FFI har med hele tre forfattere i «Krigen i Ukraina». Den nye boka gir et samlet innblikk i en strid som ennå ikke har noen fasit. 19 forskere bidrar med analyser av Russlands krig mot nabolandet.
Tormod Heier er professor ved stabsskolen, en avdeling ved Forsvarets høgskole. Han er selv en mye brukt stemme i mediene. Det er også FFIs tre deltakere i boka: Tor Bukkvoll, Bjørn Olav Knutsen og Kristian Åtland. Den tidligere FFI-forskeren Anders Kjølberg har også skrevet et av kapitlene.
Egne spesialfelt
Vi samlet de tre forskerne for å få vite litt mer om bakgrunnen for det de har skrevet, ut fra sine spesialfelt.
Tor Bukkvoll har skrevet om hvordan Putin ble overbevist om å gå til krig. Bjørn Olav Knutsen undersøker de tyske reaksjonene på krigen, og spør om vi ser en ny kraft for transatlantisk samarbeid. Kristian Åtland skriver om de to landenes krigsmål og bruk av virkemidler.
Rask bestilling
Det er gått litt over et år siden de fikk forespørselen om å bidra. Med andre ord begynte forlaget å tenke bok bare noen uker etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022.
I november inviterte Heier alle de 19 bidragsyterne til et seminar. Her diskuterte de hverandres bidrag.
– Uten Tormod hadde det ikke blitt noen bok. Han er ikke bare faglig sterk. Han er også en effektiv organisator, forteller Bjørn Olav Knutsen.
Tor Bukkvoll er enig:
– Slike bøker blir ikke publisert uten at en redaktør driver arbeidet framover.
Kristian Åtland legger vekt på at alle bidragene har vært kvalitetssikret gjennom anonyme fagfellevurderinger.
– Det tar erfaringsmessig litt tid. Men «bottom line» er at arbeidet har gått fort.
Lettleste kapitler
Selv om «Krigen i Ukraina» setter høye krav til innholdet, framstår tekstene som både engasjerende og lettleste.
– Generelt er det viktig for FFI – og de andre deltakerne – å formidle forskning til allmenheten, når vi har spesialkompetanse på temaer som tar stor plass i mediebildet, sier Bukkvoll.
Han oppsummerer sitt eget kapittel, om hvordan Putin ble overbevist om å gå til krig, slik:
– For å forklare den russiske beslutningen om full krig holder det ikke bare å peke på de russiske motivene. Det russiske systemet for beslutningstagning har også egen forklaringskraft.
De tre feilene
I boka skriver Bukkvoll om tre russiske antagelser om Ukraina og Vesten. De var nødvendige forutsetninger for beslutningen om å gå til krig. Og samtlige var feil:
«Den ene var at store deler av den ukrainske befolkningen ville ønske angriperne velkommen. Den andre var at det ukrainske forsvaret lett ville la seg overmanne, og den tredje var at reaksjonene fra Vesten ikke ville bli verre enn at de var til å leve med».
Tysklands helomvending
Bjørn Olav Knutsen har i mange år forsket på sikkerhetspolitikk knyttet til Nato og EU. For ham er Tysklands «Zeitenwende» et poeng. Det vil si den tidsvendingen som inntraff i landet nesten øyeblikkelig etter Russlands invasjon.
– Tyskerne snur om på sin tradisjonelt restriktive holdning til militærmakt. De ønsker fremdeles å forsvare en kollektiv europeisk sikkerhetsorden, basert på europeisk integrasjon og euroatlantisk sikkerhetspolitisk samarbeid. Dette fører til et tettere samarbeid mellom EU og Nato. De europeiske allierte må likevel være villige til å påta seg et større ansvar for egen sikkerhet. Det prøver jeg å belyse.
Statsmann Volodymyr og oberst Vladimir
I kapittelet om Russland og Ukrainas mål med krigen peker Kristian Åtland blant annet på den store forskjellen mellom Vladimir Putin og Volodymyr Zelenskyj:
– Ukrainas president har hele tida konsentrert seg om det politiske, både forholdet til sin egen befolkning og til omverdenen. Han har fra første stund hatt full tillit til landets forsvarssjef. Han har ikke lagt seg opp i de væpnede styrkenes valg. Putin har derimot, med vekslende hell, forsøkt å detaljstyre de militære – ifølge noen kilder på oberst-nivå. Det er sjelden en oppskrift som fører til suksess på slagmarken.
Ingen fasit
Åtland understreker at det er krevende å skrive om en krig som fortsatt pågår.
– Ingen kjenner det endelige utfallet av den. Analysene våre, og konklusjonene som de munner ut i, vil nødvendigvis være beheftet med usikkerhet. Mange av refleksjonene og konklusjonene i boka er å betrakte som foreløpige. Like fullt tror jeg at de er både gjennomtenkte, nyttige og policy-relevante. Så får vi heller skrive en ny bok når krigen en dag er over.
Lesestoff for alle
Forfatterne har ikke skjelt til noen spesielle målgrupper under skrivingen.
Kristian Åtland forteller at han flere ganger det siste året har forelest for lærere som underviser i samfunnsfag på videregående.
– Jeg benytter alltid anledningen til å reklamere for boka, og snakke litt om de ulike kildene som vi russlandsforskere bruker. Det pleier de å sette stor pris på.
– I første rekke ser jeg vel for meg at leserne blir studenter på høyskoler og universiteter, fordi boka gir et overordnet blikk på dagens sikkerhetspolitiske situasjon og forklarer hvordan vi har havnet i denne situasjonen, sier Bjørn Olav Knutsen.
Medievant ekspertise
Han tilføyer:
– Flere politikere og journalister ville også hatt godt av å sette seg inn i hovedinnholdet.
Det er det godt mulig at de faktisk gjør. Ved siden av FFI-forskerne er det mange lett gjenkjennelige bidragsytere i boka, for dem som har fulgt Ukraina-dekningen i mediene. Blant disse finner vi for eksempel Julie Wilhelmsen, Peter Normann Waage, Øyvind Østerud, Palle Ydstebø og Janne Haaland Matlary.
«Krigen i Ukraina» lanseres på Litteraturhuset i Oslo i dag, torsdag 11. mai.
