Vi befinner oss i det mest uforutsigbare og farlige sikkerhetspolitiske klimaet siden 1945, mener Ine Eriksen Søreide, leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

– Falske nyheter og desinformasjon på sosiale medier kan bidra til å svekke det norske fellesskapet innenfra, mener Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved FFI.

Forrige uke ble den første påvirkningskonferansen arrangert i Litteraturhuset i Oslo. Arrangør var Forsvarets Høgskole og FFI.

En åpen og kritisk offentlig debatt er en del av demokratiets grunnmur. Tema for konferansen var hva vi kan gjøre når denne debatten manipuleres av aktører som vil påvirke eller svekke oss. Hvem er disse aktørene og hvordan opererer de? Hvor sårbare er vi? Hvilke strategier og lover trenger Norge for å kontre påvirkningstrusselen?

– Påvirkningsoperasjoner og desinformasjon er et økende problem som norske myndigheter og beredskapsinstitusjoner i større grad bør ta på alvor, mener Eskil Grendahl Sivertsen.

Andre land har etablert egne funksjoner for å avdekke og håndtere systematiske påvirkningsforsøk. Sverige etablerte i år en egen myndighet for psykologisk forsvar.

– Den typen manipulasjon vi snakker om er lite synlig for det blotte øyet. For å avdekke botnettverk og koordinert spredning av narrativer trengs stortdata- og nettverksanalyser.

– Det er bra at vi får dette opp på agendaen og snakker om hva det betyr. Et seminar som dette er med på å øke bevisstheten.

En krise kan forsterke en annen krise

Konferansen ble innledet av Ine Eriksen Søreide, leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Hun mener vi befinner oss i det mest uforutsigbare og farlige sikkerhetspolitiske klimaet siden 1945.

– Vi ser en ideologisk kamp mellom liberale demokratier og mer autoritære regimer. Utvikling av demokrati er en av de største truslene mot autoritære regimer. I bunn og grunn er det dette krigen i Ukraina handler om, sa Søreide.

I en slik situasjon skal vi ikke være naive med tanke på hva intensjonen til politiske motstandere er. Vi må være årvåkne, mener Eriksen Søreide.

– Kriser gjør at vi blir mer mottagelige for påvirkning. Akkurat nå ser vi at Russland bruker energi og Europas avhengighet av russisk gass til å påvirke politikk. De bruker misnøye med strømpriser til å forsøke å splitte europeiske land og til å så splittelse i land for å skape press mot myndigheter så støtten til sanksjoner mot Russland og støtten til Ukrainas kamp reduseres.

– Det vi politikere får mest e-poster om nå, er strømpriser. Det er veldig forståelig at folk er urolige. Men en del av e-postene representerer primært konspirasjonsteorier og feilaktig informasjon. Vi ser en polarisering, sa Eriksen Søreide.

Selv om det kan oppleves som umulig å føre en fornuftig debatt i visse kanaler, mener Eriksen Søreide vi ikke må gi opp.

– Ytringsfrihet står og skal stå sterkt i Norge, men den har en blindsone. Det har en kostnad å ikke slå tilbake mot åpenbare forsøk på å spre desinformasjon. Polariseringen øker hvis konspirasjonsteorier og desinformasjon får dominere debatten. Vi har alle et ansvar for å ta til motmæle. Alle har et ansvar når det gjelder å håndtere desinformasjon. Alle har et ansvar for å drive kildekritikk når vi får et dokument i hendene, eller et bilde i feeden. Hvem er avsender? Hva er intensjonen? Er dokumentet ekte? Det er ikke lett, men vi kan ikke gi opp.

Karlsen.jpg
Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, Stabsskolen, Forsvarets høgskole. Foto: Espen Hofoss, FFI.

– Russland har lite å spille på

Geir Hågen Karlsen fra Forsvarets høgskole var invitert for å snakke om russiske påvirkningsoperasjoner. Han pekte på åtte russiske påvirkningsverktøy: atomvåpen, militære virkemidler, diplomati, etterretning, informasjon, økonomi, cyber og minoriteter.

Karlsen mener vi ikke bør overdrive betydningen av russisk informasjonspåvirkning.

– Akkurat nå trumfes det av det de gjør i krigen. Vi må følge med på informasjonspåvirkningen, men jeg er ikke så bekymret, uttalte Karlsen.

Han mener ingen av partene i krigen er sterke nok til å gjøre noe drastisk for å bikke krigen i sin favør. Dermed går vi mot en langvarig utmattelseskrig.

– Det som vil påvirke oss mest blir økonomiske forhold som følge av krigen. Det blir en tøff vinter med høye energipriser, som i sin tur kan skape misnøye hos befolkningen i Europa. Men i løpet av ett år eller to har Europa gjort seg uavhengig av russisk gass. Med unntak av militær makt vil russerne da stå igjen isolert uten særlig påvirkningskraft, hevdet Karlsen.

At Russland skal kunne klare å påvirke norske valg gjennom informasjon har han liten tro på.

– Hvis man skal klare å påvirke et valg i Norge – altså påvirke stortingsflertallet, må man vippe to små partier under sperregrensen, og to andre små partier over. Uansett ender man opp med omtrent samme sikkerhets- og utenrikspolitikk, sa Karlsen, og høstet humring fra salen.

Han advarte mot å fastslå at mistillit og misnøye skyldes russisk påvirkning.

– Men hvis vi finner konkrete eksempler på påvirkning må vi dele det. Samfunnsdebatt er den beste medisinen mot påvirkning og desinformasjon.

– Får folk til å klikke

Kristoffer Egeberg fra faktisk.no snakket om hvor og hvordan nordmenn møter falske nyheter på nett. Ett av de klassiske eksemplene her er historien om «Roald som fikk pantelapp av Nav da han ba om hjelp». 

– Det er en ren oppdiktet historie der noen fyrer opp under folks følelser for å få spredning, klikk og tjene penger på annonser. Motivet til avsender her er penger. Men effekten er den samme som fra desinformasjon og russisk propaganda: det øker folks mistillit til myndighetene, sa Egeberg.

Han mener falske nyheter, desinformasjon og konspirasjonsteorier er et problem uansett om det ikke er Russland eller en bevisst «fiende» som er avsender.

­– Problemet er at løgn, konspirasjoner og alternative nyheter er det som får mest spredning. Hvis du ser på hvilke nettsteder som ligger på delingstoppen i sosiale medier er det ofte viralsteder eller «alternative» nyhetsteder som document.no, rights.no og steigan.no. De har ofte langt mer spredning en tradisjonelle medier som NRK, TV2, VG og Dagbladet. Og de behøver ikke forholde seg til presseetiske regler. De appellerer til folks følelser. Til sinne. De får folk til å klikke, bokstavelig talt.

Egeberg mener sosiale medier er faktafiendtlige.

– Det vi ser i Sosiale medier er ikke et fritt ordskifte, det er et ordskifte manipulert av algoritmer. Algoritmene bak sosial medier forsterker og sprer det som skaper størst engasjement. Det gjør at de ytterliggående vinner kampen om oppmerksomheten.

Egeberg.jpg
Kristoffer Egeberg, redaktør faktisk.no. Foto: Espen Hofoss, FFI.

Falske nyheter kan få ekte konsekvenser

I 2016 gikk en 28 åring inn i pizzasjappa Comet Ping Pong og skjøt med et automatvåpen. Han ville finne ut om det stemte at Hillary Clinton og lederne i partiet Demokratene var med i en pedofiliring og hadde seksuell omgang med mindreårige i kjelleren på restauranten. For det hadde han lest på nettet.

– Vi skal ikke undervurdere effekten av desinformasjon, konspirasjonsteorier og falske nyheter, understreker Egeberg.

– Manshaus og Anders Behring Breivik ble radikalisert ved å sitte alene på nettet og lete opp informasjon.Og vi har sett det samme med de over 100 fremmedkrigerne som har reist fra Norge til Midtøsten. Foran stormingen av kongressen ble stemningen pisket opp av kjente konspirasjonsteoretikere. De alternative historiene og meningsboblene som vokser på nett får til slutt virkelige konsekvenser.

Egeberg mener vi må forsøke å «vaksinere» folk mot påvirkning gjennom å øke kunnskap og kildekritisk tekning.

– Den eldre del av befolkningen er en kjempeutfordring her. Vi ser at de i større grad deler ukritisk og at de henger seg på uten å være bevisst kilden til det de leser.

FFI-RAPPORT 2021

Hvordan gjøre samfunnet mer robust mot uønsket påvirkning i sosiale medier

Eskil Grendahl Sivertsen, Nina Hellum, Arild Bergh, Anne Lise Bjørnstad

Les mer

Last ned

Forskningsleder Kirsi Helkala fra Cyberingeniørskolen snakket om hvilke mekanismer som ligger bak hvordan vi oppfører oss på nett, og hvordan individet kan beskyttes mot påvirkning. Hun mener fornuftig bruk handler om evnen til selvregulering.

– Vi har en plikt til å styre hvordan vi blir påvirket av det vi ser på nett. Man trenger ikke reagere.

Ifølge Helkala har de som i dag er foreldre til små barn og tenåringer et spesielt ansvar til å spre bevissthet.

– Det er foreldregenerasjonens oppdrag å oppdra både sine egne barn og sine egne foreldrene i nettbruk og sosiale medier, mener Helkala.

– Hjernen vår leter etter informasjon som passer med det vi allerede tror. Så hvis noen først havner i et konspirasjonshull på internett, er det vanskelig å få dem opp igjen. Da er det gjerne for sent å drive opplæring i kildekritikk.

litteraturhuset.jpg

Krig svekker offentlig debatt

Seminaret ble avsluttet med en samtale mellom Kjersti Løken Stavrum, leder for ytringsfrihetskommisjonen, Saira Basit, dekan Forsvarets høgskole og Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier.

Løken Stavrum mener den offentlige debatten er ett av ofrene når det er krig, og at krigen i Ukraina også svekker den norske debatten.

– En ytre fiende, som vi nå ser, gir behov for å slutte rekker. Det gir et svakere ordskifte, sa Løken Stavrum.

Hun advarer mot å etablere det å ha tillit til myndigheten som en positiv verdi i seg selv.

– Det snakkes ofte om behovet for tillit mellom myndigheter og befolkning. At det er en av Norges styrker. Men tillit er ikke noe vi skal hegne om i seg selv. Tillit er resultatet av noe.

Av Espen Hofoss