Her har forskerne fanget en hval og satt på sensorer for å måle dyrets hjerteslag. Like etter avbrøt de forsøket fordi dyret viste tegn på stress. Foto: Rune Roland

Nå er vi mye nærmere svaret på ett av havets mysterier.

I to somre på rad har et internasjonalt forskerteam besøkt Lofoten med ett mål for øye: Å kartlegge hvilke lyder bardehvaler oppfatter. Kunnskapen skal brukes til å beskytte slike dyr mot menneskeskapt støy. 

«Catch and release» på hval

For å gjennomføre testene må forskerne fange en hval levende i et basseng. Det er aldri blitt gjort før. I fjor testet teamet at fangstanlegget fungerte. I år var målet å gjennomføre de første hørselstestene. Det gikk nesten.

– To hval svømte inn i bassenget. En av dem fikk vi helt inn laksemerden der testene skal gjøres. Men vi valgte å slippe den fri før vi rakk å gjennomføre testene, sier Petter Kvadsheim.

Måtte avbryte forsøket

Prosjektet har strenge regler for hvordan fangsten og testene skal gjennomføres for at ikke hvalen skal komme til skade. Testene overvåkes av veterinærer og eksperter på havpattedyr.

– Hvalen viste tegn på stress. Derfor valgte vi å avbryte, sier Kvadsheim.
Hvalen ble observert i 12 timer før forskerne forsøkte å teste den. 

Forsker Petter Kvadsheim observerer en fagnet vågehval i Lofoten.
Hvalens øpprførsel og helstilstand blir overvåket før forskerne forsøker å måle hørselen. Petter Kvadsheim noterer hvor ofte hvalen er oppe for å puste. Foro: Lars Kleivane / LKARTS

– Vi ble litt overrasket over at den plutselig ble stresset. Men liknende adferd er sett blant annet hos enkelte arter av niser. Det virker som det er individuelle forskjeller fra dyr til dyr og at hanndyr er mer sensitive. Dette var en ung hann, forteller Kvadsheim.

Hvalen kom seg raskt og ble værende noen timer i fangstbassenget før den svømte ut i Vestfjorden.

Måtte avbryte forsøket

Prosjektet har strenge regler for hvordan fangsten og testene skal gjennomføres for at ikke hvalen skal komme til skade. Testene overvåkes av veterinærer og eksperter på havpattedyr.

– Hvalen viste tegn på stress. Derfor valgte vi å avbryte, sier Kvadsheim.
Hvalen ble observert i 12 timer før forskerne forsøkte å teste den. 

Forsker Petter Kvadsheim observerer en fagnet vågehval i Lofoten.
Hvalens øpprførsel og helstilstand blir overvåket før forskerne forsøker å måle hørselen. Petter Kvadsheim noterer hvor ofte hvalen er oppe for å puste. Foro: Lars Kleivane / LKARTS

– Vi ble litt overrasket over at den plutselig ble stresset. Men liknende adferd er sett blant annet hos enkelte arter av niser. Det virker som det er individuelle forskjeller fra dyr til dyr og at hanndyr er mer sensitive. Dette var en ung hann, forteller Kvadsheim.

Hvalen kom seg raskt og ble værende noen timer i fangstbassenget før den svømte ut i Vestfjorden.

– Protokollen vi følger sier at vi kun får gjøre et testforsøk per dyr vi fanger. Derfor ble det ikke gjort nye testforsøk etter at hvalen roet seg, forteller Kvadsheim.

Slik så det ut da forskere fanget en bardehval levende for første gang. Her setter de sensorer på hvalen for å måle dyrets hjerteslag. Like etter avbrøt de forsøket fordi dyret viste tegn på stress. Mot slutten av filmen kan du se hvalen svømme rundt i merden. Den holdt seg der noen timer før den stakk til havs. Foto: Rune Roland og Rolf Arne Ølberg

Slik gikk forsøket i 2022

Toktperiode 1-30 juni
6 dager gikk med til å sette oppå og ta ned nettene.
8 dager nedetid på grunn av dårlig vær
1 hviledag
16 dager i «fangstmodus»

41 vågehvaler ble observert
20 dyr svømte inn mellom ledenettene (fangbare)
2 ble fanget i storbassenget
1 dyr gikk inn i laksefarmen/merden

(I 2021 observerte teamet 19 vågehval og fanget en storbassenget.)

Skal forbedre rutinene

I tillegg til hvalen de fikk inn i oppdrettsanlegget, fikk forskerne fanget en annen hval i bassenget utenfor. Den nektet imidlertid å svømme helt inn i testbassenget. 

– Det virker som hvalen kommer i «bølger». I løpet av en femdagersperiode så vi 27 hval i og rundt fangstanlegget. Da vi hadde hval i oppdrettsanlegget og gjorde oss klare til å teste observerte vi flere andre i fjorden. Men de kom naturlig nok ikke inn i fangstanlegget, siden porten var stengt.

Neste år skal forskerne gjøre et nytt forsøk.

– Nå har vi vist at vi kan gå alle stegene frem til selve hørselsmålingen og da har vi stor tro på at vi kommer helt i måt i løpet av prosjektperioden, sier Lars Kleivane i LKARTS. Han samarbeider med FFI og var med på å utvikle fangstmetoden. 

En av de kritiske fasene i fangsten er å få hvalen fra det store bassenget inn i laksemerden der testene skal gjøres. Størrelsen på bassenget minskes gradvis, til hvalen svømmer inn porten. 16. juni gikk en hval inn i det store bassenget. Forskerne forsøkte å gjete det videre inn i testbassenget, men dyret stakk av gjennom en glippe i nettene. Foto: Rolf-Arne Ølberg

– Vi høster stadig nyttige erfaringer. Vi kommer til å gjøre endringer i prosedyrene for å unngå at dyret blir stresset. Kort fortalt vil vi ta oss bedre tid, slik at hvalen rekker å venne seg til situasjonen, sier Kvadsheim.

– Vi vil også endre testprosedyrene slik at selve testene tar kortere tid.
Hørselen skal måles med samme metode som vi bruker når vi tester hørselen på spedbarn. Du kan lese mer om forsøkene og prosjektet her.

Lars Kleivane frå LKARTS-Norway er partner med FFI i prosjektet og var med på å utvikle metoden for å fange vågehval. Han er lokalkjent og har erfaring med hvordan hvalene beveger seg i Vestfjorden. Her er hans statusrapport etter at teamet bestemte seg for å slippe hvalen fri.

Liker ikke metall-lyder

Selv om forskerne foreløpig ikke har fått tak i dataene det er ute etter, vet de om en lyd vågehvalene ganske sikkert hører.

– I begynnelsen av forsøket observerte vi fire hval som snudde rett ved døren til bassenget. Vi kunne ikke skjønne hvorfor. Da vi puttet en undervannsmikrofon i vannet gikk det et lys opp for oss, forteller Kvadsheim.

Forskerne hadde gjort noen forbedringer i porten, for å kunne lukke den raskere. På grunn av justeringene var det noen lenker på hver side av åpningen som lage klunkelyder. Metall mot metall. 

Da forskerne fjernet lyden gikk det mye bedre. Bare noen timer etter ble den første hvalen fanget.

– I forsøket på å forbedre fangstanlegget viste det seg at vi laget en provisorisk akustisk skremmeinnretning, sier Kvadsheim og ler.

– Selv om vi ikke har fått målt hva bardehvalen oppfatter, har vi i alle fall klare indikasjoner på at de oppfatter lyden av metall mot metall. Og de liker den ikke.
 

The SOST minke whale hearing project

Mål: Å kartlegge hvilke lyder bardehvaler kan oppfatte. Det er aldri blitt målt eller kartlagt vitenskapelig før. Dataene skal brukes til å sette grenser for sonarbruk, seismikk og annen menneskelig aktivitet til havs.

Oppdragsgiver: The Subcommittee on Ocean Science and Technology, USA. (Amerikanske myndigheter med ansvar for å forvalte menneskelig aktivitet og miljøpåvirkning til havs.)

Vitenskapelig Team: National Marine Mammal Foundation, FFI, US Navy marine mammal program, Universitetet i Århus, Dyreparken i Kristiansand og LK-ARTS Norway

Varighet: 2020-2024

Budsjett: 2,2 millioner dollar

OR4A2574.jpg
Dette er gjengen som jobber for å karlegge hvalhørsel. Fra venstre: Lars Kleivane (LKARTS), Darren Schreher (National Marine Mammal Foundation NMMF) , Jason Mulsow (NMMF), Trond Tjomsland (Dyreparken i Kristiansand), Craig Harms (North Carolina State University), Jon Arne Marcussen (LKARTS), Rune Roland (FFI), Dorian Houser (NMMF), Jonas Teilmann (Århus Universitet), Victoria Vinje (FFI), Petter Kvadsheim (FFI). Med i teamet var også Rolf Arne Ølberg (Dyreparken i Kristiansand), Gavin Goya (NMMF), Trond Vidar Johnsen (FFI), Helene Axelsen (Dyreparken i Kristiansand) og Siw Rødne Hansen (Cable Guard AS).