Det er klart for årets lønnsoppgjør i staten. – Etterslepet må tas igjen, sier Guro Lind, forhandlingsleder i Unio stat.

I morgen starter lønnsforhandlingene i staten, og i år er det hovedoppgjør, som betyr at det skal forhandles om både lønn og andre arbeidsforhold, som pensjon eller arbeidstid.

Guro Lind sier i et intervju med Khrono at det at de høyt utdannede i staten har tapt terreng mot de med lavere utdanning, i tillegg til at de i industrien og privat sektor også drar fra, gjør årets oppgjør spesielt krevende. Det skriver Unio.

– Det viser seg at utdanning ikke lønner seg. Man taper altså dobbelt. I noen tilfeller ser man lønnsforskjeller opp mot 30 prosent sammenlignet med privat sektor. Dette er et kjempeproblem for staten for å både beholde og rekruttere arbeidstakere, sier Lind til Khrono.

Hun legger til:

– Vi kommer til å kreve at dette etterslepet må tas igjen, sier Lind til Khrono.

SSB-rapport viser dårlig lønnsutvikling

De med høgskole- og universitetsutdanning tilsvarende mastergrad eller høyere kommer dårligst ut når man ser på lønnsutviklinga i staten fra 2016 til 2020. De har kun sett en utvikling på 8,83 prosent. Til sammenligning har de med videregående skole som høyeste fullførte utdanning i staten opplevd en lønnsutvikling på 11,86 prosent i denne perioden. Det viste en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) (PDF, 0,5MB) som kom ut i februar, på bestilling fra alle partene i lønnsoppgjøret i staten.

– Alle parter er enige om at frontfaget skal praktiseres som en norm over tid. Det skal føre til en rettferdig fordeling over tid. Om man skal kreve noe over 3,7 prosent betyr det ikke at man sprenger rammen, sier Lind og utdyper:

– Når vi ser at ansatte i staten de siste to årene, med unntak av Forsvaret, henger 0,9 prosent bak, så snakker vi om et etterslep og et behov for å utjevne forskjellene som har oppstått, sier hun til Khrono.