Veronika Barrabes
Monica Larsen
Hege Edvardsen

– Årets statsbudsjett er bedre enn forventet innen helse og næring, tatt i betraktning den generelle økonomiske situasjonen landet vårt er i, sier styreleder i LMI, Veronika Barrabes.

– Med strømkrise, krig, inflasjon og andre globale og nasjonale kriser hadde vi lave forventninger til årets statsbudsjett. Men her var det mye å glede seg over, selv om det også var noen skuffelser, sier Barrabes.

LMI er blant annet svært fornøyd med at regjeringen foreslår 28 millioner kroner til styrking av metodevurderingskapasitet i Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket i 2023. I tillegg kommer 8 millioner kroner til regulatorisk og vitenskapelig veiledning ved kliniske studier.

– Vi har vært svært klare i våre henvendelser til myndighetene om behovet for en styrking av fagetatene våre, og er glad for å ha blitt hørt. Dette bør føre til at pasientene endelig får raskere tilgang til nye medisiner, sier LMI-styrelederen, som også er daglig leder i Novartis.

Les også: Berømmer bevilgning til metodevurderinger

– Det er gledelig at regjeringen følger opp ambisjonene om å øke antall kliniske studier i Norge med konkret handling, sier seniorrådgiver i LMI, med kliniske studier som ett av sine fagfelt, Hege Edvardsen.

I statsbudsjettet for i år ble det innført en pilot for anbud på en gruppe kolestereolsenkende legemidler på blå resept. På forhånd var det derfor knyttet spenning til om regjeringen neste år ville innføre anbud for flere legemiddelgrupper. Det foreslås det ikke. Regjeringen skriver: «Piloten skal evalueres, og anbud som ev. varig ordning på blåreseptområdet vil ikke innføres uten Stortingets tilslutning». Det må altså legges fram en egen sak om det før det kan gjennomføres flere anbud.

Andre gledelige nyheter er at:

Det bevilges 65 millioner kroner som skal bidra til å sikre framdriften i flyttingen av de nukleærmedisinske anleggene til IFE. De skal overføres til Det legges opp til at de nukleære anleggene skal overføres fra IFE til NND, Norsk nukleær dekommisjonering.

Det foreslås å gi de regionale helseforetakene 104,7 mill. kroner i tilskudd til tiltak innenfor persontilpasset medisin. Tilskuddet er et viktig bidrag for innføringen av persontilpasset medisin i spesialisthelsetjenesten, og understøtter bl.a. oppfølgingen av Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser og Nasjonal handlingsplan for kliniske studier.

– Regjeringens reviderte strategi for persontilpasset medisin ferdigstilles ultimo 2022. Et av innspillene vi har løftet er behov for tilskudd til å stimulere overgangen til persontilpasset medisin og også se på hvordan denne henger sammen med øvrige planer som Sjeldenstrategien og Nasjonal plan for kliniske studier. Det er gledelig å se at dette nettopp er trukket frem i årets budsjett og at det er øremerkede midler til å følge opp dette området, sier Hege Edvardsen.

Regjeringen bevilger 78 millioner på helsedatainfrastruktur, for å sikre en nasjonal tilgang til helsedata.

— Det er et viktig og riktig steg etter at Helseanalyseplattformen ble satt på pause. Det er også positivt at bevilgningen til Legemiddelregisteret øker for å omfatte legemiddelbruk i institusjon. Dette har LMI jobbet for i mange år, sier seniorrådgiver i LMI, med helsedata som ett av sine fagfelt, Monica Larsen.

Det er imidlertid også noen skuffelser i årets statsbudsjett:

Planen om norsk antibiotikaproduksjon skrinlegges. Helsedirektoratet har gjennomført en mulighetsstudie for norsk produksjon av antibiotika innenfor en ramme på 15 mill. kroner. Studien viste at tiltaket ville medført betydelige kostnader for staten, med et svært usikkert inntektspotensial og juridisk grunnlag for gjennomførbarhet. I stedet vedtok Stortinget følgende: Stortinget ber regjeringen gjennom dialog med potensielle norske produsenter sikre en nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr.

– Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Det er beklagelig at det ikke er noen strategi eller ønsker om å bruke kapasiteten og kompetansen som private produsenter representerer— også i beredskapssammenheng, sier Monica Larsen.

Katrine Bryne

Voksenvaksinasjonsprogram er heller ikke nevnt i årets budsjett.

– Det er skuffende at noe man i så mange år har vært enige om bør innføres, fremdeles ikke nevnes i statsbudsjettet. Det begynner å haste, og vi vil fortsette å jobbe for at dette skal prioriteres av regjeringen. Et voksenvaksinasjonsprogram kan ha betydelige og positive ringvirkninger på folkehelsen, sier seniorrådgiver i LMI, med vaksiner som ett av sine fagfelt, Katrine Bryne.

Les også: Nok et statsbudsjett uten voksenvaksinasjonsprogram