forpliktelser.
I sitt svarbrev til Kommunal- og forvaltningskomiteen skriver Mehl at «de aller fleste asylsøkere som får endelig avslag kan returnere til hjemlandet dersom de oppgir identitet og samarbeidet med norske myndigheter om hjemreisen».
Det er feil.
Årsaken til at de aller fleste med endelig avslag ikke reiser tilbake til hjemlandet handler ikke om identitet, men en frykt for hva som venter dem der om de gjør det. Landene de kommer fra er land eller regimer hvor menneskerettigheter i liten grad respekteres. Land det kan være livsfarlig å reise tilbake til, som Iran, Irak, Afghanistan, Eritrea, Etiopia og Somalia.
Det er hovedgrunnen til at de ikke setter seg frivillig på flyet tilbake til hjemlandet.
Realiteten er at blant de lengeværende er det personer som ikke får beskyttelsen de trenger og har rettmessig krav på. Over 70 prosent av personene NOAS bistår får positivt svar i saken. I 2022 tapte Utlendingsnemnda, klageinstansen i utlendingssaker, nesten halvparten av sakene som ble behandlet i domstolene. Det bekrefter at staten begår urovekkende mange feil i asylsaker.
Mennesker som Norge egentlig skal beskytte, blir værende i et liv i limbo – år etter år.
Norge følger ikke FNs anbefalinger om statsløse
Statsråden skriver videre at det ikke er holdepunkter for å tro at saksbehandlingen i dag ikke er god nok, eller at det er nødvendig å innføre noen egen prosedyre i utlendingsregelverket for å fastslå om noen er statsløse.
Det er klart i strid med FNs høykommissær for flyktningers (UNHCRs) generelle standpunkt og konkrete anbefalinger til Norge.
I 2015 foretok UNHCR en kartlegging av situasjonen for statsløse i Norge. De kom med følgende anbefalinger som ennå ikke er fulgt opp av norske myndigheter:
- Det bør innføres en definisjon av statsløshet i norsk lovverk.
- Det bør etableres en særskilt prosedyre for identifisering av statsløse.
- Det bør innføres en oppholdstillatelse for statsløse som vil sikre at deres rettigheter etter statsløshetskonvensjonen blir oppfylt.
Åtte år etter er fortsatt ingen av anbefalingene på plass.
NOAS synes derfor det er svært skuffende at statsråden kun gjentar at man skal vurdere å ta inn en definisjon av statsløshet i statsborgerlovgivningen.
67 år etter Stortinget enstemmig vedtok å ratifisere FNs konvensjon om statsløshet som skulle sikre at statsløse får de samme minimum av grunnleggende rettigheter som flyktninger, burde vi kunne forvente mer.
Behov for ny engangsløsning
Uavhengig av om avslagsvedtaket var rett eller galt da det ble fattet, må det være en grense for hvor lenge et menneske kan leve som ikke-eksisterende uten grunnleggende rettigheter i Norge. Vi kan ikke tillate at menneskeliv går til grunne i landet vårt.
NOAS mener ikke at alle asylsøkere skal få bli i Norge. Tvert om mener vi at det er viktig med rask retur for dem som ikke har et reelt beskyttelsesbehov. Men her er det snakk om en liten gruppe mennesker som norske myndigheter ikke har lyktes i å tvangsreturnere til tross for at vi har noen av de beste ordningene i verden både når det gjelder assisterte returer og tvangsreturer.
I representantforslaget foreslås en ny engangsløsning der personer med botid over 5 år kan søke. NOAS foreslår et kompromiss, der personer som har vært i Norge i 10 år eller mer, gis oppholdstillatelse – uavhengig av alder.
Vi mener det er rimelig at en slik engangsløsning avgrenses mot personer som er dømt for kriminalitet av en viss alvorlighetsgrad. Vi foreslår derfor at de som utvises for brudd på utlendingsloven etter § 68 første ledd, ikke omfattes av løsningen. Det vil si samme terskel for denne gruppen asylsøkere, som for dem som har permanent oppholdstillatelse i Norge.
De aller fleste land i Europa som det er naturlig å sammenligne oss med, har hatt atskillelig bredere amnestiordninger enn Norge. Norge er i en særstilling med svært få lengeværende asylsøkere uten lovlig opphold. Basert på tall fra myndighetene og vår egen erfaring med gruppen, anslår vi at ikke mer enn 5-700 personer vil falle innunder løsning skissert over.
Det er snakk om så få mennesker at det det burde være mulig å få på plass en ordning som sørger for at vi behandler dem i tråd med menneskerettighetene.
