Russland har de siste årene hatt en ambisjon om en aktiv styrke på en million soldater. Så, i desember 2022 varslet Russlands forsvarsminister at landet vil øke antallet soldater i sine væpnede styrker enda mer: De skal utgjøre 1,5 millioner innen utgangen av 2026.
– Det er 589 000 flere soldater enn vi antar at Russland hadde i 2021, sier seniorforsker Una Hakvåg ved FFI.
Hun arbeider ved FFIs avdeling Strategiske analyser og fellessystemer. Hakvåg har studert Russland i mange år. Hun har stor kunnskap om sikkerhetspolitikk, forsvarsutvikling og spesielt den nasjonale økonomien, og hun snakker språket.
FFIs Russland-prosjekt har samlet data i mer enn ti år. De er del av grunnlaget i Hakvågs nye rapport. Her redegjør hun for de planlagte endringene i vårt nabolands forsvar. Hun diskuterer hvilke muligheter Russland har for å øke størrelsen på de væpnede styrkene så mye som de sier, på kort og mellomlang sikt.
Russlands nye styrkemål
Blandet bemanning
– Russland har en blandet bemanningsmodell. Den aktive styrken består av en kombinasjon av vernepliktige som avtjener førstegangstjeneste, og av vervede menige og spesialister på kontrakt. I Russland omtales de nettopp som kontraktsoldater, forteller Hakvåg.
– I tillegg kommer offiserer og en liten gruppe underoffiserer. Siden 2015 har flertallet av soldatene i den aktive styrken vært yrkessoldater. De nye planene legger opp til at blandingsmodellen skal videreføres. Antallet kontraktsoldater skal økes fra 400 000 til 695 000 innen 2026.
Slik ser de russiske målene ut på papiret. I praksis vil det være annerledes, sier forskeren.
Lite realistisk
– Sett i lys av bemanningssituasjonen i de væpnede styrkene de siste ti årene, framstår Russlands planer om å øke den aktive styrken med mer enn 50 prosent innen 2026 som lite realistiske, fastslår hun.
– Dersom styrkene skal nå målet om 695 000 kontraktsoldater i 2026, må flere borgere vise interesse for militærtjeneste enn det som har vært tilfelle de siste ti årene. I tillegg er det behov for at ståtiden til soldatene forlenges.
Løsningene bærer ikke
Denne utfordringen har den militære ledelsen sett. Midlertidig er den løst gjennom Putins mobiliseringsvedtak og økte lønnssatser.
– Men verken påbud om å bli i tjeneste yrkeslivet ut, eller dagens lønnssatser, framstår som bærekraftige over tid. Selv om de vernepliktige årskullene vil øke fram mot 2030, vil andelen av befolkningen i aldersgruppen 18 til 40 år fortsette å synke de neste 10–15 årene. Det vil gi økt konkurranse om den russiske arbeidskraften.
– Et moment her er at kontraktsoldater i 2023 har gått fra å være blant de 40 prosentene av befolkningen som har lavest månedlig inntekt, til å bli lovet en lønn som plasserer dem blant de ti prosent best betalte delen av befolkningen, forteller Hakvåg.
Hun ser likevel på planene om å øke styrketallet som en retur til situasjonen før forsvarsreformen av 2008, der deler av strukturen bare er bemannet på papiret.
Ukraina-tap og minskede krav
– For å fylle strukturen har Russland siden 2012 minsket kravene til forhåndskunnskaper og opplæring, for alle grupper av yrkessoldater. Store tap i den pågående krigen i Ukraina, i kombinasjon med økt styrkeambisjon, tilsier at behovet for å få mennesker raskt inn i nye stillinger neppe vil være mindre de kommende årene, sier forskeren.
Una Hakvåg konkluderer slik:
– Dette taler for at løsninger som 30-dagers intensivopplæring av kontraktsoldater, seks måneders intensivkurs for løytnanter og toårig betalt førstegangstjeneste vil bli videreført.
