Guro Elisabeth Lind, forhandlingsleder i Unio stat. Foto: Forskerforbundet

Unio stat kom i dag til enighet med Akademikerne og staten om en ny hovedtariffavtale i staten. Rammen for årets lønnsoppgjør endte på 3,84 prosent, noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent.

Unio stat har siden høsten 2021 hatt sonderinger med Akademikerne om et tariffsamarbeid i statlig sektor. Med bakgrunn i disse sonderingene gikk Unio til årets lønnsforhandlinger med mål om en ny, felles tariffavtale med Akademikerne.

Denne avtalen er nå en realitet. Unio og Akademikernes avtale blir den største avtalen i statlig sektor, og vil omfatte om lag 75.000 statsansatte.

Ny avtale sikrer større handlefrihet

– Vi er glade for å ha landet en ny avtale. Vi har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Akademikerne under forhandlingene og meklingen, og gleder oss til å fortsette det samarbeidet ute i virksomhetene, sier Unio stats forhandlingsleder, Guro Lind, og fortsetter:

– Målet har hele tiden vært å sikre bedre lønnsutvikling for utdanningsgruppene i staten, og en ny avtale er et viktig skritt på veien. Ikke minst vil avtalen sikre Unio større handlefrihet over lønnsmassen til våre medlemmer.

Årets mekling i statsoppgjøret ble en krevende prosess, som til slutt endte med enighet hele 17 timer på overtid av meklingsfristen.

Frontfag-gjennomslag

Den økonomiske rammen er på totalt 3,84 prosent, noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent. Overhenget er beregnet til 1,7 prosent, og glidningen til 0,4 prosent. 0,1 prosent er satt av til fellesbestemmelser. Den disponible rammen er på 1,64 prosent, og avsetningene til lokale forhandlinger blir på 2,46 prosent per 1. mai 2022.

– Vi har jobbet hardt for å få oppgjøret i staten over frontfagsrammen, og er glad for dette gjennomslaget. De statsansatte har de siste oppgjørene hatt en lønnsutvikling godt under de ansatte i privat sektor. Derfor var det avgjørende for oss å markere et brudd med denne utviklingen i år. Selv om dette oppgjøret ikke tar igjen hele lønnsgapet som har bygget seg opp, er det alt i alt et positivt resultat for ansatte i staten, sier Lind.

Flere positive endringer

I tillegg til den økonomiske rammen, har Unio forhandlet fram flere positive endringer i hovedtariffavtalen.

Lønnssystemet er modernisert, og store medlemsgrupper er sikret en automatisk lønnsutvikling i 10 eller 16 år. Mange av disse medlemmene har blitt snytt for automatiske opprykk på grunn av et foreldet lønnssystem. Minstelønn for stipendiater økes med 10.000 kroner til 501.200.

Det har kommet på plass en rekke forbedringer som styrker de tillitsvalgte i lokale forhandlinger på virksomhetene. Et annen seier er at tillitsvalgte skal omfattes av den lokale lønnspolitikken og ikke tape lønnsmessig på vervet.

Ulempetilleggene er økt og treffer mange av Unios grupper.

Unio kom ikke i mål med alle krav. Kravet om minstelønn på utdanningsnivå, ble ikke fullt imøtekommet. Men i forbindelse med utarbeidelse av lokal lønnspolitikk, oppfordres partene til å etablere minstelønnsnivåer for stillinger hvor det kreves bachelor- og masterutdanning. Dette vil Unio følge tett opp videre.

Viktige lokale lønnsforhandlinger

Avtalen til Unio og Akademikerne innebærer blant annet at alle lønnstillegg skal fordeles lokalt ved den enkelte virksomhet. Kollektiv lønnsdannelse er et viktig element i avtalen, med mulighet for både generelle tillegg og gruppetillegg.

Den nye hovedtariffavtalen vil gjelde fra 1. mai 2022 til 30. april 2024.

Det enkelte Unio-forbund vil tilby sine tillitsvalgte opplæring i den nye hovedtariffavtalen, i forkant av årets lokale lønnsforhandlinger.

I meklingen i statsoppgjøret godtok LO Stat, YS Stat, Unio, Akademikerne og Staten forslaget riksmekleren la frem etter mange timer på overtid. Akademikerne og Staten aksepterte forslaget, mens LO Stat, YS Stat og Unio sender det til uravstemning med anbefaling. Se mer om meklingen på Riksmeklerens nettside >

📁 DOKUMENTER
Riksmeklers møtebok vedrørende hovedtariffoppgjøret 2022 – Statsoppgjøret (PDF, 3MB)