Jeg har lyst til å peke på det jeg oppfatter som det viktigste for å bli en fødevinner.

Jeg blir forbannet på fødekvinnens vegne når jeg observerer opprøret, debattene, demonstrasjonene og den lunkne responsen for alvoret i dette med fødetilbudene i Norge. Opprydding og gode argumenter blir borte i «underholdningsverdien» der man kjemper om oppmerksomheten. Jeg har lyst til å peke på det jeg oppfatter som det viktigste for fødevinner: Trygghet. Det må være trygt å føde i Norge.  Og det må tas på alvor når det ikke oppleves trygt! 

Trygghet innebærer:

  • at det er medisinsk forsvarlig å bli født
  • at det er medisinsk forsvarlig å føde 
  • at det er, og oppleves psykisk ivaretagende å føde


Den siste tiden pekes det på at det oppleves utrygt og at kvinner ikke får den hjelpen de har behov for. Kvinner sitter igjen med en uro og i verste fall angst og frykt der de skulle oppleve økt trygghet og forutsigbarhet.  Barnefødsler er det samfunnet baseres på- at det kommer barn til verden er jo selve fundamentet for det norske samfunnet.  Når fødselstallene går dramatisk ned så har det sammenheng med hvordan den helhetlige interessen for denne perioden er for dårlig ivaretatt. Det er i alles interesse at oppmerksomheten rettes mot optimalisering. En god fødselsomsorg vil garantert gi en positiv dominoeffekt og spare samfunnet for millioner av kroner. Kvinner som føler seg ivaretatt og trygge, selv når de opplever store utfordringer blir bedre rustet til å ta vare på barna sine. Grunnlaget og premissene legges her. 


Med fødekvinne menes kvinner som skal føde på den ene eller den andre måten. I vann, i fødestol, på kne eller på siden, ved hjelp av vakum, tang eller keisersnitt.  Media har fokus på diskusjon og uenighet om ressurser. En del av debatten handler om et ønske om differensiert fødetilbud og manglende ressurser for å videreføre avdelinger som ABC. Et godt argument for nedlegging er at prinsippene for ABC (Alternativ birth care) bør innføres på alle fødeavdelinger og være førende for alle fødsler. 


Hvorfor tror vi ikke på dette? Blant annet fordi medisinsk inntog av fødselshjelp over tid har overtatt for naturlig tilnærming. Det som tidligere var observasjon av, og nærhet til, fødekvinnen og et trenet jordmor-øre for å lytte til fosterlyden, har blitt erstattet av belter rundt magen og en utskrift på et papir. Overvåkning og dokumentasjon går foran tid og omsorg for å sette det på spissen.  Helsehjelp i fødselsomsorgen veies i kroner og øre som alt annet innen medisin. Som om det er mulig å tjene penger på helse. Likevel, det er kroner som skal fordeles og budsjetter som skal overholdes.  Fødsel har èn pris, keisersnitt en annen. Vi har nulltoleranse for negative utfall av fødsel og handler i god tid for å unngå det fatale.  Det iverksettes tiltak som det er faglig uenighet om.


Det behøves strengt talt ikke egne avdelinger til å differensiere fødetilbudet,  men egne avdelinger skaper et skille mellom det naturlige og det medisinske forløpet. Det gjør det mulig å forstå hva det er vi snakker om. Hva trenger vi ressurser til, og hvorfor er det så viktig? Det handler om hvordan kvinners rett til et differensiert fødetilbud blir ivaretatt.  

Først må fødekvinnen rustes til fødsel. Det har hun i stor grad ansvaret for selv og tilbudene er mange for å bidra til at hun, sammen med partner, skal være så godt forberedt som mulig. Fødsel handler om å bruke egne ressurser så godt som mulig, og trygghet er helt essensielt. Oppfordringen til fødekvinnen er å ikke la «veggene styre avgjørelsene»! Hvis det er viktig for deg med normal fødsel, og det håper jeg inderlig det er for de aller fleste- så forsøk å la denne overbevisningen komme innefra og handle om din kropp, din trygghet og din opplevelse uavhengig av omgivelsene. Det er ikke enkelt og det er leit- men jeg opplever at dette er kjernen i fødselsomsorgen. Du har rett til differensiert fødselsomsorg. Det betyr at du skal høres! Hvis du blir bedt om å føde et annet sted enn planlagt i helgene, eller må transporteres langt, da er det enda viktigere hvordan du har forberedt deg- og holde fast ved det når fødselen er i gang. 


Etter mange år i svangerskapsomsorgen, i samtale med kvinner som har fødselsangst og arbeid med generell og mental fødselsforberedelse, har jeg sjelden snakket med kvinner om lokalisasjonen der fødselen skal skje. Med mindre det handler om hjemmefødsel. Som jordmor vet jeg at det kan være viktig, men det nytter ikke å peke på noe som er tilgjengelig for svært få. 

I stedet oppfordrer jeg kvinner til å trene mentalt og skape seg et mentalt rom når det føles naturlig. For mange er det et poeng om det er badekar tilgjengelig, det samme med lystgass. Gjennom å ha stort fokus på å opprettholde normalitet vil samarbeidet mellom fødekvinnen og hennes hjelpere optimaliseres, uavhengig av lokalene. De som har ansvar for å planlegge lokalene, kjenner de til hensikten med å skape trygge rammer for kvinner i fødsel? Hvordan farger som et eksempel virker inn på psykisk velvære og utskillelse av oxytocin og endorfin? Her er det vel også mulig å be om at det taes informerte valg underveis?  Skal man bygge opp et fødetilbud man ha kunnskap om fødsel. 

Fødekvinnen trenger også god kunnskap!  Kunnskap om hva som er nødvendig for å forberede seg til fødsel er det mange meninger om. Jordmødre er enige om er at det er viktig å stille forberedt, og har ulike tilnærminger til hvordan man best kan hjelpe kvinnene med dette. Tidligere svarte kvinner ofte at de «tar det som det kommer», mens i dag vil de fleste ha behov for å vite mer om hva de skal gjennom, og hvordan de best kan håndtere fødselen. De trenger å ta informerte valg. Det kan de når de finner, forstår og bruker informasjonen. Det er mange eksempler på at avgjørelser tas raskt og uten god nok informasjon. 


Når det gjelder fødsel er bruk av epidural som smertelindring et godt eksempel. Det er svært vanskelig å gi et informert svar når man har fødselssmerter og forstår at man har behov for smertelindring. Hvis du som fødekvinne har satt deg godt inn i positive og negative konsekvenser på forhånd vil det være enklere for helsepersonell å få svar fra den gravide som faktisk baserer seg på at den fødende tar et reelt informert valg der og da.  På samme måte vil det være tidsbesparende og kvalitetsforsterkende med informasjon knyttet til induksjon, planlagt keisersnitt, amming osv. 


Gjennom å tilegne seg kunnskap vil fødekvinnen rett og slett stå sterkere. Hun vil kunne si: 

“«Jeg fikk ikke føde på ABC men fødselen gikk som planlagt»”

Datteren min fødte nylig. Hun ble ikke overbevist om at svaret for en god fødselsopplevelse lå i veggene på ABC, men hun var helt sikker på at trygghet var essensielt for henne.  Hun insisterte på epidural ti timer inn i aktiv fase. Hun satte på musikk på full guffe og fødte mens jordmora danset på gulvet i en helt vanlig fødestue. 

Tryggheten ligger ikke i veggene! Men veggene er med på å understreke betydningen av, og verdien i, å ha fokus på fødselsomsorg i ordets rette forstand. Til det kreves nok tid, ressurser og kapasitet! Det mangler ikke engasjement men det gjelder å bli enige om hva som er det viktigste. Det gjør man med voksen kommunikasjon og informerte valg! 


Lykke til med dialogen videre! 


Tonje Wessel Rummelhoff

Jordmor og faglig rådgiver i Helseoversikt