Hvordan kan militært personell i kamp beholde oversikten og ta gode, informerte beslutninger? I verste fall blir kontakten med hovedkvarteret brutt. Da kan «edge computing» være et av svarene.
En risiko for soldater i kamp er at kontakten med sentraliserte tjenester blir borte. Hva hvis IKT-utstyr og tjenester blir angrepet, og i verste fall tilintetgjort? Da kan beslutningstakere, sensorer og våpen bli satt ut av spill.
Dette er utfordringen som edge computing i en militær setting kan bidra til å løse. «Edge» er å forstå som selve frontlinjen, den skarpe kanten der striden står. Edge computing kan gi soldater informasjonsdeling og avansert beslutningsstøtte som fungerer, også når all kommunikasjon «hjem» er borte. Det kan la seg gjøre ved at beregninger og datalagring blir tilgjengelig nærmere datakildene og brukerne.
FFI-fagdag
FFI inviterte nylig til en fagdag om edge computing. En rekke interesserte deltakere fra Forsvarets ulike greiner og etater deltok.
På fagdagen forklarte innlederne hva begrepet innebærer:
– Edge computing kan bli en utbredt måte å behandle informasjon under strid på. Informasjon og tjenester flyttes fra store datahaller, ut til minidatasentere nærmere brukerne. Slike minidatasentere kan plasseres i for eksempel kommandoplasser, fartøy eller farkoster på land, sjø eller i lufta, forklarer forsker Eli Gjørven ved FFI, og fortsetter:
– Et minidatasenter kan settes opp lokalt, for eksempel sammen med en løsning for 5G-mobil. Dermed har soldatene tilgang på informasjon og tjenester nær seg, også dersom tjenester sentralt ikke fungerer. Det er slike egenskaper som gjør det så interessant å se nærmere på edge computing i Forsvaret.
Utfordring til alle tider
FFI har allerede flere forskningsprosjekter i gang. De ser på ulike sider ved denne tilnærmingen.
– Samvirke og tilgang til informasjon i militære operasjoner har til alle tider vært en utfordring. Det er det fortsatt, men eksisterende og nye sensorer gjør det nå mulig å samle store mengder data om omgivelsene og striden, sier Gjørven.
– Da blir det gull verdt at data behandles til korrekt, presis og oppdatert informasjon. Den parten som forstår en situasjon best har alltid fordelen, og kan ta de raskeste og beste beslutningene.
En like viktig side er å bidra til enheter som opererer autonomt i utgangspunktet. Det vil for eksempel si avdelinger som skal opptre uavhengig av sentraliserte tjenester i store deler av et oppdrag. De kan også løse oppgavene sine bedre ved hjelp av edge computing.
Tre tydelige områder
På fagdagen presenterte representanter for Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Hæren noen eksempler fra greinenes egne målbilder. De fortalte om mulige hendelser der de håper at edge computing kan bidra.
Eli Gjørven sier at FFI-forskerne har sett på disse eksemplene. De har valgt tre områder hvor de vil forske videre på nytten av å bruke edge computing i Forsvarets operasjoner:
– Det første er sensorintegrasjon: Evnen til å hente og sammenstille data fra mange sensorer ved hjelp av avansert analyse. Det andre er robuste kommando- og kontroll-prosesser: Det å kunne opprettholde kommando og kontroll, også i utfordrende situasjoner og under angrep. Det tredje er å automatisere dataflyten i slike prosesser. Det er viktig å holde informasjonsdelingen i gang. Da er det desto viktigere at data flyter automatisk, raskt og presist, til dem som har behov for informasjonen.
Dagens systemer kan gi basis
Dagens systemer i Forsvaret kan være med og danne et grunnlag for videre utvikling av edge computing.
På fagdagen presenterte Forsvarsmateriell den taktiske edge-plattformen Tyr, som er et godt utgangspunkt. Tyr er navnet på den norrøne krigsguden, han som rår over hvem som skal vinne i strid.
Tryggere og mer effektivt
På FFIs fagdag deltok blant andre oberstløytnant Mikkel Gorsetbakk. Han er seksjonssjef for Combined Arms Battle Laboratory (Combat Lab) ved Hærens skole for taktikk og operasjoner.
– Edge computing er en relativt ny teknologi, som vi forsøker å sette oss best mulig inn i for å se hvor den kan hjelpe Hæren å løse sine oppdrag bedre, tryggere og mere effektivt, sier han.
– Slike løsninger kan etter min mening hjelpe til å sortere informasjonstilfanget fra det økende antallet sensorer som er tilgjengelig, samt å spare båndbredde ved å behandle dette lokalt. Edge kan også hjelpe oss å holde kontroll på tilgjengelige kommunikasjonslinjer og automatisere ruting og båndbreddetilpassing.
Anvendelsene blir interessante
Oberstløytnant Lars Espeland er senior stabsoffiser ved Forsvarsmateriell. Han er engasjert i hvordan Forsvaret kan forberede seg, for å få effekt ut av nye teknologier.
– Noe av det mest interessante er å få et innblikk i hvordan forsvarsgreinene ser for seg bruken av edge computing. Vi må også se på mulighetene innenfor såkalte mikrotjenester og behovene for maskinbasert støtte, altså kunstig intelligens, sier han.
– Hva er den beste veien å gå videre med edge computing i forsvarssammenheng?
– Jeg tenker det er lurt å teste dette i liten skala først, gjerne så fort som mulig, for deretter å øke omfanget etter hvert. Men det må også være applikasjoner og data tilgjengelig for å utnytte de mulighetene som vil finnes i edge computing, sier Espeland.
FFIs Eli Gjørven er enig.
– Dette vil fortsette å være et spennende forskningsområde, fastslår hun.
