Fra venstre: Morten Tangnes, André Bregård, Line Walen og Frode Nakkim.

Tirsdag ble det arrangert et frokostmøte om bærekraftig farma i regi av Dagens Medisin.

Representanter fra fire internasjonale selskaper holdt presentasjoner hvor man drøftet sine respektive organisasjoners tiltak for å gjøre produksjonen av legemidler grønnere, og helsetjenestens rolle som aktør når det kommer til globale utslipp av klimagasser. Selskapene var representert av André Bregård fra Novo Nordisk Norge, Morten Tangnes fra Biogen, Line Walen fra AstraZeneca og Frode Nakkim fra Bayer.

Helsetjenesten står for 4,5 % av globale utslipp

Det var stor enighet blant de oppmøtte om at man står foran en felles utfordring. Den medisinske industrien spiller en viktig rolle i det globale utslippsforløpet og disse utslippene er stort sett knyttet til produksjon. Om lag 4,5 % av de totale utslippene globalt kommer fra helsetjenesten.

 – Det ønsker vi å arbeide aktivt for å redusere, sa Line Walen i AstraZeneca. – Vi forsøker å unngå karbon ved å bruke andre former for energi og å kompensere ved å investere i gode prosjekter, fortsatte hun.

Også André Bregård, sjef i Novo Nordisk Norge, har store ambisjoner om en mer bærekraftig utvikling for selskapet. Hovedutfordringen når det kommer til å redusere klimaavtrykket til Novo-Nordisk er relatert til avfall som følge av injeksjonspenner som brukes når man setter insulin. Her har man klart å skape nye og innovative produkter som smart-penner, som lar brukere av medisinen redusere antall injeksjonspenner fra 100 til 2 per år. – Injeksjonspenner er vanskelige å resirkulere og kan kun gjøres av fabrikker med spesifikk kompetanse, derfor vil disse nye pennene spare enorme mengder plastavfall, sa Bregård under møtet. Novo Nordisk har 34 millioner brukere av sine diabetesprodukter globalt.

Små og store tiltak

Blant tiltakene som gjøres for å redusere fotavtrykkene var det også eksempler internt i bedriftene for å lette på den individuelle medarbeiders klimaregnskap. Biogen står blant annet for et initiativ som støtter hver enkelt ansatt med 200 amerikanske dollar (ca. 1780 norske kroner), dersom man kan kvittere for at man har en strømleverandør som leverer fornybar energi. Selskapet betaler også ut et beløp for å dekke deler av utgiften knyttet til et engangskjøp av bærekraftige produkter. På den måten tilrettelegger selskapet for at det skal bli enklere for sine ansatte å velge produkter med lavere avtrykk, da disse ofte har en dyrere prislapp. Globalt sett er Biogen også rangert som nummer én blant biotekselskaper på Dow Jones Sustainability Index fem år på rad.

– Det er ikke småtterier. Det er snakk om store industrilokaler og svært ressurskrevende forskning og kravene som stilles er veldig høye, så dette er viktig for Biogen sin strategi, sa Tangnes.

Morten Tangnes i Biogen.

AstraZeneca på sin side arbeider med å bli karbonnøytrale innen 2025. Selskapet har siden 2019 halvert antall interne flyreiser, samt jobber aktivt med å sørge for at ansatte som er avhengig av bil får elektrifisert sine kjøretøy.

– Vi stilte også strenge miljøkrav da vi så etter nye kontorlokaler her i Oslo, sa Walen. -Vi har astma- og kolsprodukter, og dermed er miljøkvalitet viktig for oss. Blant annet har vi som mål å plante 50 millioner trær innen 2025 som et tiltak for bedre luftkvalitet. Innen 2040 skal vi bli karbonnegative, og vi har investert 1 milliard dollar for å klare dette, sa hun.  

Line Walen i AstraZeneca.

Økonomiske resultater og bærekraft går hånd i hånd. Vi måler vårt klimaavtrykk like rigid som vi måler økonomiske resultater,

Frode Nakkim, Bayer.

Frode Nakkim var tydelig på at Bayer tar klimaendringene på alvor.

-Godt bærekraftsarbeid er knyttet til selskapets kjernevirksomhet. En større, eldre og sykere befolkning krever mer og bedre medisinsk behandling. Vi har en jobb å gjøre, sa Nakkim i sin presentasjon.

Frode Nakkim i Bayer.

Konkrete tiltak fra Bayer inkluderte innovative måter å oppbevare den radioaktive kreftmedisinen Xofigo. Ved å skape en fornybar plastbeholder har selskapet redusert et årlig forbruk av 46 tonn med bly, som ikke lenger blir til avfall. Dette har også hatt en kritisk effekt på vekten av medisinen som er avhengig av å distribueres gjennom luftfart, ettersom det aktive virkestoffet radium 223 har en halveringstid på knappe 11,4 dager.

-Økonomiske resultater og bærekraft går hånd i hånd. Vi måler vårt klimaavtrykk like rigid som vi måler økonomiske resultater, sa Nakkim.

Bærekraft mer enn bare miljø

Det ble også diskutert ytterlige konsekvenser av klimakrisen, samt nyanserte aspekter av hvordan bedriftene skal bidra til en mer balansert og rettferdig verden.

-Bærekraft omhandler miljø, men også likestilling og tilgang på livsviktige medisiner og utdanning. Diversity og equity er essensielt i forhold til forskningen vi gjør, og påvirker derfor i siste ende pasientene, sa Tangnes i Biogen.

Eksempler på tiltak fra bedriftene inkluderer å sørge for økt tilgang på prevensjon i deler av verden med lav inntekt og dårlig infrastruktur.

-Som en del av en bærekraftig fremtid må man sørge for økt tilgang på medisiner, utdanning og prevensjon i middel til lav-inntektsland. Vi i Bayer har som mål å gi 100 millioner kvinner tilgang på moderne prevensjon innen 2030. Det er en fundamental menneskerett at kvinner selv skal få velge når og om de skal bli gravide, og slik er det ikke i dag. Det er det vi ønsker å oppnå med det programmet her, sa Nakkim i Bayer.

Bayer har også et program som jobber med et fordelingsprinsipp når det kommer til priser på medisiner.

– Fair and equitable pricing er et program som jobber med at land hvor myndigheter og enkeltpersoner ikke har råd til relevant medisinsk behandling, så vil vi prissette slik at det blir tilgjengelig for dem. Å selge medisiner til sterkt reduserte priser til land med svakere økonomier vil være mye enklere om rike land som Norge er villige til å betale ekstra for å dekke risikoen knyttet til forskning og utvikling av nye medisiner. Det handler om rettferdig og bærekraftig prising av legemidler. Da må myndighetene se dette i et globalt solidarisk perspektiv, sa Nakkim.