Foto: Forsvaret/Kristian Kapelrud

De kriminelle utnytter ny teknologi for alt den er verdt. Det samme må politi, PST og påtalemyndighet gjøre, fastslår en ny FFI-rapport. Forskerne gir åtte tydelige råd.

I kriminelle miljøer er de raske med å utnytte ny teknologi og mulighetene den gir. Ifølge Interpol er det mer innovasjon på lovens side som vil avgjøre om politi- og påtaletjenestene beholder sin posisjon overfor de kriminelle.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag å beskrive betydningen teknologiutviklingen kan ha for lovens håndhevere. Nå er rapporten klar. Forskere fra Politihøgskolen og Politidirektoratet har også deltatt.

FFI-RAPPORT 2021Teknologiutviklingens betydning for politiet, PST og Den høyere påtalemyndighetKarina Barnholt Klepper, Bjørn Møller Greve, Steffen Ousdal, Jens Erik Paulsen, Mats Rjaanes, Martin Strand, Line ThorsbergLes merLast ned

Her kan du laste ned et firesiders utvidet sammendrag av rapporten.

Problemene vokser

Hvor stort er problemet? Riksadvokaten la ikke fingrene imellom i sin årsrapport for 2020: «Den organiserte, skjulte kriminaliteten synes å utvikle seg i takt med den teknologiske utviklingen i samfunnet, og synes å bli stadig mer kompleks, vanskeligere å oppdage og mer utfordrende å etterforske.

Vi registrerer også at den kriminalitet som begås på internett ved hjelp av kryptert kommunikasjon og kryptert valuta utfordrer politiets metoder innen kompetanse, kapasitet og teknologi», het det der.

For lite innovasjon

Sellevåg.jpg
Forskningsleder Stig Rune Sellevåg

Et poeng for forskerne er at politi- og påtaletjenestene tenker for lite helhet. Den nye FFI-rapporten sier at teknologi ikke blir oppfattet som en integrert del av framtidas politi- og påtaletjenester. Snarere sees løsningene som noe de kan anskaffe for å oppnå en kortsiktig effektivisering.

– Derfor er det lite rom for å utforske og utvikle nye løsninger, sier forskningsleder Stig Rune Sellevåg ved FFI, og fortsetter:

– Teknologien som kommer til tjenestene er oftere resultat av enkeltsatsninger og ildsjeler enn hva det ideelt bør være: en satsing på tvers av sektorer og fag. Forskerne savner de kreative innovasjonsmiljøene i etatene.

Her er rådene

De åtte rådene i rapporten er omfattende. I kortform lyder de slik:

  • Styrke Justis- og beredskapsdepartementets strategiske forsknings-, utviklings- og innovasjonsstyring, med særlig vekt på teknologi.
  • Øke kunnskaps- og erfaringsdeling mellom enhetene.
  • Få til mer samarbeid innad i tjenestene og utad mot andre aktører, nasjonale og internasjonale.
  • Videreutvikle og styrke den teknologiske kunnskapen og kompetansen, både i rekruttering i alle ledd i politi- og påtaletjenestene og i samarbeid med både nasjonale og internasjonale aktører.
  • Arbeide systematisk med og styrke forskning og utvikling, på tvers av sektorene og etatene og i bredere samarbeid med andre.
  • Styrke innovasjon gjennom et system for hurtig vurdering, eksperimentering og innføring av ny teknologi.
  • Sikre at teknologiutviklingen i politi- og påtaletjenestene skjer på en måte som ivaretar tillit og har legitimitet i befolkningen.
  • Etablere en tilpasningsdyktig, digital grunnmur som basis for alle deler av politi- og påtaletjenestene.

Hver har sin teig

I dag drifter hvert enkelt politidistrikt sin IT-infrastruktur, sin sikring og sine tjenester. Dette er lite hensiktsmessig i et kostnadsperspektiv. Det fører også til problemer knyttet til flyten av og tilgangen på informasjon. Det påvirker samhandlingen mellom de ulike delene av politi- og påtaletjenestene og andre offentlige aktører.

Rapporten påpeker at noe likevel er i ferd med å skje: Politiets IKT-tjeneste (PIT) arbeider med å utvikle en teknologisk grunnmur for hele politietaten. Der sørger PIT for en felles infrastruktur.

En ny, digital grunnmur

Metaforen «grunnmur» bør kanskje utvides, sier forskerne.

– For å holde tritt med endringene i samfunnet og med en voksende mengde informasjon er det nødvendig med teknologisk omdanning som både er helhetlig og langsiktig, står det i rapporten.

Forskerne peker mot at det bør etableres en felles digital grunnmur, der teknologikompetansen økes og FoU- og innovasjonsmiljøer i politi- og påtaletjenestene styrkes. Det kan øke omstillingsevnen å få større kompetanse og forståelse for teknologi i alle ledd. Slik kan det utvikles en mer fleksibel organisasjon for politi og påtalemyndighet.

Forskerne etterlyser mer utveksling og mer samhandling. Hvis brukerne deltar tidligere og i større grad, vil det føre til bedre sluttprodukter og løsninger. Det vil øke innovasjonstakten, og minske risikoen for mislykkede løsningsforsøk langt ute i løpet.

– I tillegg vil integreringen av slike miljøer og arenaer bidra til større teknologiforståelse og en mer fleksibel organisasjonskultur, sier Sellevåg.

Kriminelle tar ingen hensyn

På ett punkt har kriminelle et helt annet perspektiv på bruken av teknologi enn politi og lovgivere: De tar ikke hensyn til andre mennesker enn seg selv.

­– Teknologien må ikke brukes på en slik måte at den føles invaderende eller fører til forskjellsbehandling. Den må ikke gi urettferdige eller uriktige konklusjoner, eller fjerne alt rom for skjønn. Hovedoppgaven til politi- og påtaletjenestene er å opprettholde det samfunnet vi lever i, et samfunn vi i all hovedsak oppfatter som trygt, sier Stig Rune Sellevåg.

– Når politi- og påtaletjenestene opptre i takt med resten av samfunnet og i tråd med mandatet sitt gir det troverdighet og tillit i befolkningen, avslutter forskningslederen.