Hva vil framtidig materiell i Forsvaret koste?

Seminaret om materiellanskaffelser samlet samtlige av etatene i forsvarssektoren i tillegg til Statsbygg, Jernbanedirektoratet, Statens Vegvesen og Statnett. Foto: FFI

Det koster penger å anskaffe materiell for Forsvaret. Desto viktigere er det å kunne beregne mest mulig presist hvor mye et framtidig prosjekt antakelig vil koste.

Forsvaret trenger alltid nytt materiell. Investeringene kan noen ganger måles i milliarder. Da er det desto viktigere at kostnadene blir riktig beregnet. Det må skje lang tid før for eksempel fartøy, fly og rullende materiell kommer på plass.

Denne uka samlet FFI en rekke aktører i Oslo Militære Samfund, til et seminar om hvordan kostnader best kan beregnes i en tidlig fase.

Seminaret ble arrangert etter initiativ fra FFI og Concept-programmet ved NTNU.

– Vi har mye til felles. Concept har lang fartstid og bred erfaring innenfor forskning på tidligfase i prosjekter. Vi i FFIs økonomimiljø har siden 2014 gjort en rekke studier på investeringer, under overskriften «effektive materiellanskaffelser», forteller Ane Ofstad Presterud, forskningsleder ved FFIs avdeling Strategisk analyse og fellessystemer.

Estimatet veier mest

Hun forteller at kostnadsestimatet gjerne er hva en legger størst vekt på, når det i en tidlig fase skal velges en løsning for større offentlige investeringer.

– I praksis viser det seg at selv om vi i Norge er gode på å ha lave kostnadsavvik i det som til slutt blir gjennomført, er det ofte betydelige økninger i forprosjektfasen.

Presterud sier at det kan være flere grunner til det:

– I utgangspunktet kan det tidlige anslaget være for lavt. Dermed er det ikke sikkert at det konseptet som gir best effekt for Forsvaret og samfunnet er det som blir valgt.

Gjenkjennelige problemer

Mange kjenner seg igjen i denne problemstillingen. De største aktørene innenfor offentlige investeringer i Norge deltok. Samtlige av etatene i forsvarssektoren var til stede. Det samme var Statsbygg, Jernbanedirektoratet, Statens Vegvesen og Statnett. I tillegg deltok representanter fra alle konsulentselskapene som utfører ekstern kvalitetssikring av de største offentlige investeringene.

Entusiastisk diskusjon

Den brede deltakelsen på seminaret gjorde at det var stor entusiasme rundt gruppediskusjonene.

I etterkant av disse diskusjonene trakk gruppene frem punkter innenfor hva som var det største utfordringene, hva som var forskjeller mellom sektorene og sist, men ikke minst – hvilke praksiser fungerer bra?

Innenfor forskningen dreier kostnadsestimering og overskridelser seg i stor grad om gjennomføringsfasen, sier Presterud.

– Både internasjonal og norsk forskning ser mest på gjennomføringsfasen. Tidligfase i investeringer er for lite studert. Derfor er vi ved FFI i gang med et eget prosjekt som ser på dette. Vi kaller det «tidligfase materiellinvesteringer», forkortet TIMATIN.

Gruppe mennesker som sitter i ring og diskuterer
Seniorforsker Helene Berg deltok i gruppearbeid underveis i seminaret. Foto: FFI

Starten på mer samarbeid

Prosjektet samarbeider med Concept-programmet ved NTNU på enkelte studier.

– Samarbeidet vårt markerer starten på mer inkludering av forsvarssektoren. Vi ønsker oss mye mer kunnskap om dette. Dette seminaret har i så måte vært en læringsarena, fastslår seniorforsker Helene Berg som for tiden tar en doktorgrad ved NTNU.

Hun peker på at til tross for at de fleste forsvarsinvesteringer er graderte, og i en annen markedssituasjon enn andre offentlige aktører, er mange problemstillinger like.

– Utfordringene innenfor slike investeringer går på tvers av sektorene. Vi vet samtidig at mengden av forsvarsinvesteringer vil være rekordhøy i årene som kommer. Derfor er det så viktig med videre forskning fra FFI. Dette seminaret bidrar til at sektoren fortsetter å lære, og kan strekke seg mot beste praksis, sier Berg.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Denne nettsiden benytter cookies. Ved å fortsette, godtar du vår bruk av cookies.  Les mer