Fretex sparer rundt 60 000 tonn CO2 i året på å gjenbruke vårt overforbruk

På Fretex Alnabrus sorteringsanlegg kommer det inn 20-30 tonn med klær hver dag fra Fretex-boksene som er plassert rundt Stor-Oslo. Overproduksjon av tøy er et stort miljøproblem, og til tross for at secondhand er «in» kjøper vi i gjennomsnitt mindre enn ett plagg i året brukt, ifølge forskning fra SIFO/Oslo Met.

Se filmen fra sorteringsanlegget her.

– Klesindustrien står for rundt 8 % av verdens klimagassutslipp. I tillegg er bransjen en versting når det gjelder bruk av kjemikalier, både sprøytemidler brukt i bomullsproduksjonen, kjemikalier i produksjonen og fargestoffer. På toppen kommer energien som brukes til å transportere, vaske og tørke klærne.

Hver nordmann har 359 klesplagg i skapet

Vi har et høyt klesforbruk i Norge. I gjennomsnitt har hver nordmann 359 plagg i skapet, viser tidligere studier fra Forbruksinstituttet SIFO. Vi kjøper 23,5 nye plagg i året i snitt. Ikke overraskende er det sokker vi kjøper mest av, etterfulgt av undertøy og gensere. Mange klær, også nye, ender opp i Fretex sorteringsanlegg på Alnabru.

Mange klær med prislappen på

På Alnabru møter vi Arnt-Willy Hjelle, leder for Bærekraft og innovasjon Fretex og Direktør for Fretex Miljø, Kristin Hareide som viser oss rundt på sorteringsanlegget.

– Daglig sendes det klær ut til 17 av våre Fretex-butikker på Østlandet for å mette etterspørselen, forteller leder for Bærekraft og innovasjon i Fretex Arnt-Willy Hjelle.

– Mange klær kommer til oss med prislappen på. Dette er et tegn på overflod og at det produseres altfor mye klær, sier Hjelle.

­Sorteringsbåndet er hjertet i klesmottaket. Her kommer det inn 20-30 brukte klesplagg hver dag. – Sortering er et fag som krever spesialkompetanse, forteller direktør for Fretex Miljø Kristin Hareide.

Sortering som spesialkompetanse

Ved samlebåndet inne i lokalet sitter flittige arbeidere med et trent øye og sorterer ut hvilke klær som skal til Fretex-butikker rundt omkring i landet, hvilke plagg som skal eksporteres til utlandet for gjenbruk og hva som kan gjenvinnes, ved å gjenoppstå som for eksempel mopper, matter, lommebøker eller handlenett. I denne filmen kan du se hvordan sortering av klær på samlebåndet foregår.

­– Sortering er et fag som krever spesialkompetanse, forteller direktør for Fretex Miljø Kristin Hareide.

Fretex sitt sorteringsbånd
Hver og en av oss kaster rundt åtte kilo klær i restavfallet hvert år, og gir tre kilo til Fretex. På sorteringsbåndet sorteres klær til det norske markedet og klær som skal sendes videre til andre sorteringsanlegg i Europa.

– Målet til Fretex er mest mulig kortreist gjenbruk, så på sorteringsanleggene er det mye kunnskap om hva de ulike kundene ønsker og hva som har gjenbruksverdi. På disse anleggene blir også piratkopier tatt ut av sirkulasjon, forteller hun.

– I Fretexbutikkene og i nettbutikken skal kundenes ønsker og behov tilfredsstilles. Kundene er opptatt av å finne unike varer, gjøre noe bra for miljøet, støtte Frelsesarmeens sosiale arbeid og få mye for pengene, sier Hareide.

Fretex vil selge mest mulig i Norge, men de norske kundene er selektive, og rundt 90% av klærne eksporteres videre til sorteringsanlegg blant annet i Polen, hvor ny sortering gjentas ved samlebåndet der før de selges i butikk.

Fretex
Hver og en av oss kjøper så mye som mellom 13 og 16 kilo nye klær hvert år, og noe av grunnen til at vi stadig jakter etter noe nytt kan være at prisene på klær er mer enn halvert siden 1995. Hvert femte av våre nye plagg blir sjelden eller aldri brukt.

Fremdeles kjøper få brukte klær

Selv om mange har fått øynene opp for gjenbruk, er det fortsatt slik at nordmenn i snitt kjøper 23 nye plagg i året, og under ett brukt plagg. I gjennomsnitt er det mindre enn ett plagg i året som kjøpes brukt, og legger vi til arv blir tallet 1,3 plagg i året. Å kjøpe brukt er med andre ord ikke vanlig, viser forbrukerundersøkelsen fra SIFO. Størst interesse for brukte klær fant forskerne blant de unge kvinnene mellom 18 og 29 år. Men denne gruppen kjøper også mange nye klær.

– ­Hver og en av oss kjøper så mye som mellom 13 og 16 kilo nye klær hvert år, og noe av grunnen til at vi stadig jakter etter noe nytt kan være at prisene på klær er mer enn halvert siden 1995. Hvert femte av våre nye plagg blir sjelden eller aldri brukt, sier Hjelle.

Til tross for at Fretex tjener penger på at forbrukere kjøper nye klær som brukes en kort periode før Fretex videreselger dem, mener de at vi må kjøpe mindre klær generelt. Fretex har i sin miljøpolicy at de skal påvirke publikum og virksomheter til mer miljøvennlig atferd gjennom økt gjenbruk.

– Hver enkelt av oss kaster hele 7,5 kilo klær og tekstiler i restavfallet hvert år – materialer som enten kunne vært gjenbrukt eller gjenvunnet. Visste du at det går med hele 1400 liter vann for å lage én t-skjorte? Spør Hareide.

– Klesindustrien står for rundt 8 % av verdens klimagassutslipp. I tillegg er bransjen en versting når det gjelder bruk av kjemikalier, både sprøytemidler brukt i bomullsproduksjonen, kjemikalier i produksjonen og fargestoffer. På toppen kommer energien som brukes til å transportere, vaske og tørke klærne, sier Hareide.

Fretex er Norges største arbeids – og inkluderingsbedrift. 1758 mennesker fikk jobb og utdanning gjennom Fretex i 2021, sier Direktør for Fretex Miljø, Kristin Hareide.

Fakta-tall om Fretex (tall fra 2021):

  • 57 546 tonn CO2 ble spart gjennom gjenbruk i Fretex-systemet i 2021.
  • For hvert plagg som gjenbrukes spares ca. 2.7 tonn CO2 forutsatt at det erstatter et nytt plagg.
  • Fretex mottok totalt 15 400 tonn klær i 2021. Av disse var 233 tonn overskuddsklær som kommer rett fra andre butikker og ikke ble solgt ut.
  • Hver og en av oss kaster rundt åtte kilo klær i restavfallet hvert år, og gir tre kilo til Fretex.
  • Fretex er Norges største arbeids – og inkluderingsbedrift. 1758 mennesker fikk jobb og utdanning gjennom Fretex i 2021.
  • Fretex har 40 secondhand-butikker fra Kirkenes i Nord til Mandal i Sør, deriblant en nettbutikk.
  • 72 prosent av klærne som leveres til Fretex går til gjenbruk, 19 prosent til materialgjenvinning (nye produkter), 7 prosent til energigjenvinning. Dette er produkter som er så ødelagt at de ikke kan selges.
  • Ti prosent av bruktomsetningen går til Frelsesarmeens øvrige sosiale arbeid. Dette utgjør opptil 30 millioner kroner årlig.
  • Fretex har vært medlem i Etisk handel Norge siden 2017.

Denne nettsiden benytter cookies. Ved å fortsette, godtar du vår bruk av cookies.  Les mer