Når 31 gatelag samles til Nasjonal turnering i Bodø, tas det et viktig miljøgrep. Møt #samholdpåekte-koppen…
Når nærmere 500 gatelagsspillere og -ledere skal tilbringe tre dager i Bodø, skal det drikkes myyyyye kaffe. Det kunne betydd en utrolig mengde med pappkopper. Men Fotballstiftelsen og Bodø/Glimt har vært opptatt av bærekraft i planleggingen av turneringen. Og med den spesiallagde brettekoppen #samholdpåekte kombinerer man deltagerpremie med miljøhensyn.
For spillerne får koppen – som de kan fylle med kaffe hele arrangementet. Men uten kopp – ingen kaffe…
– På denne måten vil vi spare rundt 3000 pappkopper i løpet av turneringen, sier Ørjan Berg, leder av samfunnsavdelingen i Glimt.
I tillegg blir koppen et fint minne fra turneringen – i rekken av #samholdpåekte-produkter spillerne har fått i de siste års turneringer.
Samtidig håper man at gatelagsspillerne med det tar med seg en god vane til sine klubber – for å få ned avfallsmengdene også der.
Nasjonal turnering er en del av Bodø 2024 som europeisk kulturhovedstad.
I fjorårets Nasjonale turnering ved Brann stadion i Bergen deltok 29 lag. Siden den gang har også Sarpsborg 08 og Lyn kommet til – og gjør at 31 gatelag spiller i Bodø i denne siste juniuka.
Og ikke bare spiller. Onsdag skal alle lagene gå opp Keiserstien til Keiservarden, der det vanker mat og – ja, nettopp – kaffe i koppene som deles ut der.
Så, på torsdag morgen, blir det innmarsj på Aspmyra stadion før kampene starter der og på Aspmyra kunstgress.
På kvelden blir det stor bankett med underholdning før nye kamper avslutter turneringen fredag.
Og Glimt-spillerne Johnny Holmen og Viktor Torrissen gleder seg stort både til kamper og det sosiale en slik turnering rommer. Da Fotballstiftelsen ankom Aspmyra tirsdag satt de i intervju med Freddy Thoresen i Avisa Nordland.
Og munnrappe Viktor hadde som vanlig smilet på plass da han fikk spørsmål fra avisens utsendte om sportslige ambisjoner.
– Du vet, jeg er 60 år, er tunghørt, blind på det ene øyet, har astma og løper som en gammel gubbe, spøker Viktor.
– Men du løper i hvert fall, smiler lagkamerat Johny – full av anerkjennelse.
– Men hadde dette laget blitt vurdert etter sportslige kriterier, hadde jeg ikke engang vært god nok til å blande saft i flaskene, ler Viktor.
– Jeg er i hvert fall en bedre spiller enn da jeg var 59 år. Jeg er fire kg lettere enn da jeg var på Nasjonalt turnering i Bergen i fjor. Jeg kaller meg en «late bloomer», fortsetter sitatmaskinen Viktor.
Og med det summerer de to gatelagsfotballen nydelig opp. For dette handler om sport og innsats, men enda mer om lagfølelse og mestring ut fra sitt nivå.
Eller som det står på brettekoppen #samholdpåekte
Av Arne Knoph