Foto: Helene Sofie Thorkildsen / Forsvaret

Endringer i den sikkerhetspolitiske virkeligheten de siste årene har gjort det nødvendig å oppdatere scenariogrunnlaget for Forsvaret.

Forsvarets utvikling skjer over lange tidsspenn og under dyp usikkerhet. En sentral side av FFIs arbeid går ut på å gi forskningsbaserte råd til hvordan denne utviklingen bør gjennomføres.

Før arbeidet med neste Langtidsplan for Forsvaret (LTP) har det derfor vært nødvendig å bygge et nytt scenariogrunnlag som bedre fanger opp bredden i de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står overfor.

I en ny artikkel forklarer sjefsforsker ved FFIs forskningsprogram innen asymmetrisk krigføring, Iver Johansen, arbeidet med en oppdatert scenarioportefølje for analyser av Forsvarets framtidige struktur.

Last ned hele artikkelen “Hva trenger vi scenarioer til og hvilke scenarioer trenger vi”.

– Scenarioer er viktige når vi skal legge planer for fremtiden. Siden vi ikke kan vite sikkert hva fremtiden bringer – den er usikker – bidrar scenarioene til å håndtere denne usikkerheten. Nytten av scenarioer er at vi kan analysere hva konsekvensene av ulike handlingsvalg vi gjør i dag vil bli, dersom det ene eller andre scenarioet skulle materialisere seg i fremtiden, forklarer Johansen.

Hva er et scenario?

Et scenario kan enkelt og greit defineres som en beskrivelse av en fremtidig situasjon eller hendelse.

Det er ikke noe vesentlig poeng at et scenario nødvendigvis skal ligge så nær virkelige hendelser som mulig, eller at det skal forutsi framtidig utvikling. Dette er noe vi uansett ikke kan; til det er den virkeligheten vi søker å modellere alt for kompleks.

Tvert om – hensikten med scenarioer er å beskrive et utfallsrom, og så i neste runde analysere hvordan ulike handlingsvalg påvirker evnen til å håndtere utfordringer innenfor dette utfallsrommet. Ved å styrke evnen til å håndtere ulike utfordringer kan vi så i neste runde svekke sannsynligheten for at de faktisk oppstår.

Fordelen med å bruke scenarioer er at man står friere til å beskrive situasjoner som ikke nødvendigvis trenger å være veldig sannsynlige.

Samtidig er det noen viktige krav som må tilfredsstilles. Scenarioet må ikke bryte med grunnleggende logikk eller hva som er empirisk mulig (eller rimelig) – det må være konsistent. Og scenarioet må inneholde informasjon som er nyttig for formålet med det – det må være relevant.

Nye sikkerhetspolitiske utfordringer

Hva vi oppfatter som sikkerhetspolitiske utfordringer har utviklet seg betydelig siden 2007.

– Det første er at forholdet mellom i Russland og det vestlige sikkerhetsfellesskapet i økende grad defineres i militære termer. Ut over dette er det særlig tre endringer som vil få betydning for Forsvaret. For det første, en økende sammensmelting av militære og ikke-militære virkemidler; for det andre, en tendens til at internasjonale konflikter spiller seg ut i gråsonen mellom krig og fred, og for det tredje, et svakere skille mellom ytre og indre sikkerhet, sier Johansen.

Endringene fører til at Forsvaret i større grad må forholde seg til utfordringer hvor hensikten er å gjøre det vanskelig å utforme effektive mottiltak, hvor det blir mulig å føre «krig» uten åpne kamphandlinger og med metoder og virkemidler som ikke uten videre legitimerer tradisjonelle militære motmidler.

En forutsetning for flere av scenarioene har vært at den atlantiske forsvarsalliansen er splittet mellom de landene som primært ser på Russland som en trussel, og de landene – spesielt i Sør-Europa – som ser utfordringene i Middelhavsregionen og Nord-Afrika som de viktigste truslene. En annen at USA i økende grad tvinges til å prioritere sine interesser i Asia og Stillehavsregionen.

– Krigen i Ukraina påvirker nå på kort sikt dette. På det første punktet ser vi allerede at den russiske krigføringen bidrar til å tømre alliansen sammen. På det andre punktet er konklusjonene mer uklare, men hendelsene så langt tyder på at Europa og Nato fortsatt tillegges avgjørende vekt i de amerikanske sikkerhetspolitiske kalkylene, forklarer Johansen.

Ni sikkerhetsutfordringer

I arbeidet har forskerne bygget en ny analysemodell for å danne seg et oppdatert bilde av sikkerhetsutfordringene Norge står overfor. Basert på de fire parameterne aktørmålmetode og middel har forskerne definert ni nye sikkerhetsutfordringer, kalt scenarioklasser.

  • Strategisk overfall
  • Begrenset angrep
  • Ukonvensjonell krigføring
  • Tvangsdiplomati
  • Militær posisjonering
  • Terrorangrep
  • Påvirkningsoperasjoner
  • Økonomisk maktbruk
  • Økonomisk posisjonering

Disse ni scenarioklassene blir grundig gjennomgått i Johansens artikkel og det er disse som nå bygges inn i de oppdaterte scenarioene. Analysen gjort ved FFI viser at endringene i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser i hovedsak går i to retninger.

–For det første representerer de nye scenarioklassene en større differensiering av det militære utfordringsbildet. Utviklingen i dette bildet er i stor grad en funksjon av Russlands ambisjoner om å oppnå politisk og militær dominans utenfor landets grenser. Opptrappingen av krigen i Ukraina demonstrerer dette på en dramatisk måte, men åpner samtidig et enormt utfallsrom det vil ta tid å se konturene av og trekke de scenariomessige konsekvensene fra.

–For det andre representerer analysen en utvidelse av grunnlaget for scenarioklassene til saksområder som ikke er militære per se, men hvor ressurser som i utgangspunktet ikke er militære, utnyttes for sikkerhetspolitiske formål. Her er det særlig utfordringer innenfor det kognitive domenet (Påvirkningsoperasjoner) og innenfor det økonomiske domenet (Økonomisk maktbruk og Økonomisk posisjonering) som er sentrale.

Med utgangspunkt i scenarioklassene vil forskerne ved FFI nå utarbeide et antall konkrete scenarioer som vil bli brukt for å analysere krav til Forsvarets fremtidige struktur. Dette er altså krav Forsvaret i fremtiden må tilfredsstille for at det skal kunne løse sine oppgaver.

FFI-RAPPORT 2022Scenarioklasser for forsvarsplanlegging – revisjon av FFIs scenariogrunnlagIver Johansen

Les mer

Last ned