Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) viser til at regjeringen innfører alternative sanksjonsformer til utvisning ved brudd på utlendingsloven i saker som berører barn.

«Yasmin» vant ikke frem med sin anke til den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) og må forlate landet. Avgjørelsen i EMD slår fast at det ikke er et brudd på artikkel 8 (retten til familieliv) i Den europeiske menneskerettskonvensjonen å utvise henne.

Domstolen mener, i likhet med den norske stat, at Yasmin ved å lyve om hvem hun er har begått et så alvorlig brudd på utlendingsloven at statens interesser veier tyngre enn hennes rett til familieliv.

I vurderingen om å gi henne innreiseforbud på to år, vektlegger de at det ikke foreligger eksepsjonelle omstendigheter som gjør utvisning feil etter den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Domstolen begrunner dette blant annet med at utvisning ikke nødvendigvis vil føre til familiesplittelse mellom mor og barn, fordi de mener at det er mulig at barn kan følge med til Djibouti.

Samtidig anerkjenner EMD hvilke konsekvenser utvisningen vil ha for klageren og hennes familie ved å flytte til et land som de ikke kjenner eller kan språket. Domstolen stiller seg derfor positive til at Stortinget har bedt regjeringen om å endre utlendingsloven slik at det blir innført andre reaksjonsformer enn utvisning i saker som berører barn.

EMD understreker også at det har vært en god prosess fra norske myndigheters side i denne saken. De fremhever blant annet at vedtakene er tilstrekkelig begrunnet med at det har vært relativt kort saksbehandlingstid, samt at barna har blitt undersøkt og hørt av sakkyndig barnepsykolog.

En rapport fra NOAS og Redd Barna viser midlertidig at en slik god prosess dessverre ikke er normen i utvisningssaker, og at det er mangler i utlendingsforvaltningens vurdering av barnets beste.

Regjeringen har i disse dager nok en rapport på sitt bord som viser sprikende praksis i UNEs og UDIs vurdering av barnets beste. I rapporten, som ble presentert av en ekstern arbeidsgruppe for Justis- og beredskapsdepartementet i januar, fremkommer det at barnets beste ofte overkjøres av statens interesser. Dette til tross for at utvisning klart påfører barn traumer og krenker barnets beste.

Det kommer også snart en Fafo-rapport om høring av barn i sakene.

NOAS forventer at myndighetene tar hensyn til EMDs bemerkninger og anbefalingene i rapportene, og snarest innfører konkrete retningslinjer som vil bedre ivareta barnets beste.

Yasmin-saken
Yasmin kom til Norge i 2001 og ble norsk statsborger i 2007.

I 2014 ble det klart at hun hadde løyet om sin opprinnelse for å få opphold som flyktning. Yasmin sa at hun var fra Somalia, men var egentlig fra Djibouti.

UDI og senere UNE tilbakekalte statsborgerskapet og utviste henne for to år.

Saken ble tatt til retten hvor hun tapte første runde i Oslo tingrett, men vant i Borgarting Lagmannsrett.

UNE anket til Høyesterett for å få en rettslig avklaring på avveiingen mellom brudd på utlendingsloven på den ene siden og hensynet til barnet på den andre.

Høyesterett kom enstemmig til at en utlending som har begått meget alvorlige brudd på utlendingsloven, kan utvises med to års innreiseforbud selv om hun/han har barn i Norge.

I 2020 blir saken klaget inn for EMD. I likhet med Høyesterett, slår EMD fast at utvisning av en omsorgsperson ikke krenker retten til familieliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8.