Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartemenet Nancy Charlotte Porsanger Anti innkalte de viktigste interesseorganisasjonen til møte om arbeidet med ny husleielov 5. januar 2023, Den nye loven skal vedtas av det sittende Stortinget før sommeren 2025 (Foto: Trond A. Isaksen).

Regjeringen innkalte 5. januar sentrale interesseorganisasjoner til å komme med innspill til det kommende husleielovutvalget På møtet deltok Huseierne, Forbrukerrådet, Leieboerforeningen, KS, LO, NBBL, Norsk Eiendom og Norsk studentorganisasjon.

Gjennom budsjettforliket mellom regjeringen og SV i desember 2022 ble det enighet om at det skal settes ned et lovutvalg som skal gå gjennom husleieloven. En ny lov skal vedtas innen sommeren 2025.

Leieboerforeningen, Forbrukerrådet, og andre aktører som tar temperaturen på leiemarkedet, har i flere år jobbet for at vi skal få en ny husleielov i Norge. I dagens leiemarked er det et stort behov for en lov som i større grad enn dagens lov beskytter leieboerne.

På møtet, som ble ledet av statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartemenet (KDD) Nancy Charlotte Porsanger Anti, sa alle de tilstedeværende organisasjonen at de ønsket en plass i husleielovutvalget. Mandatet og utvalgets medlemmer blir klart rundt påsken. Utvalget må sannsynlig levere sitt forslag til KDD allerede i november i år, som betyr at det kommer til å bli et intenst og ressurskrevende arbeid.

Noen utfordringer med dagens lov

Leieboerforeningen mener dagens husleielov ikke ivaretar leieboernes behov for trygge og gode boliger og samfunnets behov for en velfungerende leiesektor, og at det derfor er nødvendig med en ny lov. Disse utfordringene er blant annet følgende:

Kollektiv mangler regulering

Etter dagens husleielov er det ingen særskilt regulering av kollektiver. Veldig mange leieboere bor i kollektiv, og blir rammet av urimelige regler, som at man kan holdes ansvarlig for at en av de andre i kollektivet ikke har betalt husleien sin. Mange opplever også store utfordringer i forbindelse med både innbetaling og tilbakebetaling av depositum, fordi det ikke blir opprettet en lovlig depositumskonto til hver enkelt leieboer i kollektivet.

Deponering av leie er umulig

Leieboere som har pengekrav mot utleier har ingen effektiv måte å holde tilbake pengene de har krav på fra husleien, uten at de havner i betalingsmislighold, fordi norske banker ikke tilbyr deponeringskonto. Leietaker mister da sitt pressmiddel mot utleier, og utleiers insentiv til å rette en verdireduserende mangel blir borte. Dette medfører ofte at den eneste løsningen er en rettsprosess, som ofte er tidkrevende, slitsom, skummel, og potensielt kostbar.

Oppsigelsesvernet er ikke reelt, og bindingstid blir et fengsel

Leieboere har i dag et svært begrenset vern mot utleiers oppsigelse. De aller fleste oppsigelsessaker tapes av leieboer, selv om oppsigelsen har langt større konsekvenser for leieboeren enn den har for utleieren. Andre leieboere er fanget i uoppsigelige leieavtaler eller avtaler med lang bindingstid eller svært kronglete begrensninger i oppsigelsesadgangen, som gjør at de ikke kan flytte når de har behov for det.

Leieprisvernet eksisterer ikke

Dagens husleielov gir ikke et reelt vern mot urimelig dyre husleier, ved inngåelse av nye leieavtaler. Særlig tyngende er det for de leieboerne som leier for tre år av gangen, når de må konkurrere med markedet om å få bli boende i hjemmet sitt, da de hvert tredje år må akseptere at leien blir satt til markedsleie. Det finnes heller ikke gode leieprisstatistikker, og det er for de fleste leieboere umulig å kontrollere nivået på leiesummen de må betale.

Et tosporet system

Profesjonelle aktører som driver utleie, har langt mindre behov for beskyttelse enn privatpersoner som driver utleie. Dagens lov skiller ikke mellom privatpersoner og profesjonelle aktører på utleiersiden, og de profesjonelle aktørene har fram til nå fått operere i et system som er laget for å hensynta privatpersoner som leier ut bolig. Leieboerforeningen ønsker derfor en ny lov med et tosporet system, der det i tillegg til en styrking av leieboervernet jevnt over, gis et ytterligere leieboervern, og stilles strengere krav til utleier, når utleier er en profesjonell aktør.