Hvis vi ser noen år fram i tid: Hva betyr mest for Norges trygghet? En ny FFI-rapport forteller hva det kan bli viktigst å sikre.
Hva ved teknologien vi bruker i Norge er mest i faresonen de nærmeste årene? Hvilke andre trusler i samfunnet er de største?
FFI-forskerne har funnet noen av svarene. De er samlet i den ferske rapporten instituttet har laget på oppdrag for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Den bærer det lange navnet «Teknologiske og samfunnsmessige utviklingstrekk av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser i et 2030-perspektiv». Over mer enn hundre sider tar 11 FFI-forskere opp en rekke utfordringer.
Teknologiske og samfunnsmessige utviklingstrekk av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser i et 2030-perspektiv
– Det viktigste med rapporten er at den gir et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for hvordan teknologiske og samfunnsmessige utviklingstrekk kan påvirke Norges nasjonale sikkerhetsinteresser, sier Stig Rune Sellevåg ved FFIs avdeling Totalforsvar.
– Dette har vært et viktig bidrag inn i NSMs arbeid med det sikkerhetsfaglige rådet.
Her er de sentrale temaene i rapporten:
5G gir nye sårbarheter
Utviklingen av femte generasjons telenett – 5G – er sterkt knyttet til utviklingen innenfor stordata, kunstig intelligens og elektroniske kommunikasjonstjenester. Samtidig vil 5G gi viktige premisser for andre viktige samfunnsfunksjoner, som helsevesenet og energiforsyningen. Svakheter og sårbarheter innenfor 5G vil derfor få store følger på andre samfunnsområder. Håndtering av de teknologiske truslene mot 5G-systemer krever beredskap og kunnskap innenfor alle de tilknyttede teknologiområdene.
Sikker energiforsyning mer krevende
Klimaendringer en av de største utfordringene samfunnet står overfor. Variable energikilder, økt ekstremvær, automatisering, avhengighet av andre land og økt potensial for angrep og feil gjør energisystemet mindre oversiktlig.
Det kan gi økt sårbarhet, redusert pålitelighet og mindre motstandsdyktighet. Risikoen for hyppige strømbrudd øker. De kan bli mer langvarige og strekke seg over store områder.
Trusler fra rommet
Vi blir mer avhengig av rombaserte tjenester. Nye og bedre tjenester for kommunikasjon, observasjon og etterretning er et resultat av romvirksomheten. Samtidig kan militære tap av satellittkommunikasjon gi problemer både for kommando, kontroll og innsamling av etterretningsdata.
Sivile tap av slike tjenester kan føre til at mange samfunnskritiske tjenester faller ut. Ikke minst de tjenestene som er avhengig av posisjon, navigasjon og tid.
Trusler i det digitale rom
Datakriminalitet og offensive cyberoperasjoner fra stater følger i kjølvannet av digitaliseringen. Derfor er det viktig at Norge har egen kapasitet og løsninger for å håndtere truslene.
Det inkluderer blant annet utvikling av nye maskinlæringsteknikker for å se cyberangrep. Det kreves også mer innsats på personellsikkerhet og kompetanse.
Påvirkning må besvares
Sosiale medier har gitt nye muligheter og større effekt av påvirkningsoperasjoner, ofte med lav risiko. Forsvar mot slike operasjoner krever god forståelse i alle sektorer. Vi må vite mest mulig om truslene, virkemidlene, aktørene og hensikten deres. Det krever rask og samordnet respons.
Kina og Russlands håndverk
Kina og Russland utøver økonomisk statshåndverk mot Norge. Fram mot 2030 kan økonomiske virkemidler true norsk sikkerhet. Den teknologiske utviklingen gjør det vanskeligere å identifisere og ha kontroll over hvilke selskaper, leverandører og data som på ulike måter kan true Norges nasjonale sikkerhetsinteresser.
Viktig premissleverandør
Stig Rune Sellevåg mener det betyr mye for FFI at rapporten gir disse innspillene til NSM.
– Instituttet har siden 1994 vært en viktig premissleverandør for forskning på samfunnets sårbarhet i sivil sektor. Rapporten vår viser hvor viktig FFIs forskning er for hvordan vi skal forsvare oss mot de alvorligste truslene mot norsk sikkerhet. NSM anbefaler derfor i sitt sikkerhetsfaglige råd at FFI må være sentral i å styrke forskningen som betyr noe for nasjonal sikkerhet.
Han peker på at FFI og NSM samarbeider godt på en rekke områder.
– FFIs bidrag til det sikkerhetsfaglige rådet viser styrken i samarbeidet vårt, og hvordan det kan videreutvikles.
Videre framover
Sellevåg ser framover:
– Det blir viktig å ta fram ny kunnskap om hvordan vi skal løse utfordringene rådet peker på. Vi må også bidra med forskning på hvordan anbefalingene kan implementeres. Rådet ser behovet for et kompetanseløft innenfor nasjonal sikkerhet.
Kunnskapen vår om teknologi og samfunnsutvikling møter en virkelighet som er i stadig forandring. Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever derfor at vi har en best mulig forskningsbasert kunnskap. Den må komme raskt til nytte for myndigheter, virksomheter og befolkningen.
