Nærpolitireformen er ferdig evaluert

Unn Alma Skatvold og Morten Mossin (til høyre) har begge synspunkter på den siste evalueringen av nærpolitireformen.

Den syvende og siste rapporten i evalueringsarbeidet om nærpolitireformen foreligger nå. En av konklusjonene er at lokal tilstedeværelse har måttet gå på bekostning av oppbyggingen av sterkere fagmiljøer.

Morten Mossin er politisk rådgiver i Politiets Fellesforbund og har vært dypt inne i saksmaterialet hele veien. Han går igjennom noen av de viktigste konklusjonene i den siste evalueringsrapporten, men du kan lese hele rapporten på https://dfo.no/rapporter.

Evalueringsrapporten sier at politireformen har hatt svært ambisiøse og til dels motstridende mål:
– Dette er noe Politiets Fellesforbund hele tiden har forsøkt å tydeliggjøre. Således er det godt å få faglig støtte fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Reformen har vært en kvalitetsreform, og vi er glade for at også DFØ mener at navnet «nærpolitireform» har vært misvisende. Lokal tilstedeværelse har måttet gå på bekostning av oppbygging av sterkere fagmiljøer, sier Morten Mossin.

I rapporten fra DFØ heter det at navnet «nærpolitireformen» åpenbart har bidratt til å skape forventninger politiet ikke har hatt mulighet til å etterkomme, og også til økt motstand mot reformen internt i politiet, i kommunene og ute i samfunnet.

– Politiet målstyres tett og detaljert, noe som også fremkommer av Riksrevisjonens rapport om måloppnåelsen i politiet, og områdegjennomgangen av styringen av politiet. Politiet har fått en likere og mer enhetlig struktur, men politidistriktene må gis handlingsrom til å kunne tilpasse tjenesten sine lokale utfordringer og behov, understreker Morten Mossin.

Politisk prestisje

Den politiske rådgiveren understreker at rapporten fra DFØ viser at kommunene i all hovedsak ønsker seg mer synlig, tilgjengelig politi, kortere responstid og forebyggende virksomhet. Disse punktene er viktigere i innspill fra kommunene enn nye tjenestesteder.
– Det er viktig at politisk prestisje ikke får trumfe faglige råd og de ansattes behov, sier Morten Mossin.

Mye positivt, også

Nærpolitireformen har heldigvis også gitt noen gode resultater:
– Fagmiljøene har fått et godt og helt nødvendig løft. De gode miljøene som er bygget opp eksempelvis innen etterforskning, kan vi ikke reversere. Profesjonaliseringen av operasjonssentralene – altså styringen og ledelsen av det operative politiet – er også et viktig plussresultat å ta med seg, kommenterer Unn Alma Skatvold – forbundsleder i Politiets Fellesforbund. Hun fortsetter:
– Det er skummelt om vi nå skal omprioritere og ta ned nå på de opparbeide fagmiljøene. Men det er viktig å få fram at den siste evalueringsrapporten viser at det ikke var/er nok ressurser til alt som var knyttet direkte opp mot politireformens ambisjon. At det ikke er nok ressurser til alt har det alltid, og vil det alltid være. Og helt sikkert for alle etater. Men evalueringsrapporten viser helt klart at det ikke forelå finansiering til å oppfylle ambisjonen med nærpolitireformen, sier forbundslederen.

Handlingsrom

Unn Alma Skatvold er altså glad for en del av konklusjonene i den siste evalueringsrapporten til DFØ:
– Selv om politiet har fått en likere og mer enhetlig struktur, så er det viktig at politidistriktene gis handlingsrom til å kunne tilpasse tjenesten til lokale utfordringer og behov. Men hovedkonklusjonen i DFØs rapport er kort og godt at vi ikke har nok ressurser eller folk til å prioritere alt, sier Unn Alma Skatvold.

DFØ gir anbefalinger

I den siste evalueringsrapporten kommer også DFØ med noen anbefalinger:

1. Å gi reformen tid til å virke og åpne for justeringer og kontinuerlig forbedring heller enn nye reformer.
2. Mer langsiktig styring og planlegging.

3. Å åpne opp for mer organisatorisk handlefrihet lokalt.

4. Å sikre forebygging og tilstedeværelse basert på kunnskap og behov, og forbedre innbyggernes muligheter til kontakt med politiet.
5. Økt samarbeid på tvers av nivåer og politidistrikter.
6. Å prioritere digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser for å effektivisere ressursbruk.

Morten Mossin viser til at den siste evalueringsrapporten er veldig klar på at det er en sammenheng mellom ambisiøse mål og reelle prioriteringer:
– Det er synd å lese at rapporten til DFØ vurderer at målet om økt lokal tilstedeværelse ikke er oppnådd. Dette har Politiets Fellesforbund hevdet i flere år, og er en trist konklusjon for en reform som skulle gi innbyggerne i landet et mer synlig og tilgjengelig politi. Tidligere undersøkelser bekrefter også dette bildet – eksempelvis politiets egen operative kapasitetsundersøkelse, kommenterer han og fortsetter:
– Rapporten konkluderer også med at styringen av politiet på innsatsfaktorer gir dårligere måloppnåelse, og at det er et behov for mer langsiktige planer. Det vises til Danmarks tre-fire årsplaner for politiet, og Forsvarets langtidsplan, med en presisering om at initiativ som kommer utenom disse planene må fullfinansieres. Bedre forutsigbarhet og nye finansielle forpliktelser om friske midler for nye endringer stiller vi oss fullt og helt bak, forsikrer han.

At DFØ forventer en tydeligere ansvarsfordeling mellom HR-funksjonene sentralt og i distriktene er positivt. Politiets Fellesforbund mener i likhet med DFØ at sentralt og lokalt HR-ansvar må balanseres klokt.

Bedre partssamarbeid

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring konkluderer også med at bedre partsinvolvering kunne resultert i bedre oppslutning rundt reformen;

«Etter vår vurdering ville oppslutningen om reformen kunnet vært større hvis de ansatte hadde vært trukket mer med i utviklingen av reformen.»

Denne nettsiden benytter cookies. Ved å fortsette, godtar du vår bruk av cookies.  Les mer