Studiedeltaker Trygve Håvard Skaaland passes godt på av helsepersonell når han får vaksinen. Her med overlege Anne Ma Dyrhol-Riise, prosjektleder for studien, og lege Kristian Tonby.
Trygve Håvard Skaaland er i trygge hender hos studiesykepleier Linda Gail Skeie

IT-arkitekt Trygve Håvard Skaaland er blant dem som har meldt seg frivillig til å teste ut sikkerhet og effekt ved vaksinene. Han var en av de første i Norge som fikk T-cellevaksinen i armen, og har nå fått de to dosene han skal ha.

– Jeg var ikke i tvil om at jeg skulle melde meg frivillig til å delta i denne kliniske studien. Jeg kjente ikke til Vaccibody, eller Nykode, fra før, men jeg stoler på vitenskapen. Dessuten er kona mi infeksjonslege her på Ullevål, og har jobbet tett på mange koronapasienter, sier Skaaland til LMI.

Trenger frivillige i Oslo og Bergen

Som kjent finnes det allerede gode COVID-19-vaksiner på markedet. Men stadig nye varianter av COVID-19-viruset gjør at det også vil bli behov for å utvikle andre vaksiner enn de som eksisterer i dag. De to vaksinene som utvikles av det norske biotekselskapet Nykode er en antistoffvaksine og en T-cellevaksine. Begge inngår i samme studie, som kjøres ved Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssykehus. I studien undersøkes sikkerhet og immunrespons til vaksinene.

I november 2021 fikk første friske frivillige antistoffvaksinen , og nå trengs flere friske frivillige til å delta i studien. Noen vil få antistoffvaksinen, mens noen vil få T-cellevaksinen. Medisinsk sjef i Nykode, Siri Torhaug, forklarer forskjellen.

MEDISINSK SJEF: Siri Torhaug

DNA-plasmid-vaksiner

– Begge er DNA-plasmid-vaksiner, i likhet med de andre vaksinene vi utvikler innen kreft. En viktig egenskap med vaksinene er den målstyrende enheten. Den fungerer som en adresselapp som sørger for riktig mottaker i immunsystemet. Det som skiller de to COVID-19-vaksinekandidatene er den delen av viruset som gjenkjennes av immunforsvaret. Den første vaksinekandidaten- antistoffvaksinen – er en såkalt RBD-vaksine som er rettet mot delen av spike proteinet på SARS-CoV-2 viruset som binder seg til cellene i kroppen. Denne vaksinen setter i gang en primær antistoff-respons og antistoffene er med på å nøytralisere viruset hvis det kommer inn i kroppen. Den andre vaksinekandidaten – T-cellevaksinen – er designet for å gjenkjenne spike- proteinet, men også andre deler av SARS-CoV-2 viruset. Denne vaksinekandidaten vil til forskjell fra den første kandidaten generere T-celler som kan ødelegge virus-infiserte celler i kroppen, sier Torhaug.

Les ogsåEn norsk koronavaksine i sikte?

Får tett oppfølging

Man må sette av litt tid hvis man skal delta, for man må komme til Infeksjonsmedisinsk poliklinikk til sammen 10 ganger på ett år. Skaaland er på sin sjuende visitt når LMI får snakke med ham, og han er fornøyd med at selve vaksinen også er nymotens: den settes med trykk gjennom huden i stedet for nål.

– Det gjorde ikke det grann vondt.

For å teste sikkerhet og effekt av vaksinen trenger Nykode og utprøverne ved Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssykehus flere friske frivillige. Du kan delta i studien hvis du er mellom 18-60 år, ikke har underliggende sykdom eller står på faste medisiner (unntaket er p-piller og hormonpreparater). Du kan ha fått enten 2 eller 3 doser med de godkjente mRNA COVID-19 vaksinene.

Mye helsepersonell som vil delta

Anne Ma Dyrhol-Riise er seksjonsoverlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, nasjonal prosjektleder for studien og dermed ansvarlig for oppfølgingen av Trygve Håvard og flere av de andre studiedeltakerne. Hun forteller at mange har meldt seg til å bli med i studien, og mange av dem er helsepersonell.

OVERLEGE OG PROSJEKTLEDER: Anne Ma Dyrhol-Riise ønsker frivillige studiedeltakere velkommen til Infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål.

– Studien startet i november i fjor og vi er godt i gang med rekrutteringen. Så langt har vi ikke sett noen alvorlige bivirkninger. Det eneste deltakerne har merket, er ømhet på stedet der vaksinen settes. Jeg syns det er en utrolig spennende studie å få være med på, og vi har lagt en del av vår egen forskning til side for å kunne være med på dette. Jeg har fulgt Vaccibody, eller Nykode som de nå heter, fra starten og syns de gjør et spennende arbeid. Her ved avdelingen har vi vist før at vi er gode på å gjøre kliniske studier, og at vi kan gjøre det selv om vi er midt i en pandemi – med alle uforutsette ting som oppstår når både smittebildet, viruset og vaksinasjonsstatusen endrer seg hele tiden. Det er imidlertid første gang vi er med på en studie med Nykode, og første gang vi er med på en industristudie på denne måten. Vi har mest erfaring med kliniske studier av pasienter med HIV, tuberkulose, hepatitt og sepsis. Nå har vi tatt med oss erfaringene derfra til også jobbe med Covid-19, sier Dyrhol-Riise.

– Hva kan de frivillige vente seg?

– De blir nøye vurdert og undersøkt, med både blodprøver og andre undersøkelser, for å sikre at man fyller kriteriene for å delta i studien. Når man har kommet gjennom nåløyet kalles man inn til 10 besøk hos oss. Første gang får en grundig undersøkelse og samtale før første vaksinedose settes. Deretter kommer man hit en gang i uka i to uker, før man får en 2. dose vaksine den tredje uka. Så følger tre ukentlige kontroller, og deretter kontroll etter 3 måneder, 6 måneder og ett år, forklarer overlegen. Man vil økonomisk kompenseres noe for å delta i studien, sier overlegen.  

Ønsker du å delta, enten i Oslo eller Bergen? Ta kontakt med seksjonsoverlege Anne Ma Dyrhol-Riise ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS, via studiesykepleier Linda Gail Skeie, e-post: liskei@ous-hf.no eller overlege Camilla Tøndel ved Klinisk forskningspost, Forskning- og utviklingsavdelingen ved Haukeland på studiekoordinators epostadresse kfpv@helse-bergen.no.

Les mer om studien på oslo-universitetssykehus.no: Utvikling av DNA-vaksiner mot nye varianter av koronavirus

Fra Vaccibody til Nykode

– Dere har byttet navn siden sist, fra Vaccibody til Nykode – hvorfor det?

– Vi har byttet navn til Nykode Therapeutics for å gjenspeile den spennende utviklingen og markere en ny fase av vekst og utvikling. Det nye navnet med logo og farger er en del av en ny identitet for selskapet gjennom vekst og transformasjon, samarbeid, internasjonalisering og fremtidige ambisjoner. Nykode oversettes som «ny kode», og spiller på potensialet til teknologien vår for å generere nye koder, i tråd med vår visjon om å være et ledende immunterapi-plattformselskap som bryter ned grensene av konvensjonell medikamentdesign for å låse opp fremtidens medisin. Selskapets nye navn er inspirert av dets norske røtter og koblinger til plattformens modularitet, sier Torhaug.

Vaccibody ble startet av forsker og gründer Agnete Fredriksen i 2007, og holder til i Forskningsparken i Oslo. De utvikler egentlig kreftvaksiner, og er blitt et av Norges ledende biotekselskaper. I oktober 2020 gikk de på børsen. Da var de 20 ansatte. Nå er de over 100. Selskapet byttet navn til Nykode Therapeutics i november 2021.