Foto: Bernadett Szabo, NTB

Norge bør stille opp raskt og ta en raus andel flyktninger fra krigen i Ukraina.

– Å gi kollektiv beskyttelse til flyktninger fra Ukraina er et godt alternativ for å sikre at Norge handler «raskt og raust» i en situasjon der vi allerede har passert en halv million flyktninger, sier generalsekretær Pål Nesse i NOAS.

Norske kommuner med åpne armer
For første gang siden krigene på Balkan på 1990-tallet, står Europa overfor et stort antall flyktninger fra vår egen verdensdel.

– Mange norske kommuner ber nå om å ta imot flyktninger fra Ukraina. Det er positivt og viktig for å raskt kunne stille opp for nabolandene Polen, Romania og Slovakia, sier generalsekretæren.

Hundretusenvis av ukrainere, hovedsakelig kvinner og barn, har måttet flykte hjemlandet for å unnslippe den russiske invasjonen.

– I en akutt situasjon som dette kan det bli flere enn nabolandene kan håndtere. Da må vi andre stille opp raskt og effektivt, sier Nesse.

Hjerterom gir husrom

I 1999 flyktet 800.000 fra Kosovo på én uke. For å avlaste nabolandene tok Norge imot 7 000. I 1993 tok vi imot 13 000 bosniere i løpet av få uker av samme grunn.

Måten Norge bidro den gangen ga opphav til en egen paragraf i Utlendingsloven, paragraf 34. Den åpner for at Norge kan tilby kollektiv, midlertidig asyl i møte med masseflukt fremfor å vurdere hver asylsøker enkeltvis.

– Bruk av paragraf 34 kan spare oss for arbeid med å behandle enkeltsøknader om asyl. På den måten kan vi få folk raskt og effektivt ut i kommuner i Norge, sier Nesse.

I forbindelse med flyktningkrisen i 2015 ble kapasiteten bygget opp for å ta imot flyktninger fra Syria. Siden den gang har mye av kapasiteten stått ubrukt eller blitt lagt ned. NOAS mener likevel at Norge er rustet til å ta i mot en stor andel ukrainere.

– Alt trenger ikke å stå klart. Det er viktig å improvisere. Om folk må bo i gymsaler en stund, er det uproblematisk. Nå er hjerterom og innsatsvilje viktigst, sier generalsekretær Pål Nesse i NOAS.