Flyktninger krysser grensen fra Ukraina til Polen i mars 2022.
Foto: Mvs.gov.ua, CC BY 4.0, via Wikimedia Commons

Regjeringen fremmer nå forslag om å øke driftsbudsjettene til politiet med 547 millioner kroner og til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med 28 millioner kroner for 2022, hovedsakelig til utvidet kapasitet for registrering av flyktninger. – Positivt og helt nødvendig, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund.

Forslaget styrker også politiets og PSTs arbeid med å avdekke sammensatte trusler og etterretning i Norge, med totalt 57 millioner kroner. Midlene skal gå til økt bemanning og anskaffelse av utstyr til politiet og PST lokalt.

Det kommer fram i en proposisjon fra regjeringen til Stortinget om endringer i statsbudsjettet 2022, med økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina.

Krevende situasjon for både flyktninger og ansatte

– Det er positivt at regjeringen bevilger penger slik at politiet kan løse et krevende oppdrag om å registrere et langt høyere antall flyktninger enn mottaksapparatet var rigget for. Det må tas flere grep nå, og disse midlene er derfor helt nødvendige, sier forbundsleder Skatvold.

Hun besøkte nylig Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Dit er mange politifolk allerede flyttet de siste ukene, og Politiets utlendingsenhet (PU) skal styrkes ytterligere med flere årsverk.(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Rade ankomstsenter
Forbundsleder Unn Alma Skatvold; leder i PF PU, Åsbjørg Gussgard; leder i PF Øst, Espen Orud; og forhandlingssjef Roar Fosse besøkte i mars ankomstsenteret i Råde.

– Det er en utfordrende situasjon i Råde. Mange flyktninger står i fortvilte situasjoner hvor de har reist fra sitt og sine, og med mange tragiske og vonde skjebner. Samtidig gjør dette at våre medlemmer nå opplever høyt arbeidspress, vanskelige arbeidsforhold og lite forutsigbarhet, sier Skatvold.

For å øke registreringskapasiteten har politiet etablert tilbud om registrering av asylsøkere på 18 steder i Norge, i tillegg til Nasjonale ankomstsenter i Råde. Det jobbes også med å etablere et nytt registreringssted sentralt på Østlandet for å øke kapasiteten ytterligere, skriver Politidirektoratet.

Politiet må styrkes for fremtiden

– Erfaringene fra de siste årene – med både migrasjonsstrømmen i 2015, koronapandemien de siste to årene og nå en ny flyktningkrise – viser at politiets grunnberedskap må styrkes med økte ressurser og flere folk, for å håndtere kriser som vil gjenta seg i ulik form i årene som kommer, slår Skatvold fast.

Hun trekker fram at mange nyutdannete fra Politihøgskolen går fra det ene korte vikariatet og engasjementet til det neste, og at dette ikke gir et godt førsteinntrykk av politiet som arbeidssted.

– Vi forventer at regjeringen, som både har varslet «storrengjøring» i arbeidslivet for å sikre faste, hele stillinger og at de vil styrke politiberedskapen, ser det store behovet for å få flere av disse inn i faste stillinger i etaten. Det vil styrke beredskapen og gjøre politiet klar til å håndtere fremtidens kriser, konkluderer Skatvold.

Økte bevilgninger til flere deler av justissektoren

Regjeringen foreslår i tillegg økte bevilgninger til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å få på plass mobil befolkningsvarsling og å styrke Sivilforsvaret, til Sivil klareringsmyndighet for økt kapasitet der, og til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for å styrke Nasjonalt cybersikkerhetssenter og Varslingssystem for digital infrastruktur. For å håndtere økte asylankomster økes også bevilgningene til både Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), på til sammen 7,1 milliarder inkludert styrkingen av politiet.

– Regjeringens viktigste oppgave nå er å sørge for trygghet. Folk skal være sikre på at vi har et solid forsvar og god beredskap. Vi foreslår derfor ekstrabevilgninger for å møte den nye situasjonen og behovet for en forsterket sivil og militær beredskap. Nå inviterer vi resten av partiene til et bredt forlik for å trygge Norge, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.