Det er enighet i lønnsoppgjøret i kommunesektoren

Den krevende meklingen i kommuneoppgjøret ble avsluttet tirsdag klokka 13.20, over 13 timer på overtid. Resultatet satt langt inne for LO Kommunes forbund. Fem av de seks LO-forbundene godtok meklingsresultatet, mens det siste – Skolenes Landsforbund – forkastet det anbefalte forslaget.

LO Kommunes leder Mette Nord mener likevel at LO-forbundene har fått gjennomslag for de viktigste kravene de hadde da lønnsoppgjøret startet.   

Solide lønnstillegg

– Gjennom meklingen er vi blitt enige med arbeidsgiver om en avtale som sikrer medlemmene våre økt kjøpekraft, og som har en god fordeling mellom de ulike yrkesgruppene i kommunesektoren. Vi mener dette er et rettferdig og godt lønnsoppgjør for hele laget, sier LO Kommunes leder, Mette Nord.

Avtalen innebærer at alle ansatte i kommunal sektor er sikret et tillegg i årslønna på mellom 12 000 og 16 800 kroner. Spesielt blir det gitt et løft for ansatte med kort ansiennitet, der satsene blir hevet ytterligere.

Mette Nord legger vekt på at avtalen er i tråd med frontfagsmodellen. Hun sier at ramma i kommuneoppgjøret er høyere enn ramma i årets frontfagsoppgjør, fordi avtalen tar inn etterslep fra lønnsoppgjøret i fjor. Da kom kommuneansatte dårligere ut enn ansatte i industrien.

Økte priser

Lederen for LO Kommune peker på at kraftig prisøkning som følge av strømpriskrisa og krigen i Ukraina, har gjort det nødvendig med gode tillegg i årets oppgjør.

– Alle merker nå økte priser på strøm, drivstoff og matvarer, men det er de med lavest inntekt som blir hardest rammet. Derfor har det vært viktig for LO Kommune å sikre at hele laget får et godt lønnsoppgjør, ikke bare enkeltgrupper, sier LO Kommunes leder Mette Nord.

LO Kommune er også fornøyd med at satsene for natt- og helgetillegg blir økt. Dessuten inneholder den nye hovedtariffavtalen formuleringer som skal styrke arbeidet med heltidskultur. 

Krevende mekling

– Dette har vært en svært krevende mekling, og vi i Creo var i sterk tvil om vi skulle si ja til det endelige resultatet eller ikke, sier forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian.

– Spesielt har det vært krevende å si ja til et resultat der tilbudet til våre lærermedlemmer var lavere enn det vi skulle ønsket oss. Men det ligger andre elementer inn i resultatet som for oss i forhandlingsutvalget har ført til at vi landet på et ja fra oss i Creo.

Arbeidstidsbestemmelsene for kulturskolelærere legges i selve hovedtariffavtalen

– Det kom et tilbud som inneholdt til dels store økninger på kvelds-, lør- og søndagstilleggene. Dette er tillegg som treffer svært mange av Creo medlemmer, sier Rian.

– Det veier også svært tungt for oss i Creo at vi endelig, etter 18 år, fikk forhandlet frem at arbeidstidsbestemmelsene for kulturskolelærere nå ligger i selve hovedtariffavtalen. Uansett vil et eventuelt nytt og justert tillegg eller endring også omfatte våre medlemmer, det ligger inne i protokollen fra riksmekleren.

Som kjent har arbeidstiden i kulturskolene helt siden 2004 blitt regulert gjennom en protokolltilførsel til hovedtariffavtalen, som Creo har måttet forhandle inn hvert annet år.

– Under årets mekling fikk vi endelig gjennomslag for at denne bestemmelsen skal inn som eget punkt i selve hovedtariffavtalen, noe som både gir større forutsigbarhet og en betydelig bedre sikring av våre medlemmers rettigheter, avslutter Rian.

Den nye paragrafen er utformet slik:

4.2.5 Kulturskoler

Ansatte i kulturskolen har et ordinært brutto årsverk på 1950 timer. Med mindre annet avtales lokalt, gjelder som et utgangspunkt en planfestet arbeidstid på 1300 timer. I denne tiden ligger et undervisningsomfang på inntil 741 klokketimer.

Teksten er i hovedsak likelydende med den tekst som tidligere var forankret i protokollen til tariffrevisjonene, nytt er henvisningen til «ordinært brutto årsverk». 1950 timer er brutto årsverk, mens 1687,5 – som er det årsverket dere kjenner igjen fra tidligere – er netto årsverk. Brutto årsverk (1950 timer) inkluderer fem uker ferie og de ti røde dagene, mens 1687,5 timer (1950 timer minus ferie og røde dager) utgjør det faktiske årsverket. De ti røde dagene er 1. og 17.mai, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. juledag, 2. påskedag og pinsedag, skjærtorsdag og langfredag, samt 1. nyttårsdag.

Viktig å legge merke til er formuleringen «inntil 741 klokketimer». Det gir åpning for lokale avtaler med lavere undervisningsomfang. Svært mange av våre tillitsvalgte har fremforhandlet lokale særavtaler med lavere årsrammer for undervisning. Dette gjelder eksempelvis de av våre medlemsgrupper som underviser større grupper på en gang, eller som av andre årsaker har behov for mer tid til for- og etterarbeide, utarbeidelse av undervisningsmateriell og lignende.

Se Creos anbefalte maler til arbeidstidsavtaler her

De såkalte ulempetilleggene er også hevet

Svært mange av Creos medlemmer arbeider på kveldstid, for disse er satsen hevet fra 28 til 32 kroner pr time. Dette tilsvarer en økning på 14,3%. Også helgetilleggene er hevet, fra 53,- kroner til minst 22%, og ikke lavere enn 70,- kroner pr arbeidet time.

For noen av Creos medlemmer har det vært krevende å få uttelling for gjennomført PPU-utdanning. For to år siden ble vi enige med KS om å sende ut en tekst på dette i det såkalte «iverksettingsrundskrivet» fra KS. Dette har vi nå fått videreført de to neste årene, på samme måte, gjennom dette rundskrivet. Dette vil vi jobbe for å få inn i selve tariffavtalen.

Ramma for kommuneoppgjøret ble beregnet til 3,84 prosent. Av dette utgjorde overheng og anslått glidning 1,9 prosent, der overhenget hensyntok fjorårets streiker i KS-området, mens tarifftilleggene gir bidrag til årslønnsveksten på 1,94 prosent.

Verdt å ta med seg er at det også er fremforhandlet et eget tillegg på 16-årstrinnet til de tre høyeste stillingskategoriene (adjunkt med tillegg, lektor og lektor med tillegg) på hhv 4500, 6000 og 7000 kroner, med virkning fra 1.1.2023. Dette er tillegg som også treffer mange av våre medlemmer.

Riksmeklerens møtebok finner du her