Kulturdepartementet og regjeringen igangsetter en offentlig utredning (NOU) på musikkfeltet, og musikkorganisasjonene støtter helhjertet opp om tiltaket.

I et intervju i Morgenbladet i dag forteller kulturminister Anette Trettebergstuen at aktører på musikkfeltet nå endelig får det de har ønsket seg: en norsk offentlig utredning.

– Musikkfeltet må tas på alvor og ses på og behandles som en egen sektor. At det nå igangsettes en NOU viser at politikerne tar oss på alvor og ønsker feltets beste, og det er vi nå utrolig takknemlige for, sier en av initiativtakerne, Gry Bråtømyr, som til daglig leder intresseorganisasjonen Norsk jazzforum.

Det frie feltet er skjørt rigget

Musikkorganisasjonene har i en årrekke løftet behovet for å få en mer helhetlig behandling og styrking av musikkfeltet. Man har etterspurt hvordan de statlige midlene forvaltes og best fordeles for å skape verdier. Det være seg mellom det frie eller institusjonelle feltet, det profesjonelle og frivillige, eller i et nærings- og velferdsperspektiv.

Pandemien avdekket at særlig det skapende frie feltet er skjørt rigget og uten sikkerhetsnett og goder som andre skattebetalere tar for gitt. Behovet for en helhetlig gjennomgang av feltet har derfor blitt løftet på en rekke arrangementer fra Arendalsuka til statsbudsjettdebatter og i høringer.

– En NOU på musikkfeltet er en svært god nyhet, og et bevis på at sittende regjering både lytter til feltet og tar musikklivet på alvor, sier Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo.

Igangsatte prosessen i fjor

En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Creo, Norsk musikkråd, FONO, Norske kulturarrangører, Norsk jazzforum og Music Norway igangsatte i september 2021 en konkret prosess med mål om å få til en nasjonal utredning for å bedre vilkårene for musikkvirksomhet og sikre et fortsatt levende musikkliv i hele landet.

– Musikk er ikke bare kulturpolitikk, det er også næringspolitikk, og det burde bli like viktig for Finansdepartementet som investeringer i samferdsel. Det handler om folkehelse, levende lokalsamfunn og attraktive bosamfunn. Ringvirkningene fra musikklivet er minst like store som ringvirkningene av nye jernbanestrekninger, sier Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd

Før pandemien omsatte musikknæringen for 12,2 mrd (kilde: Menon) og man kunne vise til 15,8 mrd i samfunnsøkonomisk nytte fra musikkfrivilligheten der 10 pst av befolkningen deltok (kilde: Vista analyse).

Den norske musikknæringen står nå overfor en formidabel og raskt økende internasjonal konkurranse. Hvordan kan vi optimalisere vilkårene for alle aktørene, sikre at rettigheter kan forbli på norske hender og bidra til å styrke konkurransekraften for norske opphavere, utøvere og produsenter i fremtiden? Dette er bare noe av det musikkorganisasjonene håper en NOU kan bidra til å finne løsninger på.

Arbeidsgruppen har sendt følgende punkter for utredning til Kulturdepartementet:

  • Hvordan den offentlige finansieringen av musikkvirksomhet påvirker strukturene og rammene for et mangfold av sjangre og musikkuttrykk.
  • Hvordan musikkvirksomhet i Norge kan styrkes som næring. Foreligger det barrierer som hindrer musikknæringens utvikling og vekst, og hvordan kan det eksisterende virkemiddelapparatet for innovasjon og næringsutvikling utnyttes bedre for å styrke musikknæringen. Til dette ligger det å se nærmere på næringsrettede virkemidler hos henholdsvis Innovasjon Norge og Norsk kulturråd.
  • Hvordan midlertidige arbeidsforhold og kombinasjonen av ulike tilknytningsmodeller bidrar til at musikere og kulturarbeidere i kraft av å være frilansere og selvstendig næringsdrivende faller utenfor sosiale sikkerhetsnett. Dette inkluderer å vurdere behovet for avklaring av arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet.
  • Hvordan det kan etableres virkemidler for økt norskandel i strømming, radio og tv- og filmproduksjon.
  • Hvordan økt globalisering og digitalisering påvirker mulighetene til norske utøvere og opphavere internasjonalt, og hvilke virkemidler og tiltak som bidrar til å gi tilgang til nytt publikum i andre markeder.
  • Hvordan dagens ordninger for økt musikkeksport fungerer og hvilke ordninger som trengs for å øke eksportinntektene til norske utøvere og opphavere.
  • Hvordan det kan etableres virkemidler for å beholde, styrke og videreutvikle norsk eierskap til norske rettigheter. Koronapandemien har svekket mange norske musikkvirksomheters likviditet, og gjør disse ytterligere sårbare for oppkjøp av globale aktører, en reell trussel mot mangfold og norsk eierskap til norsk kultur. Dette inkluderer å se nærmere på lokalt eierskap til rettigheter som en hjørnesten i utvikling av verdier, sysselsetting og skatteinntekter, og en forutsetning for lokal kompetanseutvikling og konkurransekraft.
  • Hvordan det profesjonelle musikklivet styrker frivillige arrangører og utøvere med nødvendig opplæring og kunstnerisk innhold, og hvordan frivillig musikkliv styrker musikknæringen som oppdragsgiver, talentutvikler og publikumsutvikler.
  • Hvordan det frivillige musikklivet kan styrkes gjennom bredere deltagelse og ved organisering av inkluderende arenaer. Til dette ligger det å identifisere hva som hemmer deltagelse, og foreslå konkrete tiltak som fremmer brede, inkluderende arenaer for deltagelse.
  • Hvordan musikklivet har verdi som arena for å skape fellesskap, inkludering og tilhørighet, påvirke folkehelse og skape lærings- og mestringsevne med utgangspunkt i ny kunnskap gjennom forskning de siste tiårene.
  • Hvordan tilgang på egnede lokaler setter begrensinger og bidrar til å utløse aktivitet og deltagelse i musikklivet, og hvordan lokaler kan tilpasses og finansieres for å møte krav i standarder for musikkøverom og musikkfremføring.
  • Hvordan musikklivet bidrar til bostedsattraktivitet, næringsutvikling og sysselsetting.
  • Hvordan musikklivet kan bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål ved å fremme livskvalitet og helse, sosial inkludering, bærekraftige byer og lokalsamfunn og en bærekraftig livsstil, i tillegg til å bidra til å stoppe klimaendringene.