I Vest-Afrika har pandemien ført til matkrise. Flere må nå klare seg med bare et måltid om dagen.

Pandemien har ført til økt fattigdom og tapt skolegang, og flere må ta til takke med færre måltider om dagen.

Hva gjør en fattig familie, i en fattig landsby, når en stor krise rammer landet, og en hel verden stopper opp? Godt organiserte grupper og lokalsamfunn har vært viktig hjelp, viser ny rapport fra Strømmestiftelsen. For flertallet av dem som er med i Strømmestiftelsens prosjekter har pandemien ført til stort tap av inntekt. Det fører igjen til færre måltider om dagen og salg av eiendeler. Barn mister utdanning, og vold i hjemmet har økt. 

Matkrise
– Pandemien har utløst en global mat-, økonomi- og utdanningskrise. Det er de harde fakta, men det er også fakta og kunnskap vi trenger for å se hva som har fungert bra og hva vi kan gjøre for å være bedre rustet mot nye kriser, sier Ole Morten Stavland, fagansvarlig for programovervåkning, evaluering og læring i Strømmestiftelsen. 

  • 70 % mistet inntekten da covid inntraff
  • 57 % i Niger spiste kun ett måltid om dagen
  • 25 % solgte viktige og verdifulle eiendeler.

– Pandemien har utløst en global mat-, økonomi- og utdanningskrise.
Ole Morten Stavland, Strømmestiftelsen

Langvarige konsekvenser
Gjennom intervjuer og spørreundersøkelser har vi kartlagt hvordan familier, barn, kvinner og ungdom har blitt rammet av COVID-19. Resultatet kommer frem i en ny rapport som lanseres i desember.  
– Flere rapporter fra FN, Verdensbanken og andre aktører har bekreftet pandemiens negative konsekvenser for de fattigste landene. Vår rapport viser hvordan mennesker helt nede på lokalt nivå rammes – og hva de gjør for å overleve, sier Stavland.  
Rapporten illustrerer også de langvarige konsekvensene pandemien har for utdanning. 

I Uganda, hvor skolene fortsatt er stengt for mange, meldes det at ett av fem barn mest sannsynlig ikke kommer tilbake til skolen.  

Å bygge motstandsdyktighet 
Rapporten har spesielt sett på hva som gjør at noen lokalsamfunn eller grupper klarer seg bedre enn andre gjennom krisen.   
De som har klart seg best, har hatt tilgang til matproduksjon​, oppsparte midler, lån eller andre ressurser. Å bo i et område hvor lokalsamfunnet er godt organisert eller å ha tilhørighet i grupper som jobber sammen, har hatt positiv effekt flere steder. 

– Tilbud som spare- og lånegrupper og livsmestringskurs har bidratt til både kunnskap og samhold. Dette har påvirket lokalsamfunnet. For eksempel da ungdommer i vårt livsmestringskurs i Nepal, Sjef i eget liv – Samvad, fikk stanset 24 barneekteskap i to landsbyer våren 2021, forteller Stavland.