Hvilke teknologier gjør Forsvaret bedre rustet? Denne uka viste FFI og industrien fram noen av sine beste eksempler i Narvik.

Hvordan kan norske små og store nisjebedrifter bidra med militære løsninger i nordområdene? Noen av svarene finnes kanskje i en stor fabrikkhall i Narvik.

Utenfor portene beveger en førerløs beltevogn seg. Rundt den løper en robothund. I lufta over henger en dronesverm.

Medarbeidere fra FFI er midt i en teknologidemonstrasjon: Her brukes sensorer, autonome systemer og kunstig intelligens i et samspill som for bare få år siden ville ha vært umulig. I dag er dette bare en liten del av en høyteknologisk utvikling. Det som er i bruk her kan endre forholdene på en slagmark radikalt.

Demonstrasjonen handler om hvordan FFIs beltevogn, droner og hund – den heter for øvrig Freke – sammen kan løse ulike oppgaver innenfor logistikk og rekognosering. Forskerne har satt ulike sensorer på dem. De sjekker både hva de kan bære med seg av utstyr, rekkevidde og framkommelighet. Med slike oppsett kan oppgaver løses uten at personell kommer i fare.

Det hele betraktes av militære toppledere fra Norge og Nato. Den som har invitert heter Yngve Odlo. Han er sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Blant tilskuerne er også politidirektøren og tolldirektøren. Her er sjefer fra Kystverket og Direktoratet for sikkerhet og atomberedskap. I forsamlingen er også representanter fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge, politikere og et stort presseoppbud.

Elg- og stridsvognfare

Cold Response er en multinasjonal militærøvelse. Den ble første gang arrangert i 2006. De to siste ukene i mars 2022 er deler av Nord-Norge preget av store styrker fra inn- og utland. Ikke minst rundt Narvik. Nå må bilistene ikke bare ta hensyn til elgfare-skiltene langs veien. De blir stoppet av soldater og advart om de svære stridsvognene som plutselig kan dukke opp rundt neste sving på E6.

Bybildet i Narvik preges disse dagene av to svært synlige grupper. Menn og kvinner i militæruniform, og folk iført gammeldagse kjoler, vester og rallarhatter. Det siste skyldes den årlige vinterfestivalen, en hyllest til dem som bygget både byen og jernbanen til malmbyen Kiruna. Den svenske jernmalmen var årsak til noen av de hardeste krigshandlingene på norsk jord under 2. verdenskrig. Det nye Krigsmuseet i Narvik forteller historien.

Minnene fra slagene her i 1940 er blitt skremmende aktuelle.Forrige bildeNeste bilde

Aktørene i trekantsamarbeidet rundt Additive Manufacturing og 3D-printing på ett brett: Truls Hjelmetveit (t.v.) fra Fieldmade, Jan-Arne Pettersen fra universitetet i Tromsø, Bendik Sagsveen fra FFI, Wenche Vanje-Remlo fra Bjerkvik tekniske verksted og Ole Fretheim i FFI.

Bakteppet Ukraina

FFI og flere industripartnere har tatt hele hallen i Industriparken i bruk, for å kunne vise fram nye militære anvendelser av teknologi.  

FFIs forskningsdirektør Hanne Bjørk minner forsamlingen om det dystre bakteppet. Russlands invasjon av Ukraina gjør Norge og nordområdene enda mer sentrale i en geopolitisk sammenheng.

Stikkordene er mange: Klimaendringer og issmelting, som i sin tur kan gi mer kommersiell aktivitet. Det krever mer myndighetskontroll.  

– Norge må være enda mer til stede i disse enorme områdene. Da trenger vi egnet teknologi. Den kan styrke overvåkingen, som i sin tur gir oss bedre situasjonsforståelse. Teknologien må møte både Nato-styrkenes operasjonskrav og ta hensyn til miljøet, sier Bjørk.

Reservedelene i lomma

Hun er opptatt av å vise hva norsk nisjeteknologi kan bidra med. Et lettfattelig eksempel er Fieldmade. Det lille, norske selskapet har sitt utspring i FFI. Det har utviklet teknologi som gjør det mulig å erstatte deler til militært materiell uten lange og tunge logistikk-kjeder. Reservedelene printes rett og slett der de trengs, når de trengs.

Inne i Fieldmades konteiner på området demonstrerer tidligere FFI-sommerstudent Martin Øyen hva som gjør det mulig: Her kan du på med 3D-printerne få deler til en drone, en manglende spak til en overvåkningsenhet eller en stor og tung metalldel til en beltevogn. Alt kan lages på noen timer.

For Fieldmades daglige leder Jostein Olsen er det ikke hverdagskost å få besøk av så prominente gjester som i dag: De er inne i konteineren sammen, sjef Yngve Odlo i FOH, sjef Lars Christian Aamodt i Forsvarets logistikkorganisasjon og sjef Jörg Vollmer i Nato-kommandoen Allied Joint Force Command, som holder til i Brunssum i Nederland. De står alle og lytter når Olsen forklarer hvordan det er mulig å ha reservedelslageret «i lomma», og hvordan de mest komplekse strukturer så lett lar seg framstille i de spesialdesignede maskinene. 

Tolldirektør Øystein Børmer styrer Freke lekende lett, med sjef Elisabeth Gifstad Michelsen i Heimevernet (i feltuniform) som begeistret tilskuer.
Tolldirektør Øystein Børmer styrer Freke lekende lett, med sjef Elisabeth Gifstad Michelsen i Heimevernet (i feltuniform) som begeistret tilskuer. Foto: FFI

Totalforsvaret på ett brett

Inne i hallen er viktige deltakere i totalforsvaret samlet på ett brett: Tolldirektør Øystein Børmer får rask opplæring i dressur av Freke. Det viser seg å være uvanlig enkelt å få Boston Dynamics-hunden til å både sitte, ligge og nærmest danse. Sjef Elisabeth Gifstad Michelsen i Heimevernet og politidirektør Benedicte Bjørnland bivåner det hele.

Under demonstrasjonene har Michelsen latt seg fascinere av mulighetene som ligger i sensorteknologi, mens Børmer understreker hvor viktig det er å være godt oppdatert på teknologisk utvikling.

– Det må vi. Når du ser hva smuglere tar i bruk for å oppnå sine hensikter, er det ingen hvileskjær for oss, sier han.

– Det er viktig at vi som er del av totalforsvaret også interesserer oss for slik teknologi som vi ser her, understreker Benedicte Bjørnland.

– Vi er samtidig opptatt av den omverdensanalysen som FFI har gjort for justissektoren. Inntil i februar har vi kanskje ikke tenkt nok på hvordan sikkerhetspolitikk slår inn på vår oppgaveløsning i Norge. Også vi i politiet er en aktør som blir sterkt berørt av internasjonale spenninger. Ukraina gir oss et umiddelbart avtrykk i form av migranter, for eksempel.

Inspirert forsvarskommisjon

En annen Benedicte er også inspirert av det som er blitt vist fram. Venstre-politiker og jusstudent Benedicte Røvik er en av medlemmene i Forsvarskommisjonen. Hele kommisjonen har reist rundt i Nord-Norge under Cold Response. De har seilt med fregatt, besøkt militærleirer og vært i grenseområdene mot Russland.

Røvik har relevant bakgrunn for oppdraget: Hun gjennomførte førstegangstjeneste som militærpoliti ved garnisonen i Sør-Varanger i 2014.

Kommisjonens jobb er å bidra til en stor og åpen debatt om Norges veivalg for sikkerhet de neste ti til tjue årene. En gang i 2023 blir innstillingen lagt fram.

– FFIs teknologidemonstrasjon har vært spennende. Det skjer enormt mye på dette området, fastslår Røvik, og fortsetter:

– For oss i kommisjonen er det viktig å følge med, og se hvordan ny teknologi kan gi muligheter for forsvarssektoren. Vi vet at vi står overfor en rekke sammensatte trusler. De kan ramme flere sektorer. Derfor er det viktig for kommisjonen å se på nye ideer – som dem vi fikk demonstrert her i dag.Forrige bildeNeste bilde

Nordnorsk industri leverer spennende teknologi, fortalte Anders Breines (t.v) i Grovfjord Mekaniske Verksted (GMV). Videre Morten Nakjem i FFI, Forsvarskommisjonens Benedicte Røvik, Christian Chramer og Per Kristian Overn Krohn, og Bård Meek-Hansen i GMV.

Nordnorske løsninger

Nord-Norge er godt representert blant bedriftene i hallen. For eksempel Grovfjord Mekaniske Verksted. De samarbeider med FFI om et helt nytt konsept for å rydde sjøminer. Grovfjord utvikler autonome, batteridrevne skip. Bedriften designer nå helt nye løsninger på området. De kan inngå i Sjøforsvarets nye konsept for autonome minerydderoperasjoner.

Oppstartsbedriften Probotic i Narvik lot seg inspirere av strømlinjeformen til fisk da de utviklet sin undervannsdrone. Den kan svømme rundt og identifisere hull og skader i fiskemerder. Med små tilpasninger kan en slik drone brukes til for eksempel minesporing, eller for å inspisere områder der Forsvaret ønsker å ha kontroll.   

FFI-partnerne Telenor, Thales og Teleplan er til stede for å demonstrere løsninger innenfor 5G, kryptering og sikkerhet. Et viktig felt er å skaffe seg beslutningsstøtte ved hjelp av kunstig intelligens.

Stian Kjensberg i Thales ser verdien av å komme sammen med andre aktører, og sammen eksperimentere med militære anvendelser.

Han understreker at sikkerhet i kommunikasjonsløsningene er helt nødvendig for autonome plattformer og sensorsystemer.

– Vi lærer av hverandre, og av samarbeidet med forskere ved FFI og brukerne i Forsvaret. Dette er trekantsamarbeid i praksis. Det gjør at vi raskere kan levere løsninger Forsvaret har behov for nå.

Stars & Stripes på plass

Pågangen av pressefolk under Cold Response har vært spesielt stor i år. Gitt den spente situasjonen som Ukraina-invasjonen har skapt blir forsvarsstoff høyt prioritert. Flere journalister og fotografer kommer uanmeldt også hit til teknologidemonstrasjonen i Narvik. Blant dem italienske RAI, NTB og korrespondenten for Stars & Stripes – den militære dagsavisa som ble startet i USA allerede i 1861.

Velkommen interesse

FFIs Stein Gundersrud ønsker interessen fra omverdenen velkommen. Han er leder for innovasjonssenteret ICE worx.

– Her får vi god anledning til å fremme norsk kompetanse og de fortrinnene vi har. Vi er for eksempel spisset på kaldværsoperasjoner og bruk av teknologi i arktisk klima. ICE worx satser i nord. Vi håper at vi kan få bidra mer som testsenter i Natos innovasjonsfond Diana (Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic). Det forutsetter at vi samarbeider godt med industrien, både de etablerte virksomhetene og sivile oppstartsmiljøer. De kan sitte med løsninger som også bidrar til et bedre forsvar, sier han.

For Hanne Bjørk er det avgjørende å få mobilisert de rette aktørene til å delta, og finne en finansieringsmodell som gjør det mulig å realisere en slik arena raskt.

– Et slik senter her i Ofot-regionen vil både gi kompetanse og skape næringsutvikling. Forsvaret og sivile industriaktører kan høste av den samme teknologiutviklingen og lære av hverandre. Sammen blir vi sterkere enn vi er hver for oss, fastslår forskningsdirektøren.