Forsvarskommisjonen bør se nærmere på et helhetlig nasjonalt forsvars- og sikkerhetskonsept. Det er en av anbefalingene i en ny rapport fra FFI.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Forsvarskommisjonen. Den tar for seg såkalte sammensatte trusler og hvordan Norge kan forhindre, oppdage og håndtere slike trusler.
Hva er sammensatte trusler?
Kalles også «hybride trusler» eller «gråsonekonflikt».
Forsvarsdepartementet har gitt følgende definisjon:
Sammensatte trusler er en betegnelse på strategier for konkurranse og konfrontasjon under terskelen for direkte væpnet konflikt som kan kombinere diplomatiske, informasjonsmessige, militære, økonomiske og finansielle, etterretningsmessige og juridiske virkemidler for å nå strategiske målsettinger. Virkemiddelbruken er gjerne distribuert bredt, er langsiktig i sin tilnærming og kombinerer åpne, fordekte og skjulte metoder.
Forskerne har sett på hvordan Finland, Sverige, Estland, Storbritannia, Nederland og Australia jobber med sammensatte trusler. På bakgrunn av det gir de flere anbefalinger.
– Rapporten peker på viktige spørsmål som Forsvarskommisjonen bør vurdere før de kommer med sine råd. Vi gir ikke noe fasitsvar på hvordan vi møter slike trusler og hva som virker best, understreker forskningsleder Stig Rune Sellevåg ved FFI.
Hva kan Norge lære av andre lands tilnærming til sammensatte trusler? – rapport til Forsvarskommisjonen
Julie Celine Bergaust, Frida Skjei, Stig Rune Sellevåg
Her er anbefalingene:
1) Bedre forståelse og enighet om begrepsbruk
Hvis vi skal utvikle politikk for å håndtere sammensatte trusler trenger vi bedre forståelse og en omforent begrepsbruk, mener forskerne.
Sammensatte trusler dekker mange forskjellige hendelser som varierer i intensitet og alvorlighet. Noe må vi tåle. Andre hendelser må vi forsøke å avverge og forsvare oss mot. Det er en krevende balansegang for myndighetene. Vi ønsker oss ikke et overvåkingssamfunn, men vi må heller ikke bli for sårbare.
Utfordringen vil være å iverksette tiltak uten at det går på bekostning av verdiene vi ønsker å beskytte. En fornuftig politikk forutsetter at vi forstår og er enige om hva sammensatte trusler er.
2) Helhetlig tilnærming til nasjonal sikkerhet basert på sivilt-militært samarbeid
En utfordring med sammensatte trusler er at virkemiddelbruken kan treffe store deler av samfunnet. Truslene er langsiktige og kombinerer åpne og skjulte metoder, påpeker forfatterne bak rapporten.
I dag har vi en langtidsplan for forsvarssektoren og en samfunnssikkerhetsmelding. Men vi har ikke en nasjonal strategi som knytter de to sammen. Nasjonal håndtering bør være synkronisert, systematisk og tilpasset.
Forsvarskommisjonen bør derfor vurdere et helhetlig, nasjonalt forsvars- og sikkerhetskonsept som knytter sammen statssikkerheten og samfunnssikkerheten.
3) Bedre situasjonsforståelse
Forsvarskommisjonen bør vurdere hvordan regjeringens situasjonsforståelse kan styrkes. De bør også se på hvordan norske etterretnings- og sikkerhetstjenester kan styrkes. Bør vi endre hvordan norsk etterretning er organisert?
Rapporten påpeker blant annet at mange land har en «strategisk funksjon» på regjeringsnivå som etablerer situasjonsbilde og beslutningsgrunnlag for regjeringen. Sverige har nylig besluttet å opprette et nasjonalt sikkerhetsråd og en egen nasjonal sikkerhetsrådgiver. Storbritannia har «Cabinet Office Briefing Rooms» der ulike komiteer jobber med håndtere nasjonale eller regionale kriser.
Flere land har også styrket sine etterretningstjenester. Finland har gjort store endringer ved å gå bort fra innenlands- og utenlandsinnhenting, slik Norge har i dag, og over til en sivil og en militær etterretningsenhet. Ifølge den finske regjeringen har dette ført at den nasjonale sikkerhetssituasjonen er blitt forbedret.
Forsvarskommisjonen
Ble opprettet av regjeringen i 2021. Skal levere sin endelige rapport senest 3. mai 2023.
Består av 17 medlemmer og er satt sammen av fageksperter, politikere og partene i arbeidslivet. Ledes av Knut Storberget.
Kommisjonen vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for å ivareta norsk sikkerhet i et 10-20 års perspektiv.
Skal se på statens og samfunnets samlede motstandskraft. Dette innebærer blant annet å se på samspillet mellom Forsvaret og sivilsamfunnet.
Les mer på forsvarskommisjonen.no og på regjeringen.no
4) Styrke motstandsdyktighet
Det største handlingsrommet Norge har som et liberalt demokrati er å styrke motstandsdyktigheten i vårt demokrati, kritiske samfunnsfunksjoner og i befolkningen, mener forskerne bak rapporten.
Viktige tiltak her er å lukke sårbarheter i kritiske samfunnsfunksjoner, infrastruktur og forsyningskjeder, etablere beredskapslagre og styrke den psykologiske motstandsdyktigheten i befolkningen. Forsvarskommisjonen bør vurdere hvordan et moderne psykologisk forsvar kan innrettes i Norge.
Enkelt forklart kan man si at et psykologisk forsvar består av å opprettholde forsvarsvilje og å skape motstandsdyktighet mot uønsket påvirkning.
I Sverige har de opprettet en egen myndighet for psykologisk forsvar som skal jobbe med slike spørsmål. Foreslått mønsterpraksis for Nato og EU tilsier at økt medieforståelse i befolkningen og kunnskap om hvilke verdier som skal beskyttes er nødvendig. Det samme er å sikre frie, mangfoldige og ansvarlige medier.
5) Fremme åpenhet
Den underliggende drivkraften i konspirasjonsuniverset er mistillit. Gjennom å påvirke følelser som forsterker mistillit, kan konspirasjonsteorier benyttes som et maktmiddel av en fremmedstatlig aktør, påpeker forskerne.
Forskerne anbefaler derfor tiltak som fremmer åpenhet og gjennomsiktighet hos offentlige og private aktører. Det kan bidra til å motvirke konspirasjonsteorier og mistillit. Lobbyregister og eierskapsregister er eksempler på slike åpenhetstiltak.
Rapporten advarer mot tiltak som går på bekostning av rettssikkerhet, demokrati og menneskerettigheter – de demokratiske verdiene vi forsøker å beskytte.
6) Vær varsom med å utvide Forsvarets ansvar knyttet til sammensatte trusler
Forsvarets viktigste oppgaver vil være å opprettholde evne til militær avskrekking. De skal bidra med etterretning, ha situasjonsforståelse i domener hvor Forsvaret har unike kapasiteter, og bistå sivile myndigheter med å ivareta samfunnssikkerheten, fremholder forskerne bak rapporten.
Vi må være varsomme med å gi Forsvaret for stort ansvar knyttet til å svare på sammensatte trusler uten at dette er utredet nøye. Forsvarskommisjonen bør se på hvordan norske myndigheter best kan balansere individuelle rettigheter, rettsstatsprinsipper og samfunnssikkerhetsaspekter forbundet med sammensatte trusler.
Forskerne bruker forgiftningen av Sergei Skripal i Salisbury i 2018 som eksempel. Storbritannias håndtering av denne hendelsen har blitt fremhevet som en suksess, blant annet fordi britiske myndigheter raskt kunne tilskrive handlingen til Russland og dermed motvirke en desinformasjonskampanje i forbindelse med hendelsen. Håndteringen av hendelsen var også en suksess fordi håndteringen baserte seg på informasjon fra etterforskningen og ikke umiddelbar gjengjeldelse, mener forskerne.
