Et varslingsombud skal på plass for politiet. Varsling har hatt økt fokus innenfor en rekke ulike virksomheter de siste årene, og nå blir politiet den første virksomheten som får på plass et eget varslingsombud. Tidligere denne uka arrangerte Politiets Fellesforbund fagdag om nettopp varsling.

– Det er trykk i media om varsling for tiden, og flere står fram med sine varslingshistorier. Politiets Fellesforbund har lenge jobbet for et nasjonalt varslingsombud, og nå oppretter justisministeren et varslingsombud i politiet. Det anser vi i Politiets Fellesforbund for å være svært gledelig, nå gjenstår bare arbeidet med å sikre at ombudet får tilstrekkelig uavhengighet, tillit og rammer til å bli en styrking for arbeidet med varsling, kommenterer Anna Holter Sollien i Politiets Fellesforbund. Hun er fagleder for tariff og arbeidsliv i PF og hadde hovedansvaret for fagdagen sammen med forbundsnestleder Vegar Monsvoll og utvalgsleder for politilederne, Lars Reiersen.

Krevende enkeltsaker

Varslingssaker er svært krevende. Ofte er de så krevende at Politiets Fellesforbund har anbefalt sine medlemmer om ikke å varsle:
– Det har vist seg at de personlige omkostningene ved å stå fram som varsler har vært svært høye. Det har gitt både helsemessige påkjenninger, og det har ikke vært noe system for ivaretagelse. Det har heller ikke vært noe system for objektiv og nøytral behandling av varslingssaker. Dette gjelder ikke bare den som varsler, men også de som har blitt varslet på. I løpet av fagdagen gikk vi igjennom hva som er gjeldende regelverk, utvekslet erfaringer og la vekt på de tillitsvalgtes rolle som rådgiver, veileder og støtte i slike saker, sier Anna Holter Sollien.

PFs veileder


I løpet av fagdagen gikk forsamlingen igjennom veilederen til Politiets Fellesforbund for tillitsvalgte og politiets rutine «takk for at du sier ifra».
– Politiets Fellesforbund har jobbet med varsling i mange år og har landsmøtevedtak på at denne jobben er prioritert. I 2017 var PF en pådriver for å få på plass endringer i arbeidsmiljøloven som lovfestet forbud mot gjengjeldelse i varslingssaker, samt oppreisning og erstatning ved brudd på forbudet. Videre ble virksomheter med fem eller flere ansatte pålagt å utarbeide varslingsrutiner. Dette var viktige endringer, men vi har hele tiden hatt som mål å opprette et nasjonalt varslingsombud. Nå blir det i første omgang et varslingsombud kun for politiet, men det er en god start, understreker Anna Holter Sollien.

PF med egen arbeidsgruppe

Politiets Fellesforbund har satt ned en egen arbeidsgruppe som skal komme med sine innspill til hvordan et varslingsombud i politiet skal fungere:
– Ombudet må være habilt og uavhengig og ha tillit fra ledere og medarbeidere. Det må ha troverdighet og ha handlingsrom og myndighetsområde. Det må kunne gi veiledning, råd og være en støttespiller for ledere i politiet, og det skal på samme tid kunne gi råd, støtte og bistand til varslerne. Herunder bistand av psykososial art. Det viktigste er at både varsler og den det er rettet varsel på skal oppleve en god og rettferdig behandling, sier Anna Holter Sollien.

Hva er varsling?

På spørsmål om hva som egentlig er varsling, så svarer faglederen:
– Med kritikkverdige forhold menes forhold som etter allmenn oppfatning er uetiske. For eksempel mobbing, trakassering, og dårlig arbeidsmiljø. Det samme gjelder forhold som er brudd på lov, retningslinjer og instrukser. For eksempel underslag, korrupsjon og tyveri. Faglig uenighet og personkonflikt er normalt ikke å betrakte som varsling, men dette er et farvann med mange gråsoner som kan utvikle seg til å bli varslingssaker om det ikke tas tak i. Arbeidsmiljøloven er nå styrket i kapittel 2A, hvor også definisjonen av hva varsling og kritikkverdige forhold er. I politiet har vi fortsatt en lang vei å gå. PF har over tid spilt inn forslag til forbedringer, herunder blant annet evaluering av rutinene, opplæring og nedsettelse av nasjonale undersøkelsesgrupper, og evaluering av praksis for å nevne noe. Vi må få på plass bedre systemer for ivaretakelse, erfaringslæring og opplæring, for at det skal bli trygt å varsle i politiet , sier Anna Holter Sollien.

Enorme kostnader

Varslingssaker har et stort omfang. Så stort at den årlige besparelsen på å få løst slike saker ligger et sted mellom 500 millioner og helt opp til tolv milliarder kroner.

– Samfunnskostnaden med slike saker er skyhøy. Det er nettopp derfor vi i Politiets Fellesforbund kjemper for et nasjonalt varslingsombud, men det er tross alt en veldig god start å få på plass et varslingsombud for politiet. Og derfor valgte vi å sette av en hel dag til å gå gjennom varsling med en del av våre tillitsvalgte, avrunder Anna Holter Sollien.