Hva skjer hvis Norge havner i en militær situasjon med store personskader? Hvordan vil helsevesenet og saniteten takle det? Masterstudent Tammy Nguyen (23) ved Harvard har sett på problemstillingen.
FFI-prosjektet «Saniteten mot 2040» har sett på en rekke utfordringer og muligheter som sanitetsvirksomheten har fremover.
I Norge har vi prinsipielt ett helsevesen, som saniteten er en liten del av (cirka én prosent). Dette innebærer at alle som rammes av en militær konflikt på norsk territorium, både sivile og militære personer som er syke og skadde, vil måtte behandles av helsevesenet.
Saniteten har ansvar for den første livreddende behandlingen av skadde soldater, men har i dag ikke kapasitet til å ivareta alle norske soldater. For ikke å snakke om andre skadde i konfliktområdet, som allierte, fiender og sivile. Sluttbehandling av alle pasienter må i hovedsak skje ved norske sykehus.
Innrettet for fredstid
Norsk helsevesen er primært innrettet og dimensjonert for å dekke samfunnets fredsmessige behov. Hva betyr så forpliktelsene som ligger i vertslandsstøtte for en alliert operasjon i Norge? Hva vil skje hvis Norge må forsvares av egne og allierte styrker, med påfølgende, omfattende personskader? Hvordan vil helsevesenet takle en aggressors forsøk på å degradere helseinfrastruktur og samfunnsfunksjoner, slik vi ser det blir gjort i Ukraina-krigen?
Tammy fikk oppgaven
Sjefsforsker Thor Engøy ved avdeling Totalforsvar var med og foreslo denne problemstillingen som en masteroppgave, Policy Advisory Exercise, for student Tammy Nguyen ved Harvard Kennedy School.
Nå er oppgaven klar. Den ble nylig presentert for FFI. Engøy og kollegene har lagt til rette for at Nguyen fikk intervjuet sentrale aktører både i Norge og i Nato. Hun har drøftet utfordringer og mulige løsninger i avhandlingen «Building Health System Resilience – Preparing Norway and NATO for an Article V Scenario». En Nato artikkel 5-operasjon utløses ved angrep på ett eller flere medlemsland. Et slikt scenario øves det på i Norge under de store, regelmessige Nato-øvelsene.
Trenger rammer
Nguyen oppsummerte anbefalingene sine i noen hovedpunkter, både for Norge og for Nato. Essensen er at Norge bør etablere et helhetlig rammeverk for et helsesystem som skal virke i en militær konflikt eller krig. Hun anbefaler ut fra samme tankegang en stående artikkel 5-innsatsstyrke av sivile og militære helseenheter.
Saniteten bør i denne sammenhengen lage et strategisk planleggingsgrunnlag som de sivile aktørene i totalforsvaret kan forholde seg til. Til sist er det viktig å ha flere øvelser som stresstester de ulike etatene, og enheters planverk og reelle kapasiteter.
– Det er behov for mer politisk og militærstrategisk prioritering i utviklingen av sanitetsvirksomheten i årene som kommer, sier Nguyen.
– I det ligger blant annet å bygge opp felles digitale plattformer for ulike aktører.
I tillegg til å besøke Kjeller ble hun også invitert av Nato COMEDS. Det er kollegiet av sanitetssjefer i Nato. Under møtet deres i Gamle Logen i Oslo i april presenterte Nguyen masteroppgavens forslag om et tilsvarende rammeverk for hele alliansen. Hun takket for god støtte fra FFI, som har lagt til rette for at hun fikk møte og dybdeintervjue flere sentrale aktører på feltet som oppgaven tar for seg.
Begynner utenriks
Nguyen er født i Vietnam, og vokst opp i USA. Masteroppgaven er levert. I sommer begynner hun i fast jobb for Departement of State, USAs utenriksdepartement.
Overgangen fra studiene kan bli stor, medgir hun:
– I denne jobben blir du tildelt det landet du skal jobbe i. Kanskje det blir Norge?
