Det kom frem på et møte i regi av GSK og LMI på Legenes Hus tirsdag morgen. Sentrale myndigheter, kommunene, frivilligheten og helsetjenesten var representert i panel og innlegg.
Først er det kanskje greit å vite hva folkehelse egentlig er? Seniorrådgiver i LMI, Katrine Bryne, innledet med en definisjon.
– Ifølge Store norske leksikon er folkehelse definert som helsetilstanden til en avgrenset befolkning, et land eller en region. I Norge handler folkehelsearbeidet mye om sunn skolemat og fysisk aktivitet. Mens i internasjonal sammenheng blir folkehelsearbeid definert som bruk av vitenskap og erfaring for å forebygge sykdom, forlenge livet og fremme helse. Man kommer jo langt med sunn mat og frisk luft – og både nye kostholdsråd og forbud mot reklame rettet mot barn for usunne produkter er veldig bra. Men det må altså dessverre mer til. Formålet med møtet i dag er at vi ønsker å sette fokus på forebygging innenfor helsesektoren og at det i større grad må prioriteres, sa Bryne.
Ivar Sønbø Kristiansen er professor emeritus ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo og stilte i sitt innlegg spørsmålet «Hvorfor forebygger vi ikke mer?»
Han mener at når folkehelsetiltak ikke lykkes skyldes det gjerne manglende dokumentasjon av effekten, at det er uenighet om tiltaket eller at de oppfattes som moralistiske eller komiske, knappe ressurser og det faktum at det er vanskelig å endre menneskelig atferd, for å nevne noe.
Sønbø Kristiansen presenterte også en oversikt over faktorer han mener karakteriserer god forebygging av helse:
- det er etisk udiskutabelt
- det har en god sosial profil
- de har dokumentert effekt i randomiserte studier
- det har overbevisende effekt i observasjonsstudier
- det krever moderat med egeninnsats
- det er kostnadseffektivt
– Eksempler på folkehelsetiltak som har overbevisende effekt i observasjonsstudier er tiltak mot røyking for forebygging av lungekreft, nyfødtscreening med tanke på hørselstap og vaksine mot pneumokokk, sa Kristiansen.
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen fortalte om regjeringens satsing på folkehelse og innholdet i den ferske folkehelsemeldingen.
– Folkehelsepolitikken er bare en del av regjeringens arbeid. Vi vet at det så viktig. Det lønner seg for samfunnet og det er bra for den enkelte. VI ønsker en forsterket innsats for forebygging. Regjeringens tydeligste ambisjon er å utjevne de sosiale helseforskjellene. Løsningene ligger i en bred og koordinert strategi, med tiltak som treffer hele befolkningen. Men all verdens helsetjenester, legemidler eller medisinsk utstyr er ikke nok dersom ikke det grunnleggende er på plass. Alle må ha en reell mulighet til å leve ut det de syns er et godt liv, sa Rønning-Arnesen.
Hun mener mye av svaret ligger i statsbudsjettet.
– Statsbudsjettet er et regnskap vi må rette oppmerksomhetene mot, for det er der grunnlaget legges for å leve gode liv, mener hun.
Venstres Alfred Bjørlo mener noe av problemet med forebyggende helse er at det er så lite håndfast.
– Det er veldig lett å snakke om forebygging, men sitter du med beinharde prioriteringer i kommunene er det ikke så lett å gjennomføre i praksis. Da må man prioritere det man er pliktig til å gjøre. Forebygging er såpass wishy-washy og diffust at noe av utfordringen nok ligger der. Og det er et stort spenn i hva forebygging er – alt fra skolemat til vaksinasjonsprogram.
