Kriseøvelsen fant sted i Dortmund. Brannvesenet her forteller at de ofte øver ofte på kjemikalielekkasjer, men aldri med funksjonshemmede markører.

Hvordan kan vi ta vare på sårbare grupper ved kjemikalieulykker og terrorangrep. Det er tema for et europeisk forskningsprosjekt.

Det er en helt vanlig dag. Du er på vei til jobb. Mens du venter på toget, kjenner du en stikkende lukt. Det begynner å svi i øynene. Noen like ved deg får panikk og begynner å skrike. Du ser mennesker rundt deg kollapse på perrongen. Mellom noen parkerte togvogner ser du en hvit dis spre seg utover…

Første uken i mai deltok FFI på en øvelse i Dortmund der akkurat dette var scenariet – en lekkasje av et farlig stoff fra et godstog ved en togstasjon.

Under øvelsen skulle det lokale brannvesenet øve på å evakuere og gi førstehjelp til ofrene for ulykken. Blant passasjerene var det både bevegelseshemmede, døve, blinde og andre sårbare grupper.

Om prosjektet: Proactive

Hva: Et forskningsprosjekt med deltagelse fra Norge, Sverige, Ukraina, Polen, Bulgaria Tsjekkia, Tyskland, Frankrike, Storbrittaina, Irland og Spania.

Tema: hendelser med farlige stoffer (CBRNE)

Hovedmål:

  • bedre forståelse av behovene til sårbare innbyggergrupper
  • lage felles prosedyrer for å ta vare på sårbare grupper under hendelser med farlige stoffer (CBRNE)

Budsjett. 4,9 millioner Euro.

Varighet: august 2023

Nettsidehttps://proactive-h2020.eu/
Twitter: @PROACTIVE_EU

Proactive står for “PReparedness against CBRNE threats through cOmmon Approaches between security praCTItioners and the VulnerablE civil society”

– Slike situasjoner er svært farlige, og de er krevende for nødetatene å håndtere, sier FFI-forsker Arne Joakim Coldevin Bunkan. Han er kjemiker med doktorgrad i luftforurensing og deltok under øvelsen.

– Hendelser som dette er et mareritt for alle som opplever dem. Hvis man i tillegg sitter i rullestol, er blind og avhengig av førerhund, eller ikke hører eller forstår beskjedene som blir gitt, er det ekstra ille. Da er det også vanskeligere for nødetatene å gi den hjelpen som trengs.

Er for dårlig forberedt

Øvelsen i Dortmund er en del av et europeisk prosjekt, PROACTIVE, som skal forbedre beredskapen mot alvorlige hendelser med farlige stoffer (CBRN). Ett av målene er å utvikle nye, felles rutiner for hvordan nødetatene i Europa skal ivareta utsatte gruppers behov.

– Nødetatenes viktigste oppgave er å redde liv. De har rutiner og prosedyrer for hvordan de skal håndtere forskjellige situasjoner. I PROACTIVE har vi analysert prosedyrer fra forskjellige europeiske land, og sett på hvordan og i hvilken grad landene er forberedt på å håndtere utsatte grupper ved CBRN-hendelser, forteller Bunkan.

CBRN

Begrepet CBRNE er en fellesbetegnelse. Det dreier seg om farer av mange slag. Bokstavene står for kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R) nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) med høyt farepotensial hvor liv kan gå tapt. De kan skade helse, miljø, materielle verdier og andre samfunnsinteresser.

FFIs er en nasjonal hovedleverandør av CBRNE-forskning. 

Konklusjonen hittil er at de i liten grad er forberedt på å håndtere de mest sårbare i samfunnet.

Norske nødetater utmerker seg med å ha lite fokus på funksjonshemmede i prosedyrene for CBRN-arbeid, sier Bunkan.

– Vi ser at norske CBRN-prosedyrer har lite fokus på sårbare grupper. En mulig forklaring kan være at vi i Norge ikke har tradisjon for like detaljerte prosedyrer som andre land, og at prosedyrene for CBRN beskriver håndtering av selve hendelsen, mens evakuering av sårbare og utsatte grupper er beskrevet i mer generell rutiner, sier Bunkan.

Brannmannens dilemma

Han påpeker at kriser tvinger oss til å ta umulige valg.

– Når nødetatene kommer til et åsted er de ofte underbemannet og må ta tøffe valg om hvem de skal redde først. Som oftest vil prioriteringen være at de som har størst sannsynlighet for å overleve får hjelp først. De som vil ta mest tid å hjelpe havner bak i køen, sier Bunkan.

– En politimann jeg snakket med etter øvelsen satte det på spissen: hvis han må velge mellom å redde to personer, eller en som tar like lang tid som de to, så redder han alltid de to. I Proactive ønsker vi å finne ut hva som skal til for at nødetatene skal kunne hjelpe de mest utsatte gruppene mer effektivt, så de ikke alltid havner sist i køen, sier Bunkan.

Vil bevisstgjøre nødetatene

Øvelsen i Dortmund er den første av tre.

Etter hver øvelse gjennomfører forskerne gruppeintervjuer av markørene, altså de som er blitt reddet, for å høre hvordan de opplevde situasjonen. Forskerne henter også inn tilbakemeldinger fra brannvesen og andre nødetater.

– Til sammen gjør dette at vi kan foreslå nye prosedyrer som sørger for at også de svakeste føler seg godt ivaretatt i krisesituasjoner, sier Bunkan.

I Dortmund fikk brannvesenet i oppgave å rense personer som har vært utsatt for giftige kjemikalier. Noen av dem som skulle bli reddet satt i rullestol. Noen var blinde eller døve. Andre snakket ikke tysk.

– Brannvesenets oppgave var å sørge for at også disse fikk hjelp, men samtidig sørge for at ikke det gikk uforholdsmessig på bekostning av andres behov for hjelp, forklarer Bunkan.

Erfaringene fra øvelsen var at mye fungerte bra, men enkelte med funksjonsnedsettelser opplevde at brannvesenet i liten grad var forberedt på å hjelpe dem.

– En døv markør fortalte at brannvesenet hadde forsøkt å forklare med håndbevegelser hva hun skulle gjøre under renseprosessen. Det førte til noen komiske misforståelser, forteller Bunkan.

– Nesten alle negative tilbakemeldinger handler om kommunikasjon. Det understreker hvor viktig det er med klare beskjeder. Proactive handler like mye om bevisstgjøring som noe annet!

Vil lage nye rutiner

Forskningsprosjektet skal vare til høsten 2023.

Prosjektets koordinator, Grigore Havarneanu fra International Union of Railways (Fr), beskriver øvelsen i Dortmund som en viktig milepæl.

– Den gir oss en unik innsikt i hvordan nødetatene klarer å håndtere ulike grupper i en krevende situasjon, sier Havarneanu.

I de kommende øvelsene skal nødetatene få bryne seg på hele prosessen – fra noen på toget mistenker at det er noe galt, til ambulansene kjører fra stedet med de sårede, forhåpentligvis uten å ta med potensielt skadelige kjemikalier inn i ambulansen.

– Det er mot slutten av prosjektet den viktigste, og kanskje vanskeligste, delen av arbeidet kommer. Da må vi sørge for at det vi har lært i forskningen blir til praktisk kunnskap som nødetatene kan bruke i kriser, sier Bunkan.