Vi får et feilaktig bilde av terrorisme hvis vi bare ser på angrep som er gjennomført, hevder forsker Petter Nesser.
Lørdag 8. april 2017 ble et område på Grønland i Oslo sperret av politi og nødetater. Feststemte og nysgjerrige publikummere ble bedt om å trekke unna.
Rundt midnatt rykket politiets bombegruppe inn for å uskadeliggjøre en hjemmelaget bombe, laget av blant annet lightergass og splinter fra et nettinggjerde. 17-åringen som hadde bomben på seg ble pågrepet. Et potensielt terrorangrep var avverget.
Nå har norske forskere kartlagt slike hendelser over Europa helt tilbake til 1994 for å få et bedre bilde av terroromfanget i verdensdelen.
Noen foreløpig resultater fra dette arbeidet ble presentert under en FFI-frokost i desember 2022.
– Foreløpige funn viser at islamistisk terror fortsatt dominerer det europeiske terrorbildet og er mer organisert og dødelig i snitt. Samtidig tyder dataene på at truslene har blitt mer like over tid. Islamistiske terrorister opererer mer som høyreekstreme har gjort, og høyreekstreme prøver å organisere seg mer enn de har gjort de siste tiårene, sier Nesser.
Forskerne har brukte den samme snevre definisjonen av terror i RPED. Av 1882 voldshendelser merket «høyreekstreme» er det bare 203 som er definert som terror.
Tallene viser noen interessante forskjeller som forskerne skal se nærmere på. For eksempel er terroristenes psykiske helse et tema i 36 prosent av de høyreekstreme sakene. Det samme gjelder bare 4 prosent av de islamistiske terrorsakene. Mye av forskjellen kan forklares med at noen høyreekstreme med psykiske lidelser har vært serie-angripere som har slått til flere ganger. Hvis man kontrollerer for dette er ikke forskjellen så påfallende.
