Det sa leder av LMIs Pasientkontaktutvalg, Margaret Brusletto, etter møtet som ble arrangert 9. februar. Teamene var bivirkninger, livskvalitet og brukermedvirkning.

Opptak av møtet.

Onsdag 9. februar arrangerte pasientutvalget et digitalt møte om pasientsamarbeid. Blant foredragsholderne var representanter fra Statens Legemiddelverk (SLV), Roche, Psoriasis og Eksemforbundet, Blodkreftforeningen, Beslutningsforum og LMI.

Diskusjon om bivirkninger

I første del av seminaret ble betydningen av begrepet «bivirkning» konkretisert gjennom foredrag som omhandlet tematikk som bivirkningsovervåkning, hvordan bivirkninger defineres og tydeliggjøring av forholdet mellom nytte og risiko i prosessen.

Morten Mevåg fra Roche forklarte hvordan et medisinsk selskap jobber med bivirkninger. Gjennom prosesser som legemiddelovervåkning, hvor legemiddelet blir fulgt gjennom hele livssyklusen fra kliniske studier og så lenge det er tilgjengelig på markedet, følges utviklingen nøye.

Gjennom bivirkningsmeldingen, hvor pasienter selv kan melde bivirkninger etter bruk av et gitt legemiddel, samles det store mengder med data, både lokalt og globalt. Ved å vurdere denne typen data på en helhetlig måte kan legemiddelprodusentene trekke beslutninger på om det er sammenhenger mellom bivirkninger og legemidler.

–  Desto bedre data som er tilgjengelig, jo tydeligere blir bildet på hvordan et gitt legemiddel fungerer. Og dess sikrere blir vi i vår bedømming av hvor risikofylt et legemiddel er for pasienten. Når legemiddelet til slutt blir allment tilgjengelig på det Norske markedet har man allerede et godt bilde av hvor trygt det er, sa Mevåg.

Videre presiserte Mevåg viktigheten av tydelig kommunikasjon i arbeidet med bivirkninger.

–  I en verden med overflod av informasjon og hvor helsepersonell har alt for liten tid er det viktig å kommunisere med intensjon når det kommer til risiko – altså de aller viktigste budskapene som kan påvirke folkehelsen kommuniseres raskt, slik at man forhindrer nye tilfeller av at pasienter lider av alvorlige bivirkninger, eller om hvordan eventuelle bivirkninger skal behandles for at omfanget skal reduseres. Mangel på kunnskap om hva som kan skje i forbindelse med bruk av et nytt legemiddel er også en utrygghet, så det vi ønsker å være med på, er å omsette informasjon på en god måte til pasienten, sa Mevåg.

Livskvalitet vurderes ulikt  

I løpet av møtet fikk man drøftet begrepet livskvalitet i en filosofisk kontekst, men også mer spesifikt innenfor rammene for helserelatert livskvalitet. Dette ble i første omgang diskutert av Olav Ljøsne fra blodkreftforeningen.

–  Hva er det pasienten tenker når det gjelder livskvalitet? Det aller viktigste er å bli frisk og å håndtere usikkerhet. Informasjon og kontakt med likesinnede spiller en viktig rolle. Det med livskvalitet er veldig individuelt – Det er det individuelle behovet som skaper god livskvalitet, å kunne være i arbeid, samt det å kunne håndtere et hjem, som er viktige elementer i livet, konstaterte Ljøsne.

Seniorrådgiver i LMI, Hege Edvardsen, fortsatte samtalen om livskvalitet, og snakket i sitt foredrag om temaet sett fra industriens perspektiv.

Seiorrådgiver i LMI, Hege Edvardsen.

–  Det er personlig forskjell på hva som er god livskvalitet, men man ser også at det kan være store forskjeller fra en pasientgruppe til en annen på hvilke elementer som er viktigst for dem i forhold til livskvalitet i sykdomssituasjonen. Tidligere var det klinikere som ga råd i den kliniske fasen under utviklingen av nye legemidler, mens pasientgrupper ble inkludert på et mer overordnet plan, og gjerne senere i prosessen. I nyere tid har vi i industrien blitt flinkere til å iverksette dialog med pasientgrupper tidligere i prosessen, helt fra preklinisk fase og gjennom hele utviklingsforløpet. Det sagt er dette klart et område hvor vi må jobbe for å bli enda bedre. I tillegg jobber man med å utvikle strategier for pasientrapporterte utfallsmål (PRO), og hvilke aspekter som vil være sentrale å inkludere for den spesifikke pasientgruppen når man kjører kliniske studier. Disse innspillene gis videre til kliniske rådgivergrupper allerede helt fra start, sa Edvardsen. Det som er viktig å være klar over er at mye av dette arbeidet gjennomføres på internasjonalt nivå men vi har også som næring nasjonalt fokus på bli bedre på å inkludere pasientstemmen og pasientperspektivet.

På samme måte som man jobber med legemiddelovervåkning i hele livssyklusen til et legemiddel, jobber industrien med å få innspill og innsyn fra pasientsiden gjennom hele utviklingsforløpet. På den måten arbeides det med å ivareta pasientstemmen under utviklingen av nye legemidler.

Avslutningsvis holdt Knut Georg Hartviksen, Brukerrepresentant i beslutningsforum, et foredrag om brukermedvirkning i nye metoder, og forklarte de forskjellige prosessene som jobbes med i systemet.

–  Jeg representerer alle pasienter, uavhengig av sykdom og funksjonsnivå, kjønn, geografi og etnisk tilhørighet. Jeg har observatørstatus i møtene og følger saksbehandlingsprosessen i beslutningsforum for nye metoder, slik at disse blir gjort på en ryddig og transparent måte. Videre meldes det eventuelt fra til sekretærer i beslutningsforum om det er noe å utsette på saksbehandlingen, slik at sakene blir behandlet på en likeverdig måte. I tillegg kan vi formidle eventuelle innspill vi har fra pasientgrupper som vi mottar i henhold til prosessen i nye metoder, sa Hartviksen.

Viktig plattform for dialog

–  Helhetlig sett var møtet en viktig plattform for dialog hvor det var samforståelse om viktigheten av å følge opp diskusjonen rundt bivirkninger, pasientens opplevelser, helserelatert livskvalitet og brukemedvirkning på tvers av aktørbildet, sa Hege Edvardsen i LMI.

Margaret Brusletto, leder i utvalget for Pasientkontakt var også fornøyd:

–  ­­Utvalget for Pasientkontakt er veldig fornøyde med webinaret. Det er tydelig at informasjon om temaene vi hadde, bivirkninger, livskvalitet og brukermedvirkning er viktige områder, spesielt for Pasientforeninger. Det er vår prioritet å sikre at pasienter blir hørt, engasjert og istandsatt til å være en likeverdig partner i arbeidet med rask og bred tilgang til nye innovasjoner. Vi håper å kunne gjennomføre noe lignende til høsten, men da ansikt til ansikt, sa Brusletto.