De siste årene har de transatlantiske relasjonene blitt svekket. Dette er med på å redefinere sikkerhetssamarbeidet mellom EU og Nato.

Norge bygger sin sikkerhet på et sterkt transatlantisk fellesskap med basis i Nato. Russlands invasjon av Ukraina 24. februar har utfordret hele den europeiske sikkerhetsordenen. Hva er det som bidrar til endring i forholdet mellom USA og Europa?

Dette er tema for et særnummer av tidsskriftet Politics and Governance, kalt Out with the Old, in with the new? Explaining Changing EU–US Relations. Utgaven  er redigert av professor Marianne Riddervold (Høyskolen Innlandet og NUPI) og Akasemi Newsome (University of California, Berkely).

FFI-forsker Bjørn Olav Knutsen bidrar til særnummeret med artikkelen A Weakening Transatlantic Relationship? Redefining the EU – US Security and Defence Cooperation. Der undersøker han hvordan svekkede transatlantiske relasjoner er med på å redefinere sikkerhetssamarbeidet mellom EU og Nato.

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 2022

A weakening transatlantic relationship? Redefining the EU-US security and defence cooperation

Bjørn Olav Haram Knutsen

Les mer

Last ned

Et svekket transatlantisk forhold

I artikkelen forklarer Knutsen hvordan den europeiske sikkerhetsordenen er basert på en avtale mellom USA og dets europeiske allierte: USA vil sørge for sikkerhet og tilgang til amerikanske markeder, teknologi og forsyninger, mens de europeiske landene til gjengjeld må være stødige partnere som tilbyr diplomatisk og økonomisk støtte når USA tar på seg rollen som leder for Vesten. Men dette er i endring.

– Vi ser et USA som er stadig mer tilbakeholden med å påta seg lederrollen, både på egenhånd eller i en multilateralt form. I tillegg har USA ved flere anledninger gjort det klart at Asia er deres hovedprioritet, forklarer Knutsen.

Med et svakere amerikansk engasjement, dukker spørsmålet om hvem som skal ta ansvar for europeisk sikkerhet unektelig opp. For en svekkelse av det transatlantiske forholdet fører også til et «sikkerhetspolitisk underskudd» der de europeiske landene ikke er i stand til fylle rollen USA tradisjonelt har hatt i europeisk sikkerhet gjennom Nato. Dette skaper store utfordringer for hvordan EU skal forme sin sikkerhets- og forsvarspolitiske rolle i årene framover.

– Et sentralt funn i artikkelen er at det ikke er hensiktsmessig å se på europeisk integrasjon som noe underordnet Nato. Det «sikkerhetspolitiske underskuddet» i EU kommer også til syne gjennom ulike oppfatninger blant medlemsstatene om hvordan EUs prosess bør stå i forhold til Nato. Dermed kan strategisk autonomi for EU på dette feltet kun utvikles gjennom et tett samarbeid mellom EU og Nato, forklarer Knutsen.

Undersøker de langsiktige trendene

Som redaktørene skriver innledningsvis, bidrar krigen i Ukraina til et sterkt og koordinert svar på russisk aggresjon fra EUs og Natos side. Likevel er det grunn til å undersøke de langsiktige trendene i forholdet om hva som binder aktørene sammen, og hva som eventuelt bidrar til at de glir fra hverandre.

Derfor undersøker de ulike bidragsyterne strukturelle, strategiske, økonomiske, institusjonelle og innenrikspolitiske forhold som kan forklare nåværende og framtidige tilstander i forholdet mellom USA og EU innenfor ulike områder.

Et viktig formål med dette særnummeret er å bidra til økte kunnskaper om stabilitet og endring. Derfor inneholder dette særnummeret analyser av saksområder som dekker over spennet i fra handelspolitikk, de transatlantiske relasjonene i Afrika, romfart, den geostrategiske utfordringen fra Kina og amerikansk utenrikspolitikk.

Dette er viktige spørsmål fordi forholdet mellom disse aktørene har vært med å definere grunnlaget for det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet i bred forstand, ikke bare innenfor sikkerhet og forsvar, men også når det kommer til handelspolitikk og økonomisk samarbeid og utvikling.

Bidragsyterne i dette nummeret kommer fra flere forskningsinstitusjoner og universiteter i Europa og USA der forskningsprosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.