Kenneth Ruud, administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: Espen Wang-Naveen

Kenneth Ruud hadde ikke ledet FFI i mange ukene da Europa ble kastet ut i krig. Hva tenker den ferske direktøren om framtiden og instituttets rolle?

– Det som skjer i Ukraina setter arbeidet vårt i perspektiv. Vi som institutt og Forsvaret har en helt grunnleggende funksjon og betydning i samfunnet: å unngå at kriger starter – å sørge for at det er så vanskelig å angripe oss at vi ikke blir angrepet. Det perspektivet er lett å miste, når en sitter og jobber med en rapport eller er langt nede i det faglige, sier Kenneth Ruud.

Den 52 år gamle kjemiprofessoren kommer fra stillingen som prorektor for forskning og utvikling ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet (UiT). Han er den første FFI-direktøren som ikke er rekruttert fra egne rekker.

Fra hjørnekontoret i Kunnskapsbyens hus utenfor Lillestrøm har Ruud utsikt over grønne jorder og rullende kulturlandskap. De eldste bygningene på området ble reist under andre verdenskrig. Den gang holdt Luftwaffes sanitetsutdanning til her. Nå huser området et teknologiinstitutt med 800 ansatte.

– På kort sikt blir vi ikke direkte påvirket av krigen, og vi bidrar ikke til å løse den. Hvordan det blir på lang sikt skal jeg ikke si. Men hendelsene de siste ukene viser at vi må intensivere innsatsen. Vi må tenke gjennom hva det betyr å forsvare et land. Forsvarets jobb er å sørge for at det er minst mulig attraktivt å angripe Norge og Nato. Hva slags kunnskap er nødvendig for å få til det? Hva slags teknologi trenger vi for å få et effektivt forsvar og et sikkert samfunn om 10 eller 50 år? Det er de store spørsmålene som det er vår jobb å finne svar på.

Vil ha mer samarbeid 

For å finne svaret på de store spørsmålene varsler Ruud en ny strategiprosess for FFI. Den skal ta for seg hvilke kompetanse instituttet og Forsvaret trenger på lang sikt: Hvordan skal vi bygge denne kompetansen? Hvilke oppgaver skal vi løse selv? Hvem skal vi samarbeide med?

– Det er allerede skrevet mange framtidsstudier som tar for seg teknologiske trender, både ved FFI og andre steder. Men dette må være et kontinuerlig arbeid, og det må tas inn mer systematisk i FFIs strategiske planlegging, mener Ruud.

– Vi kommer til å åpne opp denne strategiprosessen for å få innspill fra og dialog med andre deler av forsvarssektoren og andre FoU-miljøer. Det er viktig å få slike innspill ikke bare i enkeltprosjekter, men også i hvordan vi planlegger helt overordnet. 

Vil åpne opp nye forskningsområder

Nato har plukket ut åtte framvoksende, banebrytende teknologiske trender de mener kan forandre verden og måten alliansen opererer. I strategiarbeidet vil Ruud ta utgangspunkt i disse og finne ut hvilke som er mest relevante for Norge. 

På noen områder må FFI skaffe seg langsiktig kompetanse som har potensial for bruk i Forsvaret, men hvor dette er uklart og avhengig av teknologiutviklingen, mener Ruud.

– Vi snakker ofte om et teknologisk modenhetsnivå fra 1 til 10, der 10 er det som er klart til å tas i bruk. FFI har tradisjonelt vært et bindeledd mellom forskning og praktisk anvendelse. Vi tar teknologi med høyt modenhetsnivå og sørger for at den tas i operativ bruk. Men på enkelte områder trenger vi forskning på teknologi som er langt unna å tas i bruk, fordi vi tror at det vil få avgjørende betydning i framtiden. Det har også vært grunnlaget for noen av FFIs største suksesshistorier.

Ruud vil ikke forskuttere nøyaktig hvilke områder dette kan være.

– En fersk konsulentrapport tar for seg mulighetene for forskning og utvikling for Forsvaret i sivil sektor. Den peker blant annnet på to relevante teknologiområder med stor forsvarsrelevans der det i dag finnes svært lite forskning i sivil sektor i Norge: hypersonisk teknologi og kvanteteknologi. Det er også to av trendene som trekkes fram av Nato, sier Ruud.

– Jeg vil også framheve totalforsvaret. Situasjonen i Ukraina viser at krig foregår på alle plan – ikke bare fysisk. Det foregår desinformasjon og cyberangrep, og vi ser at økonomi potensielt kan være et virkemiddel. Det er krig på mange fronter. Det er selvsagt ikke nytt, men å forsvare seg innebærer mer enn våpen og motmidler. Vi må hele tiden vurdere om det er områder der Forsvaret trenger mer kompetanse. Det betyr ikke at alt skal skje innenfor gjerdene hos oss. Hva som best løses ved FFI og hva som best løses i samarbeid med andre må bli en del av strategiprosessen

– Hvor har FFI størst forbedringspotensial?

– I forbindelse med 75-årsjubileet i fjor la vi fram syv suksesshistorier. Disse historiene er et resultat av framsynthet. Men hvis vi går nærmere inn på en del av suksesshistoriene ser vi at det ikke alltid er strategiske valg som ligger bak. Ofte er det sterke, framsynte personligheter som er drivkraften. Dette arbeidet kan nok systematiseres bedre på instituttnivå. I de overordnede strategiske vurderingene kan det være lurt å løfte blikket. 

– Hvordan vil oppdragsgivere, ansatte og samarbeidspartnere merke at FFI har fått en AD rekruttert utenfra?

– Nå har jo ikke jeg full innsikt i hvordan det har vært under tidligere direktører. Men jeg vil tro at jeg har en litt annen inngang og et litt annet perspektiv som «utenforstående» – at jeg stiller spørsmål ved det etablerte. Det er alltid klokt å stille spørsmål.

– Du har vært administrerende direktør ved FFI i litt over to måneder. Hvordan er inntrykket så langt?

– Jeg trives. Jeg begynner å bli kjent med rutiner og kultur.  Jeg opplever at vi har gode diskusjoner. Det er mange ulike fagmiljøer ved instituttet. Det er spennende for meg som leder. Jeg er opptatt av å få kulturer til å møtes og finne gode løsninger. Samtidig er vi ved FFI veldig tydelige på målene våre. Dermed blir det også lettere for oss som institutt å ha en felles strategisk retning. Slik er det ikke nødvendigvis på universiteter og høgskoler. Jeg synes også det er gøy med lange tidshorisonter og å omsette disse i det daglige arbeidet. Å tenke langsiktig er viktig for god forskning.

Kenneth Ruud på kontoret.
Foto: Espen Wang-Naveen

– Hva har overrasket deg mest?

– Jeg hadde et godt bilde av hva jeg gikk til. Det som kanskje har overrasket meg mest er hvor tungt målet  – å bidra til et effektivt forsvar  – gjennomsyrer organisasjonen. Vi er veldig innrettet mot alt som kan bidra til operativ styrke. Forskning som kan anvendes. Det er en sterk kultur, og det gir styrke til FFI.

– Hvordan har det vært å sette seg inn i en helt ny sektor?

– Jeg kjente litt til forsvarssektoren fra før, så jeg startet ikke med helt blanke ark. Men det er en stor sektor å bli kjent med. Og veldig mange forkortelser! Jeg lærer ting hver dag, og får fantastisk støtte fra organisasjonen.

På enkelte områder trenger vi forskning på teknologi som er langt unna å tas i bruk, fordi vi tror at det vil få avgjørende betydning i framtiden.

– Er en kjemiprofessor uten spesiell tilknytning til Forsvaret rette mann for å lede Forsvarets forskningsinstitutt?

– Ledere ved universiteter og institutter har aldri detaljkunnskap om alt instituttet driver med. Det er heller ikke nødvendig. Jeg har drevet forskningsledelse i 15 år og har oppnådd resultater som viser hva jeg er god for. Faglig sett har jeg mange kontaktpunkter med det FFI driver med. Vi jobber med CBRNE – beskyttelse mot farlige stoffer. Det er kjemi. Jeg har også jobbet med modellering, IKT, kvantefysikk og ikke-lineær optikk (laser). Alt dette er høyst relevant for FFI framover. Dessuten er Universitet i Tromsø faglig opptatt av vår store nabo i øst. Det er også FFI. 

– Hva er din visjon for FFI?

– Å befeste og styrke FFIs rolle i å utvikle Forsvaret videre. Å befeste vår posisjon som den viktigste leverandøren av forskning og utvikling for Forsvaret. Jeg vil jobbe for å synliggjøre hvilken betydning forskning og utvikling har for sikkerhet – instituttets betydning nasjonalt. Mye teknologiutvikling kommer fra sivil sektor. Utviklingen går stadig fortere. Vi kan ikke klare alt selv, så jeg vil styrke samarbeidet med andre kompetansemiljøer. Jeg vil sørge for at vi har gode koblinger til sivile institutter og teknologimiljøer. Så har jeg en ambisjon om at vi skal bygge kompetanse på nye fagområder som blir viktige for Forsvaret.

– Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Jeg liker å bidra til å gjøre folk gode. Bidra til positiv endring. Jeg tror jeg er flink til å hjelpe folk med å se muligheter. Jeg er løsningsorientert, lyttende og jeg er flink til å trekke ut det som er viktig fra store mengder informasjon. 

– Hvorfor gikk du fra UiT til FFI?

– I fjor nærmet jeg meg slutten på min andre periode som prorektor. Der hadde jeg jobbet med å utvikle organisasjonen og starte prosesser. Planen var opprinnelig å gå tilbake til forskningen. Samtidig var jeg klar for nye utfordringer. Jeg så på det som lå utenfor universitets- og høyskolesektoren som lå faglig nærmest. FFI er en viktig organisasjon for samfunnet. Samfunnsoppdraget vårt er påtrengende i disse tider. Samfunnsoppgaven vår fordrer at vi er ledende. Tanken på å jobbe med noen av de fremste forskerne i Norge motiverte meg. 

– Du møter noen i heisen og skal forklare hvor du jobber før dere kommer til 10. etasje. Hva sier du?

– At vi er en av Norges viktigste og fremste forskningsinstitusjoner. At vi skal bidra til samfunnssikkerhet og evne til forsvar. At vi jobber med bærekraft med tanke på fred og sikkerhet. 

– Hva mener du med bærekraft?

– FFI jobber med bærekraft på mange måter, både for Forsvaret og for FFI selv. Vi har aktiviteter som involverer de fleste av FNs 17 bærekraftsmål. Det er for eksempel en jobb for oss som teknologiinstitutt å sikre en bedre kjønnsbalanse. Industri og bærekraftig innovasjon er sentralt for trekantsamarbeidet mellom FFI, Forsvaret og industrien. Ren energi og ansvarlig produksjon er også sentralt for de store anskaffelser Forsvaret gjør, og her er kunnskap fra FFI viktig..  Sist, men ikke minst, tenker jeg på bærekraft når det gjelder klima og miljø. Her må alle, også Forsvaret, bidra, og dette har FFI jobbet med i mange år. Det går an å kombinere bærekraft og forsvarsevne. De teknologiske løsningene som reduserer klimaavtrykk og miljøbelastning kan også være gode løsninger operativt. Det kan faktisk styrke Forsvares operative evne for eksempel når vi nå utvikler et tryggere system for å finne sjøminer som frigjør mannskaper til andre oppgaver. Hvis vi globalt ikke gjør noe for å stoppe klimaendringer, vil det skape flere konflikter internasjonalt. FNs bærekraftsmål nummer 16 er «fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner». Alt henger sammen.

Kenneth Ruud

Kenneth Ruud er dr.philos. i teoretisk kjemi fra Universitet i Oslo (UiO). Forskningen hans fokuserer på å utvikle teorier og beregningsmetoder for å løse kvantefysikkens lover ved hjelp av matematikk og beregningsvitenskap, for på den måten å forstå kjemi. 

Ruud har arbeidet ved FFI siden januar 2022. Han har omfattende erfaring med forskning og lederskap og kom fra stillingen som prorektor for forskning og utvikling ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Ruud er nestleder i Forskningsrådets styre og visepreses i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han er også medlem av Hylleraas-senteret (tidligere nestleder), et senter for fremragende forskning drevet av Universitetet i Oslo og UiT.

Les fullstendig CV her.