US Navys store øvelse ICEX nord for Alaska er nettopp avsluttet. For første gang har FFI deltatt her med egne målinger. Mer kunnskap om lydforholdene i Arktis er av internasjonal interesse.
De forsker på lydforholdene i Arktis, sjefsforsker Dag Tollefsen og seniorforsker Vidar Forsmo. Til daglig holder de til ved FFIs kontorer i Horten. De tilhører begge avdeling Sensor- og overvåkingssystemer.
Nylig overnattet de to midt oppe på et isflak. De sov i et av US Navys store telt, i en svært midlertidig leir mange mil nord for Alaska og tusenvis av meter over bunnen av Beauforthavet. Dette havet er del av Nordishavet.
Det er opptil 4500 meter dypt. Området ligger rundt den 76. breddegrad, tilsvarende sørspissen av Svalbard. Det er en av de kaldeste regionene i verden. Havet er tilfrosset året rundt. Det er oppkalt etter vindskalaens far Francis Beaufort. Det gir antakelig mening hva været angår.
Utgangspunktet for forskningen her er at iskappen i Arktis er en uforutsigbar størrelse, i stadig forandring. De akustiske forholdene kan variere mye.
Myk, hard og skrudd
Isen i Arktis har svært forskjellige kvaliteter.
– Når vannet fryser til is er den full av salt. Når den blir eldre renner saltet ut. Da blir den hardere. Bevegelsen i isflakene fører til skruis, og de skruene er over og under vann. Svære, undersjøiske rygger av is oppstår. Dette påvirker de akustiske forholdene, sier Dag Tollefsen, og fortsetter:
– Vi var primært interessert i å studere lydens samspill med isen under slike forhold.
I tekniske termer handler arbeidet om å finne ut mer om akustiske transmisjons- og signalforhold. Slike data kan brukes for å bestemme ytelsen til ulike modulasjonsmetoder for undervannskommunikasjon.
– Slike målinger har FFI tidligere gjort i ulike åpne farvann. Under isdekke som her er forholdene lite kjent. Målinger er vanskelig å få til. Vi fikk gjort et tilsvarende forsøk under isdekket i Polhavet nord for Svalbard. Det fikk vi til fra kystvaktskipet KV «Svalbard» under et istokt i 2019. Med de nye dataene kan vi nå også sammenlikne lydforholdene under svært ulike forhold på to sider av Nordpolen, sier Tollefsen.
Målingene og analysen gjøres under FFI-prosjektet «Undervannssensorer i Arktis».
På tur med koffert
Utstyret de to forskerne brukte var en akustisk sender og en «målekoffert». Personellet ved campen sørget for helikoptertransport mellom målestasjonene. De boret hullene som trengtes i det godt over metertykke isdekket. Målingene ble gjort på ulike distanser, med opptil en mils avstand mellom senderen og målestasjonen.
Helikopteret kaster bare en liten skygge over isødet i Beauforthavet, nord for Alaska. Havet er tilfrosset året rundt. (Foto FFI)
Godt kledd: Vidar Forsmo (til venstre) og Dag Tollefsen tar en pust i bakken. (Foto FFI)
Noe arbeid kunne gjøres innentelts: Dag Tollefsen med sendestasjonen. Kilden er låret ned i hullet til høyre. (Foto FFI)
De små transportflyene som flyr til og fra fastlandet føres av lokale «bush pilots». (Foto FFI)
Flaggene til USA, Canada og Storbritannia viste hvem som hadde hovedansvar for ICEX. Japan og Norge deltok med forskere. (Foto FFI)
Påskestemning på flaket
Om lag 40 forskere og tekniske spesialister fra flere land har kommet og gått – eller rettere sagt blitt fløyet til og fra – i de vel fire ukene ICEX-øvelsen har pågått. Vertskapet er US Navy Arctic Submarine Laboratory.
Amerikanerne liker å lage litt blest rundt disse øvelsene. De markerte avspark for ICEX ved å la USS “Pasadena” og USS “Illinois” dukke opp fra den arktiske isen. Atomubåtene tilhører henholdsvis Los Angeles- og Virginia-klassen.
Øvelsen finner sted i Beauforthavet annethvert år. Foruten personell fra USA, Storbritannia og Canada har forskere fra Japan vært invitert. FFI har vært med én gang tidligere, i 2016.
– Da var jeg bare observatør og fikk ikke gjort egne undersøkelser, forteller Vidar Forsmo.
Han noterer at de polare værgudene var i bedre lune nå.
– Vindstille og full sol i midten av mars, med bare 10-15 minusgrader – vi hadde rett og slett norsk påskestemning. Forrige gang jeg deltok var det overhodet ikke slik: Termometeret krøp ned mot minus 40 og ble der. Vi var griseheldige denne gangen.
– Det så mørkt ut i starten, tilføyer Dag Tollefsen.
– En stund før vi ankom gjorde en storm at isen sprakk på flaket hvor leiren lå. Den måtte flyttes. Hendelsen førte til at den planlagte «science & technology week» ble kansellert. Forsøkene våre var imidlertid berammet til slutten av øvelsen. Derfor fikk jobben gå som planlagt.
ICEX krever at det bygges rullebaner på ettårs-is. Altså isflak som er jevne, der isen ikke er i ferd med å skru seg opp eller ned. I år var det tre slike rullebaner.
– Små transportfly ført av «bush pilots» kom og gikk. Dette er Alaskas variant av taxi, som regel med utgangspunkt i Prudhoe Bay, forteller Forsmo.
Ingen golfvarme
De klimatiske forholdene i Alaska og Norge er veldig forskjellige, breddegradene tatt i betraktning. Beringstredet ligger for eksempel på 65 grader, det samme som Brønnøysund. Alaskas nordligste by Barrow ligger på 71 grader, likt med Nordkapp.
En ting er derfor vanskelig å forklare for de amerikanske vertene, konstaterer Vidar Forsmo:
– De forstår seg ikke på norsk påskefeiring. Når de ser hvor langt nord vi bor, er det ubegripelig for dem hvordan vi kan trives så godt utendørs på denne tida av året. Forklaringen er likevel nokså åpenbar: Vi nordmenn har Golfstrømmen. Noe slikt har ikke beboerne ved Beauforthavet.
