Foreningen WayBack bistår løslatte med å koordinere forholdene mellom ulike instanser som NAV, utdannelsesinstitusjon, lege, rusomsorg. Leieboerforeningens kompetanse skal bidra til at boligsituasjonen blir bedre og tryggere.

Mange straffedømte mister boligen i forbindelse med soning, og det er vanlig å leie etter løslatelse. Mange forsøker å klare seg på egenhånd på det private leiemarkedet og møter store utfordringer. Leieboerforeningen samarbeider med WayBack på et prosjekt kalt Tryggere leieforhold for straffedømte.

Samarbeidsprosjektet finansieres av Husbanken og skal ferdigstilles før sommeren. Wayback er en ideell stiftelse som gjennom en fadderordning arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet. Og som vi alle vet er en trygg bolig helt grunnleggende for å kunne leve et tilnærmet streit liv. Leieboerforeningen samarbeider tett med Stiftelsen WayBack for gjennomføring av prosjektet, og uten Wayback som samarbeidspartner ville Leieboerforeningen hatt vanskeligheter med å nå ut til målgruppen. I tillegg er utveksling av kunnskap mellom organisasjonene sentralt for utvikling og gjennomføring av prosjektet.

Kurs og drop-in

Prosjektet er todelt, men begge delene av prosjektet handler om kunnskap og kompetanseutveksling. Den ene delen gjennomføres av Leieboerforeningens juridiske avdeling som holder kurs i husleierett for straffedømte og ansatte i hjelpeapparatet. Kursene handler om leieboeres rettigheter og plikter etter husleieloven. Disse kursene er generelle, selv om de er tilpasset målgruppen. I tillegg gjennomfører juridisk avdeling drop-in veiledning for straffedømte hvor det tilbys gratis personlig veiledning i egen sak fra advokat. På den måten dekker vi både en generell kunnskapsheving i husleierettslige spørsmål og tilbyr individuell veiledning.

Kvalitativ undersøkelse

Den andre delen av prosjektet er det Leieboerforeningens bomiljøavdeling som gjennomfører og innebærer en kunnskapsoverføring fra straffedømte til Leieboerforeningen. En kunnskap vi skal sørge for å formidle videre igjen. Dette gjennomføres som en kvalitativ undersøkelse med straffedømte om deres erfaringer med soning og bolig. Målet med undersøkelsen er å få bedre innsikt i hvilke utfordringer og erfaringer målgruppen selv opplever å ha. Det vi ønsker å få belyst er «fangeperspektivet». Hvordan ser prosessen med boligfremskaffelse ut fra den siden av muren.

Overgang fra fengsel til bolig

Mange straffedømte mister sin leide eller eide bolig i forbindelse med soning, og leiebolig framstår ofte som den mest aktuelle boligformen etter endt soning og opphold i overgangsbolig. En del søker om kommunal bolig før løslatelse, men mange må forsøke å navigere mer eller mindre på egenhånd på det private leiemarkedet. Her møter de innsatte på mange problemer med alt fra mangel på tilgang til telefon og internett i fengsel, til problemer med attester og kredittsjekk.

Det mangler konkret informasjon til de innsatte om hvilke botilbud som finnes, hvor de kan henvende seg for å få den informasjonen de trenger, og til hvilken tid i soningsforløpet de bør gjøre hva. Dette vil Leieboerforeningen forsøke å bøte på ved å lage kortfattet skriftlig materiale i brosjyreformat som kan deles ut av Wayback og kriminalomsorgen til innsatte i soningsforløpet.

Rus og forvaring

Personer som blir satt i fengsel med rusutfordringer og blir rusfrie i fengsel, opplever å bli løslatt til hospits. Hospits er en helt uholdbar bosituasjon, og er rett og slett farlig selv som et midlertidig botilbud. Undersøkelser viser en opphøyet risiko for overdoser med dødelig utfall etter løslatelse, og det er de to første døgnene at risikoen er størst. Det samme gjelder selvmord.

Uforutsigbarhet knyttet til løslatelsesdato er et stort problem i overgangen fra fengsel til bolig. I mange tilfeller kreves det en løslatelsesdato for å få en bolig, samtidig som det kreves en boligadresse for å løslates. Særlig forvaringsdommer gir uforutsigbarhet med tanke på løslatelse. Det at forvaringsdømte må informere utleier om at man er dømt til forvaring oppleves som et stort hinder i å fremskaffe en bolig på det private leiemarkedet. En del forvaringsdømte opplever derfor kommunal boligsektor som eneste mulighet.

Det er stor variasjon i kvaliteten på botilbudet som de straffedømte mottar i kommunal boligsektor, og det trengs tettere oppfølging av innsatte på veien fra fengsel og ut til en bolig. Alle mennesker har behov for en trygg bolig, men straffedømte må anses for å ha et særskilt behov for en trygg og ikke minst stabil bosituasjon – et trygt hjem hvor man kan se for seg, og skape seg en fremtid.

IMG 20211124 135717