Havobservatoriet LoVe i Nord-Norge har gitt viktige data til et stort EU-prosjekt som kartlegger støy i havet. FFI er bidragsyter. Anlegget har også gitt støy i mediene, etter at en del av det undersjøiske utstyret forsvant på uforklarlig vis i fjor høst.

sjefsforsker Lars Alf Ødegaard ved FFI

– Kabelbruddet i LoVe i fjor førte til at forskningsformidlingen kom i skyggen, konstaterer sjefsforsker Lars Alf Ødegaard ved FFI. (Foto: FFI).

I begynnelsen av november 2021 fortalte Dagens Næringsliv at over fire kilometer av sjøkabelen til LoVe var borte. «Et norsk overvåkningssystem er lammet», het det i artikkelen. Det ble spekulert i at en russisk ubåt sto bak. Eventuelt skyldtes hendelsen havstrømmer, en tråler, en stor hval eller en kjempeblekksprut.

Mye av utstyret ble funnet igjen kort tid etter. Trålerteorien ser ut til å ha mest for seg. I løpet av sommeren skal LoVe være i drift igjen (se faktaboks).

Dette er LoVe

  • LoVe står for Lofoten/Vesterålen. Havobservatoriet overvåker permanent et stort område, hvor data strømmes til land i sanntid. Systemet består av sju undervannsnoder med en rekke sensorer, blant annet kameraer, ekkolodd og hydrofoner. Systemet måler for eksempel trykk, temperatur og saltinnhold.
  • Ved å synkronisere alle sensorene kan forskerne få et helhetlig bilde av havmiljøet. Kabelen og ledige tilkoblingspunkter gjør det også mulig å teste ut ny undervannsteknologi
  • Ingen noder er operative våren 2022, på grunn av bruddet på fiber- og strømkabelen året før. Planen er å få flest mulig av nodene klare til bruk igjen i løpet av sommeren.
  • Arbeidet med LoVe startet i 2016. Havforskningsinstituttet har prosjektansvaret. Partnere er FFI, NORCE, UiB, UiT, NERSC, SINTEF digital, Norges Fiskarlag og Equinor.
  • FFI bidrar med ekspertise på undervannsakustikk og undervannskommunikasjon, og deltar også for å ivareta Forsvarets interesser.
  • Hydrofondata fra LoVe frigis av FFI etter tre uker. I løpet av disse tre ukene har instituttet mulighet til å fjerne eventuelle opptak som er sensitive for Forsvaret.

Mer informasjon om Lofoten-Vesterålen Ocean Observatory.

Sivilt formål

Uansett handler LoVe (en forkortelse for Lofoten/Vesterålen) om sivil forskning. Observatoriet overvåker kontinuerlig et stort havområde, fra bunnen og opp.

Grunnen til at FFI har vært involvert er at instituttet i mange år har vært langt framme på området undervannsakustikk. Samtidig har saken et forsvarsaspekt: Dataene fra hydrofonene på havbunnen sjekkes av FFI før de distribueres videre.

– Dette handler ikke om å oppdage fremmede ubåter, forklarer sjefsforsker Lars Alf Ødegaard ved FFIs avdeling for sensor- og overvåkingssystemer.

– LoVe-hydrofonene er ikke et egnet verktøy til det. De brukes til helt andre ting enn å detektere og overvåke undervannsbåter. Verken FFI eller andre i Forsvaret bruker LoVe til slike formål. Men i dataene som samles inn med en hydrofon kan det likevel være ørsmå spor etter en ubåt. Det avhenger av at været er godt, avstanden kort og en vet hva en ser etter. For å beskytte informasjon om Forsvarets egne fartøy fjerner vi derfor data der slik sensitiv informasjon kan finnes. Hvis det har vært en øvelse med norske eller allierte skip i nærheten legger vi heller ikke ut data fra perioden fartøyene har vært der, sier Ødegaard.

Seks mil med kabel måtte til for å koble sammen LoVe. Sju undervannsnoder er blitt plassert på kontinentalsokkelen utenfor Vesterålen. (Foto: Havforskningsinstituttet/LoVe).

På mystisk vis ble sjøkabelen til LoVe flyttet høsten 2021. Sannsynligvis er en trål årsaken. Bildet viser den gjenfunne kabelen. (Foto: Havforskningsinstituttet/LoVe).
Kameraene på nodene følger med på livet i havet. En trådløs node befinner seg på hele 2500 meters dyp. (Foto: Havforskningsinstituttet/LoVe).
Nodene gir også bilder fra de spesielle korallrevene utenfor Lofoten og Vesterålen (Foto: Havforskningsinstituttet/LoVe).
Hver sensorplattform i LoVe har blant annet ekkolodd som måler biologisk aktivitet, målere som registrerer hvordan vannmassene beveger seg, salt- og temperaturmålere, kamerasystem for bunnobservasjoner og undervannsmikrofoner. (Foto Havforskningsinstituttet).
Via Bø i Vesterålen samler LoVe kontinuerlig bilder og data fra nodene på havbunnen (Foto: Havforskningsinstituttet/LoVe).

Budskapet druknet

LoVe-instrumentene samler data om hele havmiljøet, inkludert akustisk bakgrunnsstøy som kan ha innflytelse på livet her.

FFI bruker materialet til å se på statistisk variasjon i bakgrunnsstøyen, fra kilder som vær og skipstrafikk. Dette har i sin tur noe å si for både livet i havet og bruken av sonar.

– Kabelbruddet har ført til at det vi vil fortelle om selve forskningen vår bokstavelig talt har druknet, konstaterer Ødegaard.

Mye bråk i havet

Ett av de store forskningsprosjektene der LoVe har bidratt heter Jomopans. EU-prosjektets fulle navn er Joint Monitoring Programme for Ambient Noise in the North Sea.

Prosjektet omfattet de åtte landene som omgir Nordsjøbassenget. Elleve partnere har deltatt. I prosjektet både måles og modelleres støy.

– Det er mye bråk under havoverflaten, forteller forsker Petter H. Kvadsheim ved FFI.

– Målet med Jomopans er å lage et slags støyvarsel. Et varsel som miljømyndighetene så kan bruke til å lage målrettede tiltak der hvor det er for mye støy, eller der hvor man har sårbare leveområder. Slike tiltak kan være flytting av skipsleder, eller å begrense aktivitet i visse områder og perioder.

Menneskeskapt leven kan komme fra skipsfart, seismikk for å lete etter olje og gass, pæling for å bygge installasjoner på havbunnen og militær aktivitet som sonarbruk og detonasjoner.

– Lyd forplanter seg bedre gjennom vann enn lys. Derfor er mange marine arter helt avhengig av lyd for å kunne kommunisere, navigere og finne mat. Samtidig blir det mer bråk i havet. Industriell utvikling og økt shipping gjør at nivået av støy vil fortsette å stige, sier Kvadsheim.

– Bekymringen er hvordan alt dette vil påvirke marint liv.