LMI møtte Bergström da han besøkte Norge i forbindelse med Farmasidagene 2022, på Meet Ullevål.

Fra stua si i Sveits, foran en stor rollup med EUs logo på, har svensken Richard Bergström trukket i de riktige trådene: han sørget for at også Norge til slutt fikk covid-19-vaksiner.

Foran den store, blå rollupen har han sittet i utallige TV-intervjuer – på det mest travle 6-7 intervjuer om dagen – om vaksinetilgang i Europa.

I den norske koronakommisjonens rapport nr 2 (Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2) er det særlig ett navn som går igjen; Richard Bergstrøm. I rapporten står det svart på hvitt at det var han som i løpet av sommeren 2020 ble Norges fremste allierte i arbeidet med vaksineanskaffelser. Det står blant annet «Etter vårt skjønn har svenske myndigheter gjort mer for Norge i denne saken enn man kunne forvente av et naboland. For Norges del var Bergström rett mann på rett plass under denne krisen.»

Kunne sett helt annerledes ut

– Det er jo litt smigrende å få så god omtale. Men det som står der, om prosessen, er korrekt, forteller Bergström til LMI.

Han er gjest i Legemiddelpoddens episode 20.

Hør hele episoden her 

Her forteller han at han syns det var rart at Norge og Island ikke automatisk ble en del av EUs innkjøp av vaksine mot covid 19.

– I godkjenningssystemet for legemidler er jo Norge og Island helt integrert, så de som jobber med legemidler i Europa tenker jo ikke på Norge og Island som noen som ikke er med i systemet. Det burde jo være selvklart, men det hadde de altså glemt. Tjenestemennene i Brussel forsto ikke det, så min jobb ble å forsøke å forklare for alle at «dette kan vi ikke gjøre uten Norge og Island. Hvordan skal de ellers få tilgang til vaksiner?» Og jeg lyktes til slutt med å få med meg medlemslandene og EU-kommisjonen på at vi alltid skal holde av et volum til Norge og Island, forteller Bergström.

– Hvis noen andre enn deg hadde hatt denne jobben, kunne det da ha sett helt annerledes ut?

– Ja, det kunne det, innrømmer han.

Om rollup i stua og en telefon til Audun Hågå

Noe som ikke kommer frem i koronakommisjonens rapport, er at det var Bergström som tok kontakt med norske myndigheter, ikke omvendt. Mye takket være at han er god venn med Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk, som satte ham i kontakt med de riktige personene.

Bergstrøm har bodd i Sveits i mange år, med kona og deres tre døtre. I den travleste perioden under pandemien kunne han være i TV-intervjuer 6-7 ganger om dagen. Mange trodde han var i Brussel, men i virkeligheten satt han hjemme i stua, mens familien satt musestille i et annet rom.

– Jeg har en rollup i stua, med EU-kommisjonens logo på. Familien vil helst ikke ha den der, så Elisabeth, kona mi, spurte meg for et år siden om vi kunne ta ned rollupen nå. «Neee, it’s not over yet», svarte jeg da.

Gråt da han møtte kollegaen fysisk

De første 365 dagene i pandemien hadde han og resten av det indre teamet i forhandlingsgruppen møttes via Teams, Skype eller Zoom hver eneste dag unntatt to dager: 1. nyttårsdag og 1. påskedag. Det var møter på julaften og nyttårsaften. Da han dro til Brussel for å treffe noen av kollegene sine i for første gang, ansikt til ansikt, ble det emosjonelt.

– Da jeg møtte min spanske kollega i Praha nå i sommer, etter kun å ha møtt hverandre digitalt i to år – da gråt jeg faktisk. Det var så fantastisk.

Legemiddelindustrien fordelte rettferdig

I koronakommisjonens rapport kommer det frem at regjeringen i Norge jobbet med flere spor for å sikre vaksiner til befolkningen. Blant annet tok de kontakt med legemiddelselskapene direkte. Men legemiddelselskapene mente at EU burde drive prosessene, i stedet for at det skulle være opp til hvert enkelt land. I møter Pfizer og AstraZeneca hadde med norske myndigheter, ble dette ønsket gjentatt. Legemiddelselskapene gjorde det klart at heller ikke Norge kunne blir prioritert over andre land. Dette har ikke kommet tydelig fram i media, mener Bergström.

– Det er noe som ikke har kommet fram i den offentlige debatten: legemiddelselskapene allokerte – altså fordelte – sin kapasitet veldig rettferdig rundt i verden! Mange trodde at det nok gikk til høystbydende, til de som betalte mest, men sånn var det ikke. Og det var tvert imot sånn at selskapene reserverte veldig store volum til den globale forsyningen. Det er et annet kapittel hvorfor det ikke har fungert så godt som man håpet. Men da Pfizers vaksine kom, de hadde 300 millioner doser de kunne selge til EU. Vi kunne ikke få mer, for de sa «Vi har reservert 200 millioner doser til USA, 300 millioner til EU, så og så mange Japan og så og så mange til utviklingsland». Det viser jo at legemiddelselskapene tenkte veldig strategisk for å få en jevn fordeling i verden, sier Bergström.

Ekspertene trodde ikke på mRNA-vaksiner

Han forteller også at majoriteten av ekspertene i Europa ikke trodde på mRNA-vaksiner.

– Hadde vi hørt på ekspertene så hadde vi ikke hatt dem. Men det gjorde vi ikke. Vi sa «Det er vår jobb. Noen må satse på det. Helgardere, og ta den finansielle risikoen».

I Legemiddelpodden kan du høre mer om han tror systemet er like sårbart neste gang. Er Norge avhengige av en ny Bergström? Den til enhver tid sittende svenske regjeringens velvilje? Ville han gjort det samme igjen?

Og hva mener Bergström om norsk vaksineproduksjon, eller om at legemiddel- og vaksineproduksjon nå flyttes tilbake til Europa. Er det bare godt nytt for en globalist?

Hvorfor sviktet den globale vaksinefordelingen, tross gode hensikter?

Hva skriver han i rapporten han selv skal levere – i Sverige – om noen uker? Og i boken han også jobber på?

– Det kommer en bok til våren som heter «Vaksinejegeren». Der blir det litt mer spice.

Legemiddelpodden finner du der du hører på podkast: Spotify, iTunes og SoundCloud. Abonnér der, eller hør den direkte i netteleseren din: